Statens kunstnerstipend

Stipend er i hovedsak for kunstnere som bor og arbeider i Norge

Kunstnere som i hovedsak bor og arbeider i Norge kan få stipend fra Statens kunstnerstipend. 

Det kan gjøres unntak fra kravet om at du i hovedsak må bo og arbeide i Norge dersom den kunstneriske virksomheten din har innvirkning på kunst- og kulturlivet i Norge. Kunstnerskapet ditt kan ha innvirkning på norsk kunst- og kulturliv hvis du gjennom ditt kunstneriske arbeid har særlige tilknytningspunkt til Norge eller norsk kunst- og kulturliv. Kunstnerskapet skal ha betydning for kunstfeltet.

Stipend er for yrkesaktive kunstnere

Du må være en yrkesaktiv kunstner for å motta stipend. Du blir regnet som yrkesaktiv kunstner dersom du har det aktuelle kunstområdet som profesjonelt virke. Hva som utgjør å ha kunst som profesjonelt virke kan variere mellom kunstfeltene, men innebærer arbeid med skaping eller utøving av kunst med yrkesmessig formål. Uttrykket «profesjonell» peker også på at kunstneren har kompetanse, enten basert på utdanning eller på dokumentert praksis. Normalt vil profesjonell yrkesaktivitet innebære inntekt fra arbeidet. 

Begrensninger ved utdannelse og jobb

Du kan ikke få stipend dersom du tar utdanning som tilsvarer mer enn 15 studiepoeng per semester.

Du kan ikke få stipend dersom du har ansettelsesforhold som samlet overstiger 50 prosent stilling i løpet av av det kalenderåret du får stipend. Dette gjelder for arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre nyetablerte kunstnere, stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere. 

Du kan være ansatt i stilling over 50 prosent og motta diversestipend og etableringsstipend for unge kunstnere. Å være ansatt i «stilling» betyr alle typer ansettelsesforhold, også midlertidige og kortvarige stillinger. Frilansarbeid eller andre kortvarige oppdragsavtaler regnes ikke som «stilling».

At stillingen ikke kan overstige 50 prosent stilling samlet for kalenderåret, betyr at den gjennomsnittlige stillingsprosenten for hele det året du mottar stipend, ikke kan være over 50 prosent. Dersom du ved starten av året har en stilling som overstiger 50 prosent, må stillingen reduseres slik at den samlede arbeidsbelastningen i ansettelsesforhold for hele kalenderåret ikke overstiger 50 prosent. 

Formålet med regelen er at du skal ha minst 50 prosent ledig arbeidstid det året du mottar stipend, slik at du kan bruke stipendet til å utvikle kunstnerskapet ditt.

Kombinasjon av ulike stipend

Du kan ikke motta mer enn ett stipend av typen arbeidsstipend, arbeidsstipend for nyetablerte kunstnere, stipend for etablerte kunstnere eller stipend for seniorkunstnere samtidig. Mottar du et av disse stipendene, kan du likevel motta diversestipend eller etableringsstipend for unge kunstnere i tillegg.

Mottakere av statsstipend kan ikke motta stipend fra Statens kunstnerstipend. 

Du kan søke om dette stipendet hvis du er en yrkesaktiv kunstner. Du blir regnet som yrkesaktiv kunstner dersom du har det aktuelle kunstområdet som profesjonelt virke. Hva som utgjør å ha kunst som profesjonelt virke kan variere mellom kunstfeltene, men innebærer arbeid med skaping eller utøving av kunst med yrkesmessig formål. Uttrykket «profesjonell» peker også på at kunstneren har kompetanse, enten basert på utdanning eller på dokumentert praksis. Normalt vil profesjonell yrkesaktivitet innebære inntekt fra arbeidet. 

Du kan bruke stipendet til å arbeide som kunstner og videreutvikle kunstnerskapet ditt. Stipendet tildeles fra ett til fem år. Du velger selv hvor mange år du søker stipend for, og begrunner dette i søknaden. Du kan bli tildelt stipend for færre år enn du søker om.  

Stipendet utbetales månedlig som arbeidsinntekt. Det blir betalt arbeidsgiveravgift til folketrygden, og det trekkes skatt av stipendbeløpet før utbetaling. Størrelsen på stipendbeløpet justeres hvert år i statsbudsjettet. I 2026 er stipendbeløpet for hele året 342 193 kroner.

Du kan søke om dette stipendet hvis du er en yrkesaktiv kunstner i en etableringsfase. Du blir regnet som yrkesaktiv kunstner dersom du har det aktuelle kunstområdet som profesjonelt virke. Hva som utgjør å ha kunst som profesjonelt virke kan variere mellom kunstfeltene, men innebærer arbeid med skaping eller utøving av kunst med yrkesmessig formål. Uttrykket «profesjonell» peker også på at kunstneren har kompetanse, enten basert på utdanning eller på dokumentert praksis. Normalt vil profesjonell yrkesaktivitet innebære inntekt fra arbeidet. 

Etableringsfasen er en tidsavgrenset periode på tre til fem år fra det tidspunktet du starter som yrkesaktiv kunstner. I denne fasen vil du utvikle og konsolidere ditt kunstneriske uttrykk, bygge et profesjonelt nettverk og etablere strukturer for å kunne utøve og videreføre en bærekraftig kunstnerisk virksomhet. Perioden er preget av å bygge en selvstendig praksis, etablere seg i kunstmarkedet, og søke anerkjennelse i det profesjonelle kunstfeltet. Etableringsfasen er over når du har oppnådd et stabilt nivå av kunstnerisk aktivitet, faglig selvstendighet, og en etablert posisjon og/eller kontinuitet i ditt felt. Du anses å være tidlig i en etableringsfase de to første årene av etableringsperioden.

Du kan bruke stipendet til å arbeide som kunstner og videreutvikle kunstnerskapet ditt. Stipendet tildeles fra ett til tre år. Du velger selv hvor mange år du søker stipend for, og begrunner dette i søknaden. Du kan bli tildelt stipend for færre år enn du søker om.  

Dersom du har hatt en pause fra det kunstneriske arbeidet og skal reetablere deg innenfor samme kunstfelt, vil det ikke bli regnet som en etableringsfase. Dersom du skal etablere deg i et helt nytt kunstfelt, vil det bli regnet som en ny etableringsfase. 

Stipendet utbetales månedlig som arbeidsinntekt, og det trekkes skatt av stipendbeløpet før utbetaling. Størrelsen på stipendbeløpet justeres hvert år i statsbudsjettet. I 2026 er stipendbeløpet for hele året 342 193 kroner.

Du kan søke om dette stipendet hvis du er en yrkesaktiv kunstner under 60 år, som har hatt kunstnerisk aktivitet som profesjonelt virke i mer enn fem år. Du blir regnet som yrkesaktiv kunstner dersom du har det aktuelle kunstområdet som profesjonelt virke. Hva som utgjør å ha kunst som profesjonelt virke kan variere mellom kunstfeltene, men innebærer arbeid med skaping eller utøving av kunst med yrkesmessig formål. Uttrykket «profesjonell» peker også på at kunstneren har kompetanse, enten basert på utdanning eller på dokumentert praksis. Normalt vil profesjonell yrkesaktivitet innebære inntekt fra arbeidet. 

Du kan bruke stipendet til å arbeide som kunstner og videreutvikle kunstnerskapet ditt. Stipendet retter seg mot kunstnere som har hatt et langvarig virke som kunstner.

Stipendet tildeles for ti år, og utbetales månedlig som arbeidsinntekt. Det trekkes skatt av stipendbeløpet før utbetaling. Størrelsen på stipendbeløpet justeres hvert år i statsbudsjettet. I 2026 er stipendbeløpet for hele året 342 193 kroner.

Du kan søke om dette stipendet hvis du er en yrkesaktiv kunstner over 60 år som har hatt kunstnerisk aktivitet som profesjonelt virke i mer enn fem år. Du blir regnet som yrkesaktiv kunstner dersom du har det aktuelle kunstområdet som profesjonelt virke. Hva som utgjør å ha kunst som profesjonelt virke kan variere mellom kunstfeltene, men innebærer arbeid med skaping eller utøving av kunst med yrkesmessig formål. Uttrykket «profesjonell» peker også på at kunstneren har kompetanse, enten basert på utdanning eller på dokumentert praksis. Normalt vil profesjonell yrkesaktivitet innebære inntekt fra arbeidet. 

Du kan søke fra og med det året du fyller 60 år. Du kan motta stipendet fram til du fyller 70 år. 

Du kan bruke stipendet til å videreutvikle kunstnerskapet ditt og arbeide som kunstner. Stipendet retter seg mot kunstnere som har hatt et langvarig virke som kunstner.

Stipendet utbetales månedlig som arbeidsinntekt, og det trekkes skatt av stipendbeløpet før utbetaling. Størrelsen på stipendbeløpet justeres hvert år i statsbudsjettet. I 2026 er stipendbeløpet for hele året 342 193 kroner.

Du kan søke om dette stipendet hvis du er en yrkesaktiv kunstner. Du blir regnet som yrkesaktiv kunstner dersom du har det aktuelle kunstområdet som profesjonelt virke. Hva som utgjør å ha kunst som profesjonelt virke kan variere mellom kunstfeltene, men innebærer arbeid med skaping eller utøving av kunst med yrkesmessig formål. Uttrykket «profesjonell» peker også på at kunstneren har kompetanse, enten basert på utdanning eller på dokumentert praksis. Normalt vil profesjonell yrkesaktivitet innebære inntekt fra arbeidet. 

Du kan bruke stipendet til å dekke konkrete kostnader knyttet til din kunstneriske virksomhet, Stipendet skal dekke utgifter til innkjøp av utstyr, reisekostnader, utgifter til kurs, leiekostnader og kjøp av tjenester. Kostnadene må være nyttige og relevante for kunstnerskapet og dine kunstneriske planer, og rimelig priset. Det betyr at søknadbeløpet må være realistisk for de kostnadene du søker stipend for. Dersom kostnadene er rimelig priset, og du får stipend, vil du motta det beløpet du søker om. Dersom søknadsbeløpet ikke fremstår realistisk og proposjonalt med kostnadene stipendet skal dekke, kan stipendet bli avkortet.

Du må kunne dokumentere kostnadene. Stipendet kan ikke gå til å dekke egen arbeidstid. Det betyr at dersom du får diversestipend eller etableringsstipend for unge kunstnere, må du kunne legge frem en økonomisk oversikt over hvordan stipendet er brukt i etterkant. Du trenger ikke legge ved kvitteringer når du leverer rapport, men du må på forespørsel kunne legge frem kvitteringer og bilag som viser at stipendet er brukt i samsvar med vedtaket og rapporten. Ta derfor vare på disse når du bruker stipendet.

Du kan få inntil 100 000 kroner i diversestipend. Stipendet utbetales som et engangsbeløp. Det trekkes ikke skatt av beløpet, men stipendet er oppgavepliktig til skattemyndighetene.

Du kan søke om dette stipendet hvis du er en kunstner under 35 år som er tidlig i en etableringsfase. Du er tidlig i en etableringsfase de to første årene fra det tidspunktet du starter som yrkesaktiv kunstner. 

Du blir regnet som yrkesaktiv kunstner dersom du har det aktuelle kunstområdet som profesjonelt virke. Hva som utgjør å ha kunst som profesjonelt virke kan variere mellom kunstfeltene, men innebærer arbeid med skaping eller utøving av kunst med yrkesmessig formål. Uttrykket «profesjonell» peker også på at kunstneren har kompetanse, enten basert på utdanning eller på dokumentert praksis. Normalt vil profesjonell yrkesaktivitet innebære inntekt fra arbeidet. 

Etableringsfasen er en tidsavgrenset periode på tre til fem år fra det tidspunktet du starter som yrkesaktiv kunstner. I denne fasen vil du utvikle og konsolidere ditt kunstneriske uttrykk, bygge et profesjonelt nettverk og etablere strukturer for å kunne utøve og videreføre en bærekraftig kunstnerisk virksomhet. Perioden er preget av å bygge en selvstendig praksis, etablere seg i kunstmarkedet, og søke anerkjennelse i det profesjonelle kunstfeltet. Etableringsfasen er over når du har oppnådd et stabilt nivå av kunstnerisk aktivitet, faglig selvstendighet, og en etablert posisjon og/eller kontinuitet i ditt felt. Du anses å være tidlig i en etableringsfase de to første årene av etableringsperioden.

Du kan bare få etableringsstipend for unge kunstnere én gang. 

Du kan bruke stipendet til å dekke konkrete kostnader knyttet til etableringsfasen. Stipendet skal dekke utgifter til innkjøp av utstyr, reisekostnader, utgifter til kurs, leiekostnader og kjøp av tjenester. Kostnadene må være nyttige og relevante for å komme i gang med kunstnerkarrieren, og rimelig priset.

Du må kunne dokumentere kostnadene. Stipendet kan ikke gå til å dekke egen arbeidstid.

Etableringsstipendet retter seg mot kunstnere som er nyutdannede, eller på andre måter helt i starten av karrieren. Aktivitet under studietiden, som eksamensoppgaver, kan vektlegges i vurderingen av kunstnerisk aktivitet og kvalitet i søknaden, dersom utdanningen er relevant for kunstnerskapet.  For kunstnere som ikke har utdanning, vil kunstnerisk aktivitet og kvalitet bli vurdert som ellers.

Du kan få inntil 100 000 kroner i etableringsstipend for unge kunstnere. Stipendet utbetales som et engangsbeløp. Det trekkes ikke skatt av beløpet, men stipendet er oppgavepliktig til skattemyndighetene.

Barne- og ungdomslitterære forfattere

Yrkesaktive forfattere av skjønnlitteratur for barn og ungdom. Gruppen inkluderer også forfattere av tegneserier og sjangerhybrider med bærende skjønnlitterære virkemidler.

Dramatikere

Yrkesaktive manusforfattere og dramatikere innen scene, film og serier. Gruppen inkluderer også forfattere som skriver for podkast og radio, og for andre audiovisuelle produksjoner som for eksempel spill.

Faglitterære forfattere og oversettere

Yrkesaktive forfattere og oversettere av sakprosa for barn, ungdom og voksne. Med sakprosa menes prosa skrevet i en essayistisk, fortellende, resonnerende, opplysende eller argumenterende form.

Skjønnlitterære forfattere

Yrkesaktive forfattere av skjønnlitteratur for voksne. Gruppen inkluderer også forfattere av skjønnlitterære essayer, grafiske noveller og tegneserier, samt gjendiktninger av lyrikk.

Skjønnlitterære oversettere

Yrkesaktive oversettere av skjønnlitteratur for barn, ungdom og voksne. Gruppen inkluderer også oversettere av skjønnlitterære essayer, samt grafiske noveller og tegneserier.

Billedkunstnere

Yrkesaktive kunstnere som, i tillegg til de tradisjonelle billedkunstteknikkene maleri, tegning, grafikk, skulptur og tekstil, arbeider innen nye medier, tidsbasert kunst og performance, installasjon, relasjonelle og sosiale uttrykk. Gruppen inkluderer også kunstnere som arbeider flermedialt, så lenge de hovedsakelig arbeider innenfor fagfeltet billedkunst.

Fotografer

Yrkesaktive fotografer og kunstnere som hovedsakelig arbeider med fotografi og kamerabasert kunst.

Kunsthåndverkere

Yrkesaktive kunsthåndverkere som arbeider med teknikker og materialer innenfor fagområdene keramikk, metall, tekstil, glass, tre, smykker, vevnad og andre gjenstandsbaserte tradisjoner. Gruppen inkluderer også kunsthåndverkere som arbeider tverrmedialt eller med materialer som ikke tradisjonelt hører til kunsthåndverket, så lenge praksisen har tydelig forankring i håndverksfaglige metoder og materialutforskning.

Dansekunstnere

Yrkesaktive skapende og utøvende kunstnere innen dans og koreografi. Gruppen omfatter alle stilarter og sjangre innen dans og koreografi.

Dramatikere

Yrkesaktive manusforfattere og dramatikere innen scene, film og serier. Gruppen inkluderer også forfattere som skriver for podkast og radio, og for andre audiovisuelle produksjoner som for eksempel spill.

Sceneinstruktører

Yrkesaktive sceneinstruktører som arbeider med den kunstneriske iscenesettelsen av teater, opera og andre sceniske uttrykk. Dette omfatter blant annet regi, konseptutvikling, tolkning av tekst, og samarbeid med utøvere og andre kunstneriske fagfunksjoner.

Scenografer og kostymedesignere

Yrkesaktive skapende kunstnere som arbeider visuelt og audiovisuelt for scene og film, som scenografer og kostymedesignere. Gruppen inkluderer også lys-, lyd-, video- og maskedesignere og designere for figurteater, samt andre teatermedarbeidere som arbeider kunstnerisk.

Skuespillere og dukkespillere

Yrkesaktive skuespillere og dukkespillere som arbeider utøvende, skapende og medskapende innen scene og film. Gruppen inkluderer skuespillere som jobber med musikal, revy og andre sceniske uttrykk, samt innen dubbing og andre audiovisuelle uttrykk.

Komponister

Yrkesaktive komponister som arbeider skapende med kunst- og samtidsmusikk. Gruppen inkluderer komponister som arbeider innen alle formater, både tids- og installasjonsbasert, med akustiske, elektroniske eller nybygde instrumenter, og med musikk for både konsert, scene, film, TV og andre audiovisuelle medium, eller flermediale formater.

Populærkomponister

Yrkesaktive komponister som arbeider skapende med musikk eller sangtekster innen populærmusikk, inkludert musikk skrevet for scene, film, TV og andre audiovisuelle medium. Gruppen omfatter låtskrivere, komponister, sangtekstforfattere og produsenter på tvers av sjangre, inkludert jazz og improvisert musikk, med unntak av kunst- og samtidsmusikk.

Musikere, sangere og dirigenter

Yrkesaktive utøvende musikere, sangere og dirigenter. Gruppen omfatter utøvere på tvers av sjangre og praksiser, som har hoveddelen av sitt kunstneriske virke knyttet til framføring, fortolkning, improvisasjon eller musikalsk ledelse. Dersom hovedtyngden i kunstnerskapet ligger i komposisjon, låtskriving, tekstproduksjon eller produsentvirksomhet, bør søknaden rettes mot relevant komponistgruppe.

Filmkunstnere

Yrkesaktive filmkunstnere innen regi, filmfoto, lyd og klipp. Gruppen omfatter filmkunstnere innen fiksjon, dokumentar, hybridfilm, kortfilm, animasjon og kunstfilm.

Dramatikere

Yrkesaktive manusforfattere og dramatikere innen scene, film og serier. Gruppen inkluderer også forfattere som skriver for podkast og radio, og for andre audiovisuelle produksjoner som for eksempel spill.

Skuespillere og dukkespillere

Yrkesaktive skuespillere og dukkespillere som arbeider utøvende, skapende og medskapende innen scene og film. Gruppen inkluderer skuespillere som jobber med musikal, revy og andre sceniske uttrykk, samt innen dubbing og andre audiovisuelle uttrykk.

Scenografer og kostymedesignere

Yrkesaktive skapende kunstnere som arbeider visuelt og audiovisuelt for scene og film, som scenografer og kostymedesignere. Gruppen inkluderer også lys-, lyd-, video- og maskedesignere og designere for figurteater, samt andre teatermedarbeidere som arbeider kunstnerisk.

Folkekunstnere

Yrkesaktive folkekunstnere innen folkedans, folkemusikk, sang, tradisjonshåndverk og husflid, samt andre folkekunstuttrykk.

Kritikere

Yrkesaktive kritikere innen visuell kunst, litteratur, musikk, dans, teater, film og alle andre kunstuttrykk. Gruppen omfatter kritikere som arbeider innen alle format og medier som inngår i den offentlige samtalen om kunst og kultur.

Andre kunstnergrupper

Yrkesaktive kunstnere hvor hovedvekten i kunstnerskapet ligger i det tverrfaglige. Gruppen omfatter også yrkesaktive kunstnere som ikke har sitt kunstnerskap i noen av de øvrige kunstnergruppene.

Søknaden skal leveres gjennom Kulturdirektoratets søknadsportal. 

Søkere som ikke har norsk elektronisk ID (BankID eller MinID) må logge seg inn via en egen side. 

Du kan ikke søke stipend på vegne av en annen kunstner, eller på vegne av en gruppe.

Dette må søknaden inneholde

• Bosted og arbeidssted. Hvis du ikke hovedsakelig bor og arbeider i Norge, må du beskrive hvilken innvirkning ditt kunstneriske virke har på kunst- og kulturlivet i Norge (inntil 800 tegn)
• Kort oppsummering av søknaden (inntil 1000 tegn)
• Beskrivelse av kunstnerskapet (inntil 2000 tegn)
• Kunstneriske planer (inntil 5000 tegn)

Søker du om arbeidsstipend for nyetablerte kunstnere, skal du også kort begrunne hvorfor du mener kunstnerskapet ditt er i en etableringsfase (inntil 500 tegn). 

Søker du om diversestipend, skal følgende også være med i søknaden:

• En kostnadsoversikt med de konkrete kostnadene stipendet skal dekke. Søker du stipend til flere formål, må du oppgi søknadsbeløp for hvert enkelt formål. 
• En nærmere beskrivelse av hvordan de konkrete kostnadene har betydning for den kunstneriske virksomheten din (inntil 1000 tegn)

Søker du om etableringsstipend for unge kunstnere, skal følgende også være med i søknaden:

• En kort begrunnelse for hvorfor du mener kunstnerskapet ditt er tidlig i en etableringsfase (inntil 500 tegn) 
• En kostnadsoversikt med de konkrete kostnadene stipendet skal dekke. Søker du stipend til flere formål, må du oppgi søknadsbeløp for hvert enkelt formål. 
• En nærmere beskrivelse av hvordan de  konkrete kostnadene har betydning for å komme i gang med kunstnerkarrieren (inntil 1000 tegn)
• Dersom du har gjennomført utdanning som er relevant for kunstnerskapet, kan du føre det inn i søknadsskjemaet. Du kan også laste opp vitnemål som dokumenterer utdanningen.

Informasjon om CV

CV er et obligatorisk vedlegg og bør inneholde relevant kunstnerisk utdanning og kurs, produserte verk/verk under produksjon, formidling av verk, salg, oppdrag og lignende. Du kan også ta med annen relevant informasjon relatert til din kunstneriske virksomhet, som for eksempel tidligere mottatte stipend og priser, og annen relevant arbeidserfaring. 

CV-en kan være på inntil to A4-sider. Dersom du har en omfattende CV, bør du lage et utvalg og fremheve høydepunkter, med særlig vekt på de siste årene. 

For noen kunstnergrupper kan du i tillegg til CV legge ved valgfrie vedlegg som dokumenterer den kunstneriske virksomheten din: 

• For kunstnergrupper innen visuell kunst kan du legge ved inntil 5 vedlegg. Tekst og bilder skal til sammen maksimalt være på 14 sider. Video- og lydfiler kan maksimalt være 5 minutter.
• For kunstnergrupper innen scenekunst kan du legge ved inntil 5 vedlegg. Tekst og bilder skal til sammen maksimalt være på 10 sider. Video- og lydfiler kan maksimalt være 10 minutter.
• For kunstnergrupper innen musikk kan du legge ved inntil 5 vedlegg. Video- og lydfiler kan være maksimalt 12 minutter til sammen for populærkomponister, og 20 minutter til sammen for komponister og for musikere, sangere og dirigenter. 
• For kunstnergruppen filmkunstnere kan du legge ved inntil 5 vedlegg. Tekst og bilder skal være på maksimalt 4 sider. Inntil 3 videofiler kan legges til.
• For kunstnergruppene folkekunstnere, kritikere og andre kunstnergrupper kan du legge ved inntil 5 vedlegg. Tekst og bilder skal til sammen maksimalt være 10 sider. Video- og lydfiler kan være maksimalt 10 minutter.

Hvilke formater du skal bruke på de ulike vedleggene, står i søknadsskjemaet.

Bidra til kunnskapsprosjekter          

Med jevne mellomrom gjennomfører Kulturdirektoratet evalueringer og andre kunnskapsprosjekter. Alle søkere kan bli spurt om å delta i spørreundersøkelser eller legge fram relevant dokumentasjon. Kunnskapsprosjektene gir verdifull kunnskap som kan bidra til å gjøre stipendordningene bedre, så vi vil anbefale alle å delta, men det vil være helt frivillig å delta.

Se for øvrig Kulturdirektoratets personvernerklæring for informasjon om hvordan personopplysningene du oppgir gjennom søknadsskjema vil kunne bli brukt av oss.

Søknaden blir først vurdert av en stipendkomite, som er sammensatt av kunstnere med fagkunnskap om det aktuelle kunstområdet. Komitemedlemmene leser og diskuterer søknadene og bruker sin samlede kjennskap til kunstfeltet, kompetanse og kunnskap til å bestemme hvilke søkere de mener skal få stipend. Stipendkomiteen leverer deretter sitt forslag til utvalget for Statens kunstnerstipend, som vurderer innstillingen og gjør vedtaket.

Komitemedlemmene skal bare legge vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet når de vurderer søknader til Statens kunstnerstipend. De kan ikke ta hensyn til andre kriterier enn dette. Stipendene skal gå til de kunstnerne som skaper og utøver den kunsten som har den høyeste kvaliteten. Kvalitetsbegrepet rommer også hensynet til at et mangfold av ulike kunstneriske ytringer skal kunne bli skapt som følge av stipendene.

Ved vurdering av kunstnerisk aktivitet og kvalitet for etableringsstipendet for unge kunstnere, kan aktivitet under studietiden, som eksamensoppgaver, bli lagt vekt på dersom utdanningen er relevant for kunstnerskapet. 

For diversestipend og etableringsstipend for unge kunstnere, skal stipendkomiteene i tillegg til å vurdere kunstnerisk kvalitet og aktivitet, vurdere om, og i hvilken grad, kostnadene stipendet skal dekke, har betydning for den kunstneriske virksomheten, og om kostnadene er rimelig priset. 

Komiteene vurderer søknadene både enkeltvis og i sammenheng med de andre søknadene som er med i samme søknadsrunde. Fordi stipendene tildeles fra en avgrenset pott med midler, innebærer vurdering av kunstnerisk kvalitet at ulike kunstnerskap blir sammenlignet. Komiteene må vurdere hvilke søknader som er best sammenlignet med de andre søknadene til samme frist.

Statens kunstnerstipend mottar langt flere søknader enn det er stipend å dele ut. De fleste komiteene må gjøre harde prioriteringer og foreslå avslag til søkere med høy kunstnerisk aktivitet og kvalitet i sitt arbeid.

Se alle stipendkomiteene her

Når søknaden er ferdig behandlet, får du et vedtaksbrev i søknadsportalen, som sier om du har fått stipend eller avslag. Utvalget for Statens kunstnerstipend vedtar hvem som får stipend i januar hvert år. Vedtakene blir også publisert i vedtakslister på våre nettsider.

Alle parter i forvaltningssaker kan klage på vedtakene som blir gjort. Det vil si at du har rett til å få saken din vurdert på nytt, og argumentere for feil du mener har blitt gjort. Kultur- og likestillingsdepartementet er klageinstans for enkeltvedtakene utvalget for Statens kunstnerstipend gjør etter forskriften om Statens kunstnerstipend. Departementet kan ikke overprøve vedtak gjort av utvalget når det kommer til det kunst- og kulturfaglige skjønnet, jf. forskrift 20. november 1987 nr. 924. 

Det betyr at du ikke kan klage på den kunstfaglige kvalitetsvurderingen og prioriteringen av søknader til Statens kunstnerstipend. Klager som skal behandles, er klager som gjelder blant annet utvalget eller komitéenes saksbehandling, rettsbruk og faktagrunnlag, og påstander om skjønnsfeil, som for eksempel usaklig forskjellsbehandling. I forvaltningsloven kan du lese mer om alle lovbestemmelsene som gjelder for søknadsbehandling og offentlig forvaltning. 

Klager må sendes til utvalget for Statens kunstnerstipend innen tre uker etter at meldingen om vedtaket har kommet fram til søkeren.