Kulturtidsskriftene

Kulturtidskriftene gjør rede for tidsskriftenes betydning for det offentlige ordskiftet og innenfor ulike deler av kunsten og kulturen, og den viser hvordan kulturtidsskriftene som felt er påvirket av utviklingen innenfor både mediebransjen og de ulike kunstfeltene. Boka baserer seg på intervjuer med sentrale aktører, en spørreundersøkelse, tidligere studier og innholdsanalyser av artikler i kulturtidsskrift og aviser.

I følge Bjerke og Halvorsen karakteriseres kulturtidsskriftene av en kombinasjon av bestemte egenskaper. For det første har kulturtidsskriftene en bestemt funksjon: De beskriver tidsånden. For det andre er de preget av en bestemt form: Det personlige essayet. Og for det tredje har kulturtidsskriftene et bestemt formål: De må stå for noe. Kulturtidsskriftene definerer tre typer kulturtidsskrift: samfunnstidsskrift, allmenne kunsttidsskrift og ettfeltstidsskrift. Denne inndelingen danner utgangspunktet for en undersøkelse av hvordan redaksjonene er organisert, hvordan det redaksjonelle arbeidet foregår og hvilke sjangre som er dominerende. Boka undersøker hvilke forskjeller det er mellom tidsskriftene og avisene, og den drøfter hvilken betydning valg av publiseringsplattform – digital eller papir – har for det redaksjonelle arbeidet på den ene siden og for innholdet på den andre. Endelig gir boka en oversikt over økonomiske forhold, og den belyser hvordan økonomien påvirker kulturtidsskriftenes stabilitet, kvalitet og behovet for støtte fra eiere, Kulturrådet og andre kilder.

Kulturrådet gir støtte til kulturtidsskrifter gjennom ulike ordninger. IKulturtidsskriftene gjøres det rede for hvordan støtten forvaltes og fordeles, og for hvordan støtteordningene påvirker tidsskriftfeltet. Avslutningsvis gis det en vurdering av hvordan støtteordningene kan utvikles og forbedres.

Kulturtidsskriftene utgis av Fagbokforlaget i samarbeid med Kulturrådet.