Kunstnerundersøkelsen

Kunstnerundersøkelsen kartlegger norske kunstneres inntekter og arbeidssituasjon. Den har blitt gjennomført med jevne mellomrom siden 1960-tallet og er det viktigste kunnskapsgrunnlaget for norsk kunstnerpolitikk. Resultatene brukes av politikere, forvaltningen og kunstnerorganisasjonene til å forstå og forbedre kunstnernes arbeidsvilkår.

Undersøkelsen kombinerer offentlige registerdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB) med en spørreundersøkelse, og den gir et bredt bilde av kunstnernes situasjon på tvers av kunstområder, inntektsnivå og bakgrunn.

Du er invitert fordi du er registrert som kunstner gjennom ett eller flere av følgende kriterier: du er medlem i en kunstnerorganisasjon, du er innehaver av et enkeltpersonforetak innen kunstnerisk virksomhet, eller du mottar stipend fra Statens kunstnerstipend.

Kunstnerundersøkelsen bruker et bredt kunstnerbegrep. Mange som er med i undersøkelsen, identifiserer seg kanskje ikke umiddelbart som «kunstner», men regnes likevel som del av kunstfeltet i undersøkelsen. Blant dem vi regner som kunstnere er oversettere, kritikere, fotografer, designere, interiørarkitekter, fagbokforfattere, filmarbeidere og spillskapere – og mange andre.

Har du mottatt en invitasjon til undersøkelsen, er du inkludert – og din stemme er like viktig som alle andres.

Nei. Undersøkelsen omfatter både heltidskunstnere, deltidskunstnere og personer som kombinerer kunstnerisk arbeid med andre jobber eller inntektskilder. Nettopp kombinasjonen av ulike typer arbeid og inntekter er viktig kunnskap i undersøkelsen.

Ja. Også perioder med lite aktivitet, avbrudd, omskolering, sykdom, permisjon eller overgang til annet arbeid er viktige å få med for å gi et realistisk bilde av kunstneres arbeids- og inntektsforhold.

Det er helt vanlig. Mange kunstnere kombinerer flere kunstformer og ulike typer arbeid. Undersøkelsen er laget for å fange opp sammensatte og hybride kunstnerkarrierer.

Kontaktinformasjonen er hentet fra kunstnerorganisasjoner, offentlige registre eller andre kilder som brukes for å identifisere personer som inngår i kunstnerpopulasjonen. Opplysningene brukes kun til gjennomføring av undersøkelsen.

Undersøkelsen dekker arbeidssituasjonen din som kunstner: arbeidstid og hvordan den fordeles mellom kunstnerisk, kunstnerisk tilknyttet og annet arbeid; inntekter og inntektskilder; kontraktsformer og tilgang til produksjonslokaler. I tillegg inkluderer undersøkelsen for første gang to nye temaer: Det første er rimelig betaling for kunstnerisk arbeid, der du får spørsmål om forholdet mellom utført arbeid og mottatt honorar. Det andre nye temaet er ytringsfrihet – om dine erfaringer med offentlig deltakelse, opplevd press og ytringsrom.

De fleste opplysningene om inntekter – i tillegg til bakgrunnsopplysninger som blant annet kjønn, alder, bosted og utdanning – samles inn av Statistisk sentralbyrå (SSB) fra offentlige registre.

Nei. Slike inntektsopplysninger hentes direkte fra Statistisk sentralbyrås (SSB) registre og er ikke noe du trenger å oppgi selv. Spørreskjemaet inneholder noen spørsmål om inntekt og fordeling av arbeidstid, men du trenger ikke ha skattemeldingen foran deg – svar ut fra ditt beste anslag.

Spørreundersøkelsen tar typisk 20 minutter å besvare.

Ja, deltakelsen er frivillig. Men jo flere kunstnere som svarer, desto mer representative og pålitelige blir resultatene – for deg og dine kolleger, for organisasjonene og for myndighetene. Vi oppfordrer alle som mottar invitasjon til å ta seg tid til å svare.

Opplysningene dine brukes kun til forskning om kunstneres inntekts- og arbeidssituasjon. Resultatene publiseres bare på aggregert nivå slik at ingen enkeltpersoner vil kunne gjenkjennes.

Undersøkelsen er vurdert av Sikt – kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Behandlingen av personopplysninger skjer med hjemmel i forskning og statistikk i allmennhetens interesse. 

Spørreskjemasvarene kobles med registeropplysninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB), blant annet om inntekt og arbeid. Koblingen gjennomføres av SSB, og forskerne har ikke tilgang til koblingsnøkkelen eller direkte identifiserende opplysninger.

Alle data lagres på en sikker forskningsserver ved Universitetet i Sørøst-Norge. Tilgangen er begrenset til prosjektets medarbeidere, og all dataoverføring er kryptert. 

Ja. Så lenge du kan identifiseres i datamaterialet, har du rett til innsyn (GDPR art. 15), til å be om retting (art. 16) eller sletting (art. 17). Henvendelse rettes til prosjektleder Bård Kleppe ved Telemarksforsking.

Du kan reservere deg mot at registerdata om deg kobles med spørreskjemasvarene. Informasjon om dette og om hvordan du utøver dine rettigheter, finnes i informasjonsskrivet som følger invitasjonen til undersøkelsen.

Nei. Kunstnerorganisasjonene får ikke tilgang til individuelle svar. Resultatene publiseres kun som statistikk og analyser på aggregert nivå.

Rapporten fra Kunstnerundersøkelsen 2025 er planlagt publisert sommeren 2027. Den vil være offentlig tilgjengelig.

Undersøkelsen gjennomføres av Telemarksforsking, og prosjektleder er seniorforsker Bård Kleppe. Oppdragsgivere er Kulturdirektoratet og Kulturrådet i fellesskap.

Ta kontakt med Telemarksforsking: [kleppe@tmforsk.no]

Kunstnerundersøkelsen skal nå ut til kunstnere i hele landet – og den viktigste veien dit går gjennom kunstnerorganisasjonenes egne medlemslister. Uten disse listene vil mange kunstnere aldri motta en invitasjon, og resultatene vil ikke gi et representativt bilde av alle kunstnergrupper. Organisasjonenes bidrag er derfor avgjørende for at undersøkelsen kan oppfylle formålet sitt.

Listene brukes utelukkende til å identifisere kunstnerpopulasjonen, som muliggjør uthenting av opplysninger fra offentlige registre, og til utsending av invitasjon til spørreundersøkelsen. Listene inneholder typisk navn, adresse, e-post, mobilnummer og fødselsdato, gjerne også personnummer. Lister sendes til Folkeregisteret for påføring av fødselsnummer og til Kontaktregisteret for oppdaterte kontaktopplysninger. Etter at rekrutteringen er gjennomført, slettes personnumrene.

Listene sendes kryptert til prosjektet via Unit FileSender. Prosjektleder Bård Kleppe ved Telemarksforsking tar kontakt med den enkelte organisasjon med nærmere informasjon om format og fremgangsmåte.

Undersøkelsen er gjennomgått av Sikt – kunnskapssektorens tjenesteleverandør i en fullstendig personvernkonsekvensvurdering (DPIA). Sikt har konkludert med at behandlingen kan gjennomføres i samsvar med personvernforordningen (GDPR), og at det ikke er behov for forhåndsdrøfting med Datatilsynet.

Alle data lagres på en sikker forskningsserver (detaljer er tilgjengelig for organisasjonene), med kryptert overføring og rollebasert tilgangsstyring. Kobling mellom spørreskjemasvar og registerdata gjennomføres av Statistisk sentralbyrå (SSB), som oppbevarer koblingsnøkkelen. Forskerne i prosjektet har ikke tilgang til koblingsnøkkelen, og de som deltar i undersøkelsen vil ikke kunne identifiseres i publiserte resultater.

Ja! Det er både tillatt og svært ønskelig. Prosjektet oppfordrer organisasjonene til å informere sine medlemmer om undersøkelsen via egne kanaler som nettsider og nyhetsbrev. Telemarksforsking kan bistå og rådgi organisasjoner for å sikre god kommunikasjon med medlemmene. Det kan gjøre at færre blir overrasket når invitasjonen kommer, og det kan bidra til høyere svarprosent. God oppslutning er avgjørende for pålitelige resultater for din kunstnergruppe.

Ta kontakt med prosjektleder Bård Kleppe ved Telemarksforsking [kleppe@tmforsk.no] eller med Haakon Bekeng-Flemmen ved Kulturdirektoratet [haakon.bekeng-flemmen@kulturdirektoratet.no].