Nasjonale kulturbygg

I vurderingane av investeringssøknadene til institusjonane blir desse punkta omtalte:

1. Formål, målgruppe, presentasjon og plan
2. Organisering, økonomi, framdriftsplan og drift
3. Bygg og funksjonalitet i forhold til oppgåvene til institusjonen
4. Samlingsforvaltning; bevaring, sikring
5. Formidling
6. Arealdisponering
7. Universell utforming

Skal du søkje om investeringsmidlar til nasjonale kulturbygg? Sjå sjekklista for bygg-/investeringssøknader nedanfor.

Kulturdirektoratet gjennomfører ei synfaring i samband med vurderinga av nye saker. Unntak kan vere at vi kjenner prosjektet svært godt, at prosjektet er svært avgrensa, eller at planar er lite utvikla. På eit synfaringsmøte vil leiing og prosjektleiar vere til stades. Erfaring viser at det er nyttig om også fylkeskommunen og vertskommunen er representert.

Kven kan søkje?

Kulturdirektoratet vurderer om søknaden tilfredsstiller krava i Retningslinjene frå Kultur- og likestillingsdepartementet:

• Har tiltaket ei nasjonal oppgåve, ein landsomfattande funksjon eller ein viktig landsdelsfunksjon.
• Som hovudregel kan det søkjast om 1/3 statleg finansiering

Prosjektet det blir søkt midlar til

Utgangspunkt, formål, målgruppe, presentasjon og plan

Her blir det kulturfaglege grunnlaget vurdert for søknaden og om prosjektet svarer på eit faktisk behov. Kulturdirektoratet vurderer om intensjonen med prosjektet er klar, og kva prioriteringar som blir gjorde.

• Kva er intensjonen med prosjektet?
• Kva behov svarer prosjektet på?
• Kva er målsetjinga og målgruppa for prosjektet?
• Kva vurderingar ligg til grunn for dimensjonering av prosjektet? Er det vurdert andre alternativ, til dømes ombruk av eksisterande bygningsmasse?
• Korleis vil prosjektet bidra til å skape kulturelle møteplassar der medverknad, aktivitet og digitale tenester står sentralt?
• Blir det fleirbruk planlagt i samarbeid med andre?
• Korleis står prosjektet i forhold til søkjars andre aktivitet og behov?
• Er prosjektet forankra i relevante planar; kommunale, fylkeskommunale og nasjonale?
• Ligg føre det eit forslag til prioritering mellom større prosjekt frå fylkeskommunens/kommunens side?
• Ligg føre det andre investeringsprosjekt frå same institusjon og er desse prioritert innbyrdes?

Organisering, økonomi, framdriftsplan og drift

Her blir organiseringa vurdert av prosjektet med vekt på fordeling av roller og ansvar, budsjettering, finansiering og framtidig drift. Prosjektet må vere godt forankra og planlagt. Kulturdirektoratet vurderer realismen i prosjektet. Av erfaring er forholdet mellom oppstart/løyving og drift eit springande punkt, der ambisiøse mål kan mangle forankring i permanent bemanning og finansiering. Søknaden bør gjere tydeleg den økonomiske forankringa av prosjektet lokalt og regionalt.

• Er søknaden tydeleg på korleis prosjektet skal organiserast
• Kven er eigaren/byggherren for prosjektet/driftsansvarlege på kort og lang sikt?
• Er budsjettet ryddig og kvalitetssikra?
• Kva finansieringsmodell er vald for investeringa? Er det så langt løyvd eller gitt tilsegn om midlar? Er det søkt midlar frå andre finansieringskjelder som ikkje er stadfesta?
• Er framdriftsplanen tydeleg og inndelt i dei ulike fasane av prosjektet, med og utan statleg finansiering?
• Er driftsgrunnlaget til prosjektet realistisk? Korleis blir kostnader berekna til forvaltning, drift og vedlikehald? Kor store driftsinntekter (offentleg driftsstøtte, besøksgrunnlag og andre eigeninntekter, sponsorar med meir) kan ventast?

Bygg og funksjonalitet

Gjennomgang av rom og funksjonsplan. Her blir funksjonsplanen til bygget vurdert opp mot intensjonen med prosjektet og behov som i dag ikkje er dekt.

• På kva måtar blir det planlagt for tilgjengelegheit for ulike brukargrupper, under dette personar med funksjonshindringar?
• Har bygget nødvendig infrastruktur til støtte for oppgåvene som skal løysast?
• Korleis blir spegla miljø- og klimamessige tilpassingar i prosjektet?

Arealdisponering

Virker den generelle arealdisponeringa fornuftig? Er plasseringa av ulike aktivitetar tenkt over (sonar, areal tilsette/publikum, person- og gjenstandsflyt)?

Universell utforming

Normale byggjereglar gjeld. I tillegg til fysisk utforming, blir vurdert om planlagd formidling er tilgjengeleg for alle brukargrupper, under dette publikumsaktivitetar og utstillingsarkitektur.

Særskilt for museum

Samlingsforvaltning, bevaring, sikring

Her blir vurdert (byggje)kvalitetane på prosjektet opp mot bevaring og sikring av samlingane til museet. For magasinbygg vil det bli lagt stor vekt på sikring og oppbevaringsforhold.

• Omtale av eksisterande behov (basert på behovsanalyse, tilstandsvurdering og prioritering i samlinga) og dekningsgrad i prosjektet. Det bør gå tydeleg fram av søknaden kva behov som eventuelt ikkje blir dekte og korleis desse er tenkte løyste.
• Omtale av eventuell sentralisering av samlingane og bruk av eksisterande avdelingsvise magasin.
• Er det eit formidlingsbygg med behov for sikring av utstilte gjenstandar?
• Kva krav til klima og oppbevaringsforhold legg museet til grunn (relativ luftfukt, temperatur, luftforureining, lysforhold og insektsanering) i magasin og utstillingar, og korleis skal krava tilfredsstillast?
• Korleis blir behovet løyst for sentrale funksjonar som konservering, digital dokumentasjon (fotografering, registrering og katalogisering), logistikk og mottak (tilgjengelegheit til samlingane, konserveringstenester, sluser, insektsanering, transport)
• Korleis skal magasinet eller utstillingsarealet innreiast og kva løysingar skal nyttast (HMS, internlogistikk, montre, barrierar, heiser osb.)
• Inngår kostnad til basisutstillingar, tekniske hjelpemiddel, magasininnreiing, universell utforming? Inngår fast og laust inventar?
• Kva krav til sikring i magasin og utstillingar skal innfriast, jf. museets ROS analyse.
• For spesifiserte krav til klima, oppbevaringsforhold og sikring, sjå m.a. Veiledning for ROS-analyse i norske museum og Kulturdirektoratets rettleiing til sikringsplan.

Rettleiing for sikringsplan

Veiledning ROS-analyse

Formidling

Her blir om bygg vurderte og funksjonalitet vil gi gode rammer for formidlingsverksemda, og korleis formidlinga for prosjektet står i relasjon til den andre formidlinga for verksemda.

• Rettar prosjektet seg mot nokon utvalde målgrupper?
• Beskriving av planar for formidling; basisutstillingar, temporære utstillingar, digital formidling og kostnader knytte til dette.
• Er det sett av areal til temporære utstillingar, til dømes utstillingar med særskilde krav til belysning, sikring e.l.
• Kva berekningar ligg til grunn for besøksprognosar og kva for nokre andre aktørar er det gjort samanlikningar med?
• Er turisme, kulturnæring og stadsutvikling perspektiv som er vurderte i prosjektet?