Kulturdirektoratets arbeid med de nasjonale minoritetene

Norges forpliktelser

Grupper med langvarig tilknytning til landet defineres som nasjonale minoriteter. I Norge er dette kvener og norskfinner, jøder, skogfinner, romer og romanifolk/tatere.

Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Minoritetsspråkpakten. Disse konvensjonene gir rammene for Norges arbeid med nasjonale minoriteter.

Europarådets rammekonvensjon

Norge ratifiserte (godkjente og bandt seg til) Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1999. Konvensjonen ble laget for å styrke menneskerettighetsvernet i Europa. 

Da Norge ratifiserte konvensjonen, forpliktet staten seg til å legge til rette for at nasjonale minoriteter kan bevare og utvikle sin egenart, sitt språk og sin kultur.

Hovedprinsippet er at nasjonale minoriteter skal ha likestilling med majoritetsbefolkningen – både på papiret (formelt) og i praksis (reelt). De skal også ha reelle muligheter til å delta i samfunnslivet, både kulturelt, sosialt, økonomisk og politisk. Dette gjelder særlig i saker som direkte angår dem.

Minoritetsspråkpakten

Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk ble vedtatt i 1992. Norge ratifiserte minoritetsspråkpakten i 1993 og den trådte i kraft 1. mars 1998. Nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, kvensk, romanes og romani er definert som minoritetsspråk i Norge, og er dermed beskyttet av minoritetsspråkpakten.

Rapporteringer til Europarådet

Hvert femte år rapporterer landene som har ratifisert rammekonvensjonen og minoritetsspråkpakten til Europarådet hvordan de følger den opp. Dette gjelder for både enkelte artikler i konvensjonen og tidligere anbefalinger fra Europarådet.

Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som har ansvaret for å følge opp Norges forpliktelser overfor Europarådet.

Tilskudd til nasjonale minoriteter (kap. 567 post 70)

Under statsbudsjettets kap. 567 post 70 er det to tilskuddsordninger for nasjonale minoriteter:

Driftstilskudd

Denne tilskuddsordningen skal bidra til å styrke nasjonale minoriteters kultur, språk og egenorganisering ved å gi tilskudd til nasjonale minoriteters organisasjoner.

Les mer om ordningen

Prosjekttilskudd

Denne tilskuddsordningen skal bidra til å styrke nasjonale minoriteters språk, kultur og identitet. Ordningen har et særlig mål om å styrke språk og identitet hos barn og unge.

Les mer om ordningen

Tilskudd til kvensk språk og kvensk og norskfinsk kultur (kap. 567 post 73)

Under statsbudsjettets kap. 567 post 73 er det to tilskuddsordninger for kvensk språk og kvensk og norskfinsk kultur.

De to ordningene er forankret i samme forskrift og har et felles formål: De skal bidra til å revitalisere kvensk språk og til å fremme kvensk og norskfinsk kultur − spesielt kvensk språk og kvensk og norskfinsk identitet hos barn og unge.

Driftstilskudd til kvensk språk og kvensk og norskfinsk kultur

Det kan kun tildeles driftstilskudd til etablering og drift av språk- og kultursentre og kvensk avis og til Norske kveners forbund.

Les mer om ordningen

Prosjekttilskudd til kvensk språk og kvensk og norskfinsk kultur

Alle som oppfyller kravene i formålet, kan søke støtte til denne ordningen.

Les mer om ordningen

Tilskudd til romanifolket/taterne (kap. 567 post 75)

Under statsbudsjettets kap. 567 post 75 er det én tilskuddsordning − den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne. Formålet med denne ordningen er å bidra til å utvikle og synliggjøre romanifolket/taternes kultur, språk og historie.

Les mer om ordningen