Norsk målføresynopsis (1946‐1970)

Dialekter er som en slags kulturell knagg i hverdagslivet vårt. De tradisjonelle dialektene er også en viktig del av lokalhistorien og vår nasjonale historie, og Norsk målføresynopsis (1946‐1970) er en unik dokumentasjon av denne sentrale delen av livet vårt, og er derfor nominert av Språksamlingene ved Universitetetsbiblioteket i Bergen for innlemmelse i Norges dokumentarv.

Norsk målføresynopsis er en samling av talemåls‐/dialektdata, som inneholder opplysninger om lyd‐ og formverket i de norske dialektene. Målføresynopsisen ble i hovedsak nedtegnet i perioden 1946‐1970, og består av 43 håndskrevne protokoller ordnet etter fylke, og så herred. Bindene inneholder systematisk informasjon om dialekttrekk som til sammen gir et komplett bilde av de tradisjonelle norske dialektene fra hele landet. Den beskriver over 1300 forskjellige dialekter, og for hver av disse finnes det omtrent 1800 ord‐ og bøyingsformer.

Norsk målføresynopsis dekker altså hele landet, men gir også svært grundig og detaljert informasjon om hver enkelt dialekt. Slik sett er målføresynopsisen både en nasjonal, regional og lokal dokumentasjon på dialektmangfoldet i landet vårt. Innsamlingsarbeidet ble utført av vitenskapelig ansatte og studenter. Som utgangspunkt for innsamlingen brukte de Storms ordliste (1884). Ordlistens systematiske oppsett av ord‐ og bøyingsformer medførte at dialektene ble kartlagt skjematisk og på en sammenliknbar måte. Norsk målføresynopsis er både et historisk vitnesbyrd på hvordan forskningen ble utført i etterkrigstiden, da tanken om nasjonsbygging og innsamling var høyst aktuell.

Norsk målføresynopsis er også et vitnesbyrd om at det arbeidet som ble gjort gjenspeiler dialektmangfoldet og folks måte å kommunisere på, hundre år tilbake i tid. I dag er Norsk målføresynopsis fortsatt i bruk i redigering av Norsk Ordbok, men også av dialektforskere og ‐studenter. I tillegg til de 43 fysiske protokollene, finnes den også som digital utgave som nå er under ny bearbeiding. Norsk målføresynopsis er en del av arkivet etter Norsk målførearkiv (1936‐1990), et tidligere institutt ved Universitetet i Oslo. I dag er materialet overført til Språksamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen (2016 ‐).