Nominasjonsforslag til UNESCOs lister over levende kulturarv

Grupper, enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner kan nominere sin tradisjon, ferdigheter, praksis og kunnskap til UNESCOs lister. 

Fristen for å sende inn nominasjonsforslag til Kulturdirektoratet er 1. juni 2026. 

En nasjonal nominasjon vil deretter fremmes til UNESCO av Kultur- og likestillingsdepartementet innen 31. mars 2027. Merk at man for multinasjonale nominasjoner må regne med rundt to års forberedelsestid før nominasjonen kan fremmes for UNESCO.  

Neste frist for å sende inn nominasjonsforslag til Kulturdirektoratet er etter planen i 2029, med unntak for multinasjonale nominasjoner som fremmes av en annen statspart. 

Kulturdirektoratet setter en rekke føringer for nominasjonsforslaget: 

• Forslagsstillere må selv ta initiativ til og utarbeide nominasjonsforslaget. 
  Dette kan gjøres i samarbeid med frivillige organisasjoner eller institusjoner (Se Tilleggsinformasjon).  
• Forslagsstiller må sørge for god forankring av arbeidet og prosessen i fellesskap som utøver praksisen samt fellesskap som er omtalt/inkludert i et nominasjonsforslag.  
• Forslagsstillere må selv sørge for at tradisjonen/praksisen/kunnskapen er oppført på nasjonal database over immateriell kulturarv i Norge: www.immateriellkulturarv.no. Oppføringen må være registrert på både norsk/samisk og engelsk.  
• Nominasjonsforslag som mottas etter fristens utløp vil ikke bli behandlet i denne runden. 

• Nominasjonsforslaget skrives i et av UNESCOs elektroniske skjema. Skjemaene oppdateres årlig og er tilgjengelig på engelsk og fransk.
• Forslagsstiller sender nominasjonsforslag (utfylt skjema med obligatoriske vedlegg) til Kulturdirektoratet innen nasjonal frist. Merk at det ikke er nødvendig å sende en ferdigprodusert film, men gjerne råmateriale, bilder og manus.
• Dokumentene sendes per e-post til post@kulturdirektoratet.no.

Nominasjonskriterier- og skjema 

Det er spesifikke kriterier og nominasjonsskjemaer for hver av de tre listene.  

Kriteriene for å bli nominert beskrives henholdsvis i kapittel 1.1, 1.2 og 1.3 av i UNESCOs operasjonelle retningslinjer (PDF).

Vi gjør oppmerksom på at alle kriteriene må være oppfylt for å bli nominert til en liste. 

Nominasjonsskjemaer for de ulike listene finner man her.

Kulturdirektoratet og en oppnevnt fagkomité gjør en faglig vurdering av nominasjonsforslaget.  

Vurderingen gjøres med utgangspunkt i UNESCOs retningslinjer og prioriteringer, samt Norges nasjonale prioriteringer: 

• Urfolk og nasjonale minoriteters immaterielle kulturarv
• Nominasjoner som fremmer metodedeling
• Multinasjonale nominasjoner
• Nominasjoner som viser hvordan tradisjonen/praksisen/kunnskapen er et bidrag til bærekraftig utvikling
• Nominasjoner som har et internasjonalt perspektiv i sitt arbeid
• Nominasjoner som utvider dagens representasjon av Norges innskripsjoner på listene 

Kulturdirektoratet ferdigstiller deretter vurderingen. Dersom Kulturdirektoratet vurderer at nominasjonsforslaget burde fremmes til UNESCO, sendes forslaget til Kultur- og likestillingsdepartementet for endelig beslutning.    

Dersom Kultur- og likestillingsdepartementet beslutter at nominasjonsforslaget skal fremmes for UNESCO, fremmes forslaget som en nasjonal nominasjon innen UNESCOs frist.  

Nominasjoner vurderes ut fra UNESCOs operasjonelle retningslinjer, samt prioriteringer: 

• Multinasjonale nominasjoner
• Nominasjoner som fremmer bærekraft
• Nominasjoner fra statsparter som ikke har innskripsjoner fra forrige år 

En nominasjon som blir fremmet innen UNESCOs frist vil bli behandlet i et komitémøte påfølgende år. 

Tidslinje  

Nasjonal nominasjon:  

• År 0: 
  • Nominasjonsforslag sendes til Kulturdirektoratet for vurdering innen 1. juni år 0.
  • Svar senest 4 uker etter frist.  

Dersom nominasjonsforslaget fremmes for UNESCO:  

• År 0-1: 
  • Bearbeidingsperiode frem til UNESCOs frist. 
• År 1:
  • Nominasjonen sendes fra Kultur- og likestillingsdepartementet til UNESCO innen 31.mars. 
  • Behandling i UNESCO: teknisk vurdering 
• År 2:
  • Behandling i UNESCO: teknisk vurdering av UNESCO og faglig vurdering av et eget utvalg kalt Evaluation Body
  • November/desember: behandling av konvensjonens komite for mulig innskriving på liste. 

Multinasjonal nominasjon fremmet av Norge 

• År 0:
  • Nominasjonsforslag sendes Kulturdirektoratet for vurdering innen nasjonal frist.
  • Svar senest 4 uker etter frist.  

Dersom nominasjonsforslaget fremmes for UNESCO:  

• År 0-2: 
  • Bearbeidingsperiode på rundt 2 år frem til UNESCOs frist. 
• År 2: 
  • Nominasjonen sendes fra Kultur- og likestillingsdepartementet til UNESCO innen 31.mars. 
• År 2-3: 
  • Behandling i UNESCO: teknisk vurdering av UNESCO og faglig vurdering av et eget utvalg kalt Evaluation Body
  • November/desember: behandling av konvensjonens komite for mulig innskriving på liste/fortegnelse. 

Fagkomitéen for immateriell kulturarv 

Kulturdirektoratet har oppnevnt en fagkomité for immateriell kulturarv. Komitéen bistår i vurderingen av nominasjonsforslag. Komitémedlemmene velges for en periode på to år med mulighet for forlengelse i to nye år. Komiteen kan suppleres med nødvendig fagkompetanse for å vurdere konkrete nominasjonsforslag.  

Kulturdirektoratet oppnevner fire personer i komitéen, og Sametinget oppnevner en person. Det er et mål at utøverkompetanse, universitet og høyskolesektor, kultursektor og museumssektor er representert. 

Fagkomitéen består i perioden 2024–2026 av:  

• Marit Stranden, Nasjonalt senter for kultur, helse og omsorg og UNESCO-fasilitator
• Kaisa Maliniemi, Nord-Troms museum 
• Terje Planke, Norsk Folkemuseum 
• Sissel Ann Mikkelsen, Samisk museumslag (Árran Julevsáme guovdásj/Árran lulesamisk senter) 
• Gard Nergaard, folkemusiker og student 

Frivillige organisasjoner i Norge 

Frivillige organisasjoner (Non-Governmental Organisations, NGOs) skal fungere som bindeledd mellom kultur- og utøverfeltet og statspartene. Deres oppgave kan være å identifisere og definere immaterielle kulturuttrykk i Norge, og bidra til å utvikle gode metoder for videreføring av immateriell kulturarv. I nominasjonsprosessen kan NGOene bistå forslagsstillere i å utarbeide forslag.  

UNESCO kan akkreditere (godkjenne) NGOer som samarbeidspart i arbeidet med immateriell kulturarv, nasjonalt og internasjonalt. I Norge er det åtte akkrediterte NGOer prer 2025. Flere av disse organisasjonene har god kjennskap til arbeidet med nominasjoner: 

• Norsk senter for folkemusikk og folkedans
• Norsk håndverksinstitutt 
• Norges Husflidslag
• Forbundet KYSTEN 
• Norsk institutt for bunad og folkedrakt
• Norges Bygdekvinnelag
• Noregs Ungdomslag 
• Norsk Forening for Fartøyvern 

Organisasjoner som ønsker å bli akkreditert må selv søke om dette til UNESCO. Mer informasjon om dette finner du her.

Kulturdirektoratet 

Kultur- og likestillingsdepartementet har delegert ansvaret for oppfølging av konvensjonen til Kulturdirektoratet. Vi gjør oppmerksom på at Kulturdirektoratet ikke gir økonomisk støtte til å utarbeide søknader.  

Innskrevne elementer 

Vi gjør oppmerksom på at tradisjoner, praksiser eller kunnskap som blir innskrevet på UNESCOs lister ikke automatisk får tilgang til utvidet økonomisk støtte. Ønsket er at arbeidet med en nominasjon skal lede til mer kunnskap om arbeid med vern og videreføring av immateriell kulturarv gjennom strategiske diskusjoner og kvalifiserte prioriteringer i framtidig arbeid. 

Konvensjonen står i sin helhet på engelsk og fransk på UNESCOs nettsider.

Konvensjonen er også oversatt til norsk.

En grundig omtale av konvensjonen foreligger på norsk i vedlegget i St.prp. nr. 73 (2005-2006) Om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven.

Artikkel 1 - Konvensjonens formål  

Formålet med denne konvensjonen er:  

1. å verne den immaterielle kulturarven 
2. å sikre respekt for den immaterielle kulturarven til berørte samfunn, grupper og enkeltpersoner 
3. å øke bevisstheten lokalt, nasjonalt og internasjonalt om betydningen av den immaterielle kulturarven, og sørge for gjensidig anerkjennelse av denne 
4. å sørge for internasjonalt samarbeid og bistand 

Artikkel 2 – Definisjoner  

Følgende gjelder for denne konvensjonen:  

1. "immateriell kulturarv” betyr praksis, fremstillinger, uttrykk, kunnskap, ferdigheter – samt tilhørende instrumenter, gjenstander, kulturgjenstander og kulturelle rom – som samfunn, grupper og, i noen tilfeller, enkeltpersoner anerkjenner som en del av sin kulturarv. Denne immaterielle kulturarven, som er overført fra generasjon til generasjon, blir stadig gjenskapt av samfunn og grupper i relasjon til deres miljø, i samspill med naturen og med deres historie og gir dem en følelse av identitet og kontinuitet, noe som fremmer respekt for kulturelt mangfold og menneskelig kreativitet. I forbindelse med denne konvensjonen tas kun i betraktning immateriell kulturarv som er forenlig med de eksisterende internasjonale menneskerettighetsinstrumentene og kravene om gjensidig respekt mellom samfunn, grupper og enkeltpersoner samt en bærekraftig utvikling.  
2.  "immateriell kulturarv" definert i nr.1 kommer blant annet til uttrykk på følgende områder:  
   1.  muntlige tradisjoner og uttrykk, herunder språk som et uttrykksmiddel for immateriell kulturarv 
   2. utøvende kunst  
   3. sosiale skikker, ritualer og høytidsfester 
   4. kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet  
   5. tradisjonelt håndverk 
3. "vern" betyr tiltak for å sikre den immaterielle kulturarvens levedyktighet, herunder det å kartlegge, dokumentere, forske, bevare, verne, fremme, styrke, videreføre, særlig gjennom formell og uformell utdanning, samt gjenopplive de ulike sidene ved denne arven.