Tidsskrift- og kritikkfeltet trenger friske midler
Dette innlegget ble først publisert i Klassekampen 20. mai, som et svar til et innlegg i samme avis 9. mai.
Tidsskriftforeningens styre peker på et reelt og velkjent problem: Det er et misforhold mellom ambisjonene om bedre honorering og de økonomiske rammene for tilskuddsordningen for tidsskrift og kritikk.
Gjennom flere år har Kulturrådet bedt staten om friske midler til tilskuddsordningen tidsskrift og kritikk i sine innspill til statsbudsjettet. Det har vært et av våre prioriterte satsingsområder med konkrete og tallfestede anslag over behovet for friske midler. Likevel har midlene uteblitt.
Ordningen fordeler rundt 30 millioner kroner til 120 – 140 søkere, og den samlede omsøkte summen er om lag tre ganger høyere enn midlene som er tilgjengelige. Ordningen favner både etablerte aktører og tiltak i oppstartsfasen.
Det er, som Tidsskriftforeningen peker på, Kulturrådets ambisjon at aktørene honoreres etter gjeldende minstesatser. Dette kommer til uttrykk i retningslinjer, kontrakter, rapportkrav og utvalgets vurderinger.
Også de nyeste retningslinjene, vedtatt tidligere i år, understreker at bruk av honorarsatser inngår i vurderingen av søknadenes kvalitet, profesjonalitet og bærekraft. I siste vedtaksrunde la utvalget også særlig vekt på redaktørrollen, og noen tidsskrifter fikk derfor et løft for å kunne lønne redaktørene bedre.
Kulturrådet vil fortsette å arbeide for en styrking av ordningen. Det er positivt at også tidsskrift- og kritikkfeltet ønsker dette.
