Når tidsskriftfeltet er presset, må vurderingene være helhetlige

Dette debattinnlegget ble publisert i Klassekampen 16. mai som svar på et innlegg i samme avis 12. mai.

Det stemmer ikke at tidsskriftene kun blir vurdert etter ett enkelt kriterium, kvalitet. I praksis vurderer Kulturrådets faglige utvalg for tidsskrift og kritikk søknader ut fra en helhetsvurdering. I vurderingen legger vi vekt på både overordnede forhold som virksomhetens virke og deltakelse i en bred offentlighet, mer tekniske forhold som eierskap, organisering, markedsføring og finansiering, og konkrete forhold som budsjett. Større søknader skal også legge ved detaljert budsjett, og det skal også legges ved regnskap, som leses grundig sammen med tidsskriftene.

Det er bred enighet om at mange tidsskrifter har en svært stram økonomi, og tilskuddsordningen for tidsskrift og kritikk over tid har vært presset økonomisk.  

Vi tar de økonomiske realitetene i feltet på alvor. Søknadene vi mottar viser at mange tidsskrifter strekker seg langt for å honorere i tråd med minstesatsene. Vi ser også at det er vanskelig å få midlene til å strekke til skribent- og redaktørhonorar, produksjonskostnader, distribusjon, husleie og drift med svært begrensede budsjetter. Dette er ikke ukjent for feltet, og heller ikke for Kulturrådet, eller vårt sekretariat, Kulturdirektoratet.

Det stemmer at kravet om at aktører blir betalt minstesatser ikke har blitt fulgt som et absolutt krav. I praksis har utvalget gjort helhetlige vurderinger, der også økonomiske rammer og tidsskriftenes faktiske situasjon inngår.

Det er nettopp derfor denne praksisen nå tydeliggjøres i de nye retningslinjene. Minstesatsene er ikke lenger et absolutt krav, men inngår i den helhetlige vurderingen. Målet er ikke å svekke honorarnivået, men å gjøre vurderingsgrunnlaget mer transparent og forutsigbart. Vi må også fortsette å jobbe for at kritikere, skribenter og redaktører blir rimelig honorert for deres viktige bidrag til den kritiske offentligheten.