Seks av ti mener det er viktig å bruke offentlige penger på kunst og kultur
61 prosent av befolkningen mener det er svært eller ganske viktig å finansiere kunst og kultur over offentlige budsjetter. Bare 20 prosent mener det er lite viktig.
– Kunst og kultur er viktig i folks liv. Derfor er det både gledelig og inspirerende å se at et klart flertall mener dette er verdt å investere i. Vår jobb er å legge til rette for gode rammer for kulturen, og det skal regjeringen fortsette å gjøre, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
Funnene kommer fra en ny Norsk Monitor, utført av IPSOS, der Kulturdirektoratet for første gang har med egne holdningsspørsmål om kunst og kultur.
Størst enighet om frihet fra politiske føringer
Påstanden som samler den høyeste andelen «helt enig» i undersøkelsen, handler ikke om penger, men om styring. 75 prosent er enige i at kunst- og kulturtilbudet så langt det er mulig skal være fritt for politiske føringer, og 48 prosent er helt enige. Nest høyest ligger påstanden om kulturens samfunnsrolle, der 40 prosent er helt enige.
– Dette viser at det er bred støtte i befolkningen til et grunnleggende prinsipp i norsk kulturpolitikk om at kunst og kultur skal være fri for politisk styring. Kunstfaglige vurderinger må gjøres av fagfolk, og det er positivt å se at dette har så sterk oppslutning i befolkningen, sier Øystein Strand, direktør i Kulturdirektoratet.
Bredere enn den personlige interessen
Oppslutningen om offentlig finansiering er større enn den personlige kulturinteressen. Selv om 56 prosent oppgir at de er meget eller ganske interessert i kunst og kultur, mener 61 prosent at offentlig finansiering er viktig.
– Dette tyder på at mange ser verdien av kunst og kultur for samfunnet, selv om de ikke nødvendigvis bruker kulturtilbudene mye selv, sier Marcus Zackrisson, avdelingsdirektør for Kulturanalyse i Kulturdirektoratet.
Samtidig henger oppslutning og interesse tett sammen. Blant de meget interesserte mener 94 prosent at offentlig støtte er viktig. Blant dem som svarer at de ikke er særlig interessert, faller andelen til 37 prosent.
Samfunnsverdien står sterkt blant folk
Mens 64 prosent opplever kunst- og kulturtilbudet som relevant for dem personlig, mener 81 prosent at kunst og kultur spiller en viktig rolle i det norske samfunnet. Det viser at flere ser verdien av kunst og kultur for samfunnet enn for seg selv.
– Mange hensyn konkurrerer om oppmerksomheten i dag. Derfor er det interessant å se at et så stort flertall fortsatt mener kunst og kultur er viktig for samfunnet. Det sier noe om den brede legitimiteten kunst og kultur har som fellesgode, sier Zackrisson.
| Holdninger til kunst og kultur | Andel enige |
|---|---|
| Påstand | Helt/delvis enig |
| Skal være fritt for politiske føringer | 75 % |
| Spiller en viktig rolle i samfunnet | 81 % |
| Lett tilgjengelig der jeg bor | 71 % |
| Inkluderer et bredt mangfold | 72 % |
| Relevant for meg personlig | 64 % |
| For dyrt for meg | 54 % |
Norsk Monitor 2025/26. Vektet, N = 3 293. «Helt umulig å svare» er inkludert i basen.
Barn og unge og bibliotek prioriteres høyest
Respondentene ble også spurt hvor positive de er til offentlig støtte til sju ulike typer kulturtilbud, målt på en skala fra 1 til 5.
Kulturtilbud for barn og unge skårer klart høyest, med et snitt på 4,7. Deretter følger bibliotekene (4,6) og bevaring av kulturarv (4,4).
Halvparten synes tilbudet er for dyrt
54 prosent mener kulturtilbudet de møter er for dyrt for dem. Opplevelsen henger tett sammen med inntekt: i den laveste inntektsfemdelen mener 62 prosent at tilbudet er for dyrt, mot 39 prosent i den høyeste.
– Norsk Monitor måler hva folk opplever, ikke hva billettene faktisk koster. Men opplevd pris er en velkjent barriere for deltakelse. Vi vil følge denne utviklingen i kommende undersøkelser, sier Zackrisson.
Fakta om undersøkelsen
- Kilde: Ipsos Norsk Monitor 2025/26. Kulturdirektoratet har med egne holdningsspørsmål om kunst og kultur i denne bølgen.
- Utvalg: 3 293 respondenter, representativt for befolkningen 15 år og eldre. Tallene er vektet.
- Feilmargin: ± 1,8 prosentpoeng for andeler nær 50 prosent, justert for at vektingen reduserer effektiv utvalgsstørrelse til 2 940.
- Sammenlikning med 2024: Kulturdirektoratets holdnings- og omdømmeundersøkelse, 1 386 respondenter, feltet i september 2024. Kun spørsmålet om viktigheten av offentlig støtte er direkte sammenliknbart.
- Merk: Holdningsspørsmålene finnes bare i 2025-bølgen av Norsk Monitor. Det finnes derfor ingen tidsserie for disse spørsmålene.
