Kunst og kunstig intelligens

Prosjektleiar: Gabriele de Seta

Prosjektdeltakar: Magnhild Øen Nordahl

Samandrag: Forskingsprosjektet undersøker korleis skulptørar og kunsthandverkarar nyttar KI-baserte verktøy, og korleis desse verktøya påverkar produksjon, konseptuell utvikling og uttrykk: i korte trekk korleis KI er medskapar i skulptur- og kunsthandverksprosessar, og korleis KI bidrar til å forme desse fagfelta. Prosjektet fokuserer på utøvarar som arbeider med digital fabrikasjon, det vil seie maskiner som CNC-fresar og 3D-printerar, som eit steg mellom skjerm og fysiske kunstobjekt. 

Prosjektleiarane Gabriele de Seta og Magnhild Øen Nordahl vil bruke metodar frå sosiologi og kunstnarisk forsking i gjennomføringa av prosjektet som er strukturert i fasane kartlegging, feltarbeid, analyse og formidling.

Prosjektledere: Anne Beate Maurseth og Peter Svare Valeur

Prosjektdeltakere: Jørgen Sejersted og Thomas Slettebø

Sammendrag: Prosjektet belyser estetiske og etiske aspekter ved «det kunstige» i opplysningstiden og romantikken. Denne brytningstiden (1650–1820) utgjør etter forskernes mening både en delvis glemt historisk forutsetning og et fruktbart sammenligningsgrunnlag for mange aktuelle diskusjoner om Kunstig Intelligens (KI). 

Flere av dikotomiene som styrer dagens debatter, slik som det kunstige versus det naturlige, det autentiske versus det kunstlete, menneske versus maskin, er ofte ambivalente og preget av både frykt og fascinasjon. Slik var det også i opplysningstiden og romantikken, og dette ble debattert og kunstnerisk bearbeidet på måter som er relevante for vår tid.

Prosjektleder: Jonna Katariina Vuoskoski

Prosjektdeltaker: Sascha Frühholz

Sammendrag: Prosjektet undersøker hvordan hjernen bearbeider musikk når lytteren tror den er laget av kunstig intelligens, sammenlignet med når lytteren tror den er skapt av et menneske. Forskerne forventer at musikk som antas å være KI-generert, i mindre grad engasjerer hjernens nettverk for empati og sosial forståelse, som spiller en viktig rolle i musikkens emosjonelle påvirkning. Funnene vil gi ny innsikt i betydningen av menneskelig intensjon og uttrykk for vår opplevelse av musikk og kunst.

Prosjektleder: Ståle Stenslie

Prosjektdeltakere: Zane Cerpina, Boris Debackere, Martina Maria Keitsch og Jurij Krpan

Sammendrag: Prosjektet undersøker hvordan kunstig intelligens kan opptre som kunstner. Hvordan utfordrer det vår forståelse av kunstnerskap, originalitet, ansvar, rettigheter og legitimitet?

Prosjektet bygger på Trondheim Elektroniske Kunstsenters (TEKS) forskningsbaserte KI-satsing hvor KI-baserte kunstnere utvikler og produserer faktiske kunstverk. Praksisbaserte eksperimenter kombinert med teoretisk analyse utforsker hvordan kunstfeltet og kulturpolitikken kan møte en framtid der KI får en større, mer selvstendig og normalisert rolle i kunstproduksjonen.  Målet er kunnskap og forslag til nye institusjonelle og kulturpolitiske rammer.

Prosjektleder: Synne Tollerud Bull

Prosjektdeltakere: Eivind Røssaak, Stephanie von Spreter og Susanne Østby Sæther

Sammendrag: Prosjektet undersøker hvordan kunstig intelligens virker inn på kunstneriske arbeidsprosesser. Med utgangspunkt i tre norske og ett internasjonalt samtidskunstverk som spenner fra materialbaserte praksiser til komplekse medieinstallasjoner, analyseres KI på tre nivåer: som praktisk verktøy, som teknologi som påvirker sansning, kunnskap og beslutninger, og som infrastruktur knyttet til energi, data og ressursutvinning. 

Prosjektet bidrar med kunnskap som styrker forståelsen av kunstnerisk praksis i møte med KI, og som er relevant for kunstfeltets utvikling og kulturpolitiske prioriteringer.

Prosjektleder: Ingrid M. Tolstad

Prosjektdeltaker: Sondre Storli og Maria Nonås Lokna

Sammendrag: Prosjektet vil undersøke hvordan KI virker inn på de kreative prosessene når låtskrivere samarbeider, og hvordan teknologien kan bidra til å reprodusere eller forsterke koloniale maktstrukturer i musikkindustrien. Dette vil undersøkes gjennom intervjuer og deltakende observasjon i en eksperimentell låtskriverlab, hvor låtskrivere tar i bruk og utforsker ulike KI-baserte verktøy for musikkproduksjon og låtskriving. I dialog med forskerne skal deltakerne underveis i laben reflektere over hvordan KI-teknologiens iboende maktstrukturer virker inn i de kreative prosessene.   

Prosjektleder: Nicolas Malevé

Prosjektdeltakere: Michael Murtaugh, Karin Nygård, Ellef Prestsæter

Sammendrag: Prosjektet søker å utforske forholdet mellom kunst og kunstig intelligens på måter som går utover premissene som er lagt av dagens rådende teknologier og diskursene som omgir dem. Med utgangspunkt i den kanadisk-norske kybernetikeren Warren Brodeys virksomhet på 1960- og 70-tallet undersøker prosjektet hvordan et alternativt, «kunstnerisk» spor i KI-historien kan bidra til å nyansere og utfordre vår forståelse av forholdet mellom menneskelig og maskinbasert «intelligens».

Prosjektleder: Gustav Jørgen Pedersen

Prosjektdeltakere: Birgitte Aga, Caroline Ugelstad og Liisa-Rávná Finbog

Sammendrag: Hvordan påvirker kunstig intelligens hva vi kan forestille oss, skape og erfare? Og hvordan kan kunst bidra til å utvide – ikke snevre inn – dette handlingsrommet? Prosjektet undersøker hvordan samtidskunstnere arbeider med kunstig intelligens som materiale, verktøy og tematikk, og hvordan de gjennom sine praksiser utfordrer de teknologiske, estetiske og kulturelle normene som er innebygd i dagens algoritmiske systemer. 

Prosjektet tar utgangspunkt i ikke-normative perspektiver som urfolksperspektiver, diasporiske erfaringer, queerness og afrofuturisme, og kombinerer kvalitative casestudier, dybdeintervjuer og teoretisk analyse