Åtte nye forskningsprosjekter skal utforske kunst og kunstig intelligens
Hva gjør bruk av kunstig intelligens med estetiske valg, kreative prosesser og maktstrukturer i populærmusikkfeltet? Hvordan bruker visuelle kunstnere KI for å utfordre teknologiske, estetiske og politiske normer? Og hva skjer når en KI-identitet trer inn i kunstfeltet og dets institusjoner? Dette er blant spørsmålene de åtte prosjektene som nå har fått tilskudd fra Kulturrådet, skal undersøke.
– Forskningsprogrammet handler overordnet om hvordan kunst bruker kunstig intelligens, hvordan kunstig intelligens bruker kunst, og hvilke estetiske, etiske, begrepslige og kulturpolitiske konsekvenser dette får. Prosjektene utforsker disse spørsmålene fra ulike perspektiver og med ulik metodikk, sier Jan Fredrik Hovden.
Hovden er rådsmedlem og leder for faglig utvalg for forskning, som har behandlet søknadene til forskningsprogrammet.
Fra låtskriverlab til hjernescanning
Bruken av kunstig intelligens i populærmusikk har fått stor offentlig oppmerksomhet. Mindre kjent er hvordan KI virker inn på de kreative prosessene når låtskrivere samarbeider, og hvordan teknologien kan bidra til å reprodusere eller forsterke koloniale maktstrukturer i musikkindustrien.
Dette er blant temaene prosjektet "Kreativ, kunstig eller kolonisert intelligens? En kritisk utforsking av KIs inntog i kommersiell låtskriving" tar for seg. Prosjektet ledes av Ingrid Tolstad ved OsloMet.
Som del av forskningen skal Tolstad og kollegaene gjennomføre en låtskriverlab for kollaborativ låtskriving.
– Formålet er ikke å gjenskape en realistisk produksjonssituasjon, men å etablere et eksperimentelt rom for utforskning og refleksjon. Deltakerne vil ta i bruk ulike KI-baserte verktøy for musikkproduksjon og låtskriving, og i dialog med forskerne reflektere over teknologiens rolle i den kreative prosessen, sier Tolstad.
Et sentralt utgangspunkt for prosjektet er at digitale verktøy for musikkproduksjon ikke er nøytrale. De bærer med seg skjevheter som kan forsterke eksisterende maktstrukturer og påvirke hvordan musikk skapes.
Også et prosjekt ved Universitetet i Oslo undersøker konsekvenser av KI i musikkfeltet. "The implications of A(I)gency in music: An fMRI investigation of AI-generated vs. human-composed music" ledes av Jonna Katariina Vuoskoski.
Ved hjelp av metoder fra affektiv og kognitiv nevrovitenskap skal forskergruppen undersøke hvordan hjernen reagerer på henholdsvis KI-generert og menneskeskapt musikk. Forsøkene gjennomføres i en fMRI-skanner, som måler hjerneaktivitet.
Et sentralt spørsmål er om opplevelsen av musikken blir en annen dersom lytteren tror at den er KI-generert – uavhengig av om den faktisk er det.
Estetiske praksiser i endring
Flere av prosjektene tar for seg hvordan kunstnere tar i bruk KI, og hvordan teknologien former kunstneriske uttrykk og arbeidsprosesser.
Prosjektet "Former for kreativitet: Skulptur, kunsthåndverk og kunstig intelligens", som skal gjennomføres av Magnhild Øen Nordahl og Gabriele de Seta, undersøker hvordan KI påvirker produksjon, konseptutvikling og uttrykk innen kunsthåndverk og skulptur.
Et annet prosjekt er "Kunstens co-pilot: Kunst og KI i et prosessøkologisk perspektiv", som gjennomføres ved Høyskolen Kristiania og ledes av Synne Tollerud Bull. Prosjektet skal utvikle nye begreper og analytiske rammer som skal bidra til å forstå hvordan KI virker inn på kunstnerisk produksjon.
Gjennom kvalitative case-analyser av tre norske og ett internasjonalt kunstverk skal prosjektet gi kunnskap som er relevant for kulturpolitiske spørsmål om blant annet støtteordninger, opphavsrett og kunstnerøkonomi.
– Kunstnere, kuratorer og institusjoner trenger begreper som kan beskrive hvordan KI endrer kunstens mulighetsrom. Ikke for å enten omfavne eller avvise teknologien, men for å navigere den kritisk og kreativt. Her skal vi undersøke hvordan teknologiene inngår i komplekse produksjonsmiljøer og former blant annet persepsjon, prosess, materialitet og samarbeid, sier Bull.
Kritiske undersøkelser av teknologi og makt
Også MUNCH deltar i forskningsprogrammet med prosjektet "KI, teknopoetisk diversitet og algoritmisk mangfoldiggjøring", ledet av Gustav Jørgen Pedersen.
Prosjektet retter særlig oppmerksomhet mot kunstnere som bruker KI til å utfordre teknologiske, estetiske og politiske normer. Det undersøker kunstneriske praksiser som problematiserer datasett, modeller og algoritmisk estetikk, og som synliggjør hvordan KI-teknologier kan ekskludere eller forvrenge kulturelt mangfold.
Mens MUNCH forsker på kritisk, kunstnerisk bruk av KI, skal TEKS – Trondheim Elektroniske Kunstsenter forske med KI. Prosjektet "KI som kunstner – en kritisk undersøkelse av kunstnerskap, originalitet og institusjonell respons" ledes av Ståle Stenslie.
Forskergruppen fra TEKS skal kombinere praksisbaserte eksperimenter med teoretisk analyse for å utforske hvordan kunstfeltet og kulturpolitikken kan møte en framtid der KI får en mer selvstendig og normalisert rolle i kunstproduksjonen. Som del av prosjektet følger forskerne en KI-basert kunstneridentitet som opptrer som skapende aktør.
–Det sentrale er ikke KI-identiteten i seg selv, men hvordan undersøkelsen mottas og reageres på av aktører i kunstfeltet. Prosjektet fungerer som en stresstest av kunstnerlivets institusjonelle rammer, sier Stenslie.
Historiske perspektiver på kunst og KI
De to siste prosjektene i programmet gir historiske perspektiver på forholdet mellom kunst og kunstig intelligens.
Prosjektet "Potensiell kunsthistorie: Warren Brodeys eksperimenter med en alternativ KI", ledet av Nicolas Malevé, kombinerer kunsthistorisk forskning med teknisk og praktisk eksperimentering.
Utgangspunktet er arbeidet til den kanadisk-norske kybernetikeren Warren Brodey, som på 1950- og 1960-tallet var del av forskningsmiljøene ved MIT der noen av de første modellene for kunstig intelligens ble utviklet. Brodey utforsket blant annet former for meningsfull samhandling og gjensidig læring mellom menneske og maskin.
Ved å sette Brodeys arbeid inn i en kunsthistorisk kontekst, og ved å gjenta tidligere eksperimenter, skal prosjektet utvikle nye metodiske og begrepslige verktøy for å forstå forholdet mellom KI, kreativitet og læring.
Det andre historiske prosjektet er "Kunstig liv? Etiske og estetiske refleksjoner om det kunstige i opplysningstiden og romantikken", ledet av Anne Beate Maurseth og Peter Svare Valeur ved Universitetet i Bergen.
Prosjektet tar utgangspunkt i at dagens KI-debatter kan forstås i lys av tidligere tiders refleksjoner om «det kunstige». Opplysningstiden og romantikken gir et fruktbart historisk sammenligningsgrunnlag for motsetninger som aktualiseres på nytt gjennom KI, som menneske og maskin, det naturlige og det kunstige, og det autentiske og det kunstlete.
Tematiske utlysninger gir rom for frilansforskere
Det kom 28 søknader til forskningsprogrammet innen søknadsfristen 8. oktober 2025. De åtte prosjektene som fikk tilskudd, skilte seg ut som særlig relevante i en søknadsbunke med gjennomgående høy kvalitet.
– Søknadene kom både fra vitenskapelige institusjoner og fra kunst- og kulturinstitusjoner. En betydelig andel kom også fra frilansforskere. Det er positivt å se at tematiske utlysninger som denne kan gi søkemuligheter for forskere som ellers kan ha utfordringer med å nå fram i den etablerte forskningsinfrastrukturen, sier Hovden.
Neste søknadsfrist for tilskuddsordningen for kunst- og kulturforskning er i begynnelsen av april 2026. I juni 2026 planlegger Kulturrådet å lyse ut et nytt forskningsprogram med arbeidstittelen Migrasjon, estetikk og arkiv.
Bokutgivelse i 2028
Det planlegges en artikkelsamling med bidrag fra forskningsprogrammet Kunst og kunstig intelligens. Boken skal utgis i Kulturrådets fagfellevurderte bokserie og er forventet publisert i 2028.