Immateriell kulturarv

Immateriell kulturarv er levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap som blir overført mellom folk. Kunnskapen blir praktisert i dag − og ført videre gjennom kreative uttrykksmåter som håndverk, musikk, dans, mattradisjoner, ritualer og muntlige fortellinger.

Send oss dine innspill til vår strategi

Med utgangspunkt i UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven har Kulturdirektoratet utarbeidet en strategi for direktoratets arbeid med immateriell kulturarv.

Send oss dine innspill innen 27. februar 2026 kl. 23:59. Innspillene skrives i et eget skjema og sendes til post@kulturdirektoratet.no med emnefeltet «Innspill Kulturdirektoratets strategi for immateriell kulturarv 2026».

Etter fristen vil Kulturdirektoratet gå gjennom innspillene. Det endelige strategidokumentet vil bli offentliggjort så snart denne prosessen er ferdigstilt. Les mer om strategiarbeidet lenger ned på siden.

Innspillsskjema (Word)

Nominasjonsforslag til UNESCOs lister over levende kulturarv arrow_forward

Kulturdirektoratets ansvar

Kulturdirektoratet har ansvaret for å iverksette UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven av 2003 i Norge, og er Kultur- og likestillingsdepartements fagorgan på området.

Formålet med konvensjonen

Norsk og svensk seterkultur er innskrevet på liste over levande kulturarv i verden. Bilde fra Jelsetra. Foto: Osteglad

Formålet med konvensjonen er å øke respekt for og kunnskap om immateriell kulturarv. Immateriell kulturarv kan defineres som levende tradisjoner som blir overført mellom mennesker, og blir derfor også kalt levende kulturarv. Målet med konvensjonen er å sikre vern og videreføring av denne typen kunnskap for framtida.

Respekt for og anerkjennelse av utøveren og tradisjonsbæreren er et sentralt prinsipp i konvensjonen. Det er viktig at sosiale fellesskap og lokalsamfunn i Norge er tett involvert i arbeidet med vern og videreføring.

Stortinget har bestemt at den immaterielle kulturarven til urfolk og nasjonale minoriteter i Norge skal være et prioritert område for Kulturdirektoratets arbeid med konvensjonen.

Om arbeidet vårt

Kulturdirektoratet skal

iverksette tiltak for informasjon og bevisstgjøring av immateriell kulturarv
bidra til å utvikle og videreføre kompetanse om vern og videreføring av immateriell kulturarv
tilrettelegge for demokratiske prosesser slik at ulike fagmiljøer kan arbeide på måter som sikrer vern av immateriell kulturarv for fremtiden
løfte samisk immateriell kulturarv og nasjonale minoriteters kulturarv

Strategi for Kulturdirektoratets arbeid 2026-2031

Med utgangspunkt i UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven (2003-konvensjonen) har Kulturdirektoratet utarbeidet en strategi for direktoratets arbeid med immateriell kulturarv. Selv om dette er en vår strategi, ønsker vi nå å åpne for innspill fra ulike aktører.

Les strategien og bakgrunnsdokumentet her:

Send oss dine innspill innen 27. februar 2026 kl. 23:59. Innspillene skal skrives i et eget skjema og sendes til post@kulturdirektoratet.no med emnefeltet «Innspill Kulturdirektoratets strategi for immateriell kulturarv 2026».

Kulturdirektoratet har ansvar for implementeringen av 2003-konvensjonen i Norge og er Kultur- og likestillingsdepartementets fagorgan på feltet.

Strategien peker på at det er aktørene i feltet, altså utøverne selv, som er drivkraften for vern og videreføring av immateriell kulturarv. Dette er i tråd med definisjonen av immateriell kulturarv i 2003-konvensjonen, som peker på at sivilsamfunnsaktører, og relasjonen mellom aktører, er både omdreiningspunktet og selve drivkraften i arbeidet.

Immateriell kulturarv omfatter tradisjoner, ferdigheter, språk, og praksiser – som gir identitet og tilhørighet. Etisk forankring og respekt for ulike samfunn og fellesskap er grunnleggende prinsipper i dette arbeidet.

Strategiarbeidet startet i 2025, og utover høsten har Kulturdirektoratet hatt dialog med relevante samarbeidsparter i prosessen. Strategien reflekterer innspill fra aktører i kulturarvsfeltet for å sikre forankring, relevans og samspill. Dialogen har gitt direktoratet viktige innspill som vi tar med oss i arbeidet. Kulturdirektoratet har hatt tett dialog med Sametinget i prosessen. Vi vil takke alle som har bidratt så langt.

Vi ønsker med dette å åpne for at flere vil lese strategien og benytte muligheten til å sende skriftlige innspill via skjemaet.

Etter fristen vil Kulturdirektoratet gå gjennom innspillene. Det endelige strategidokumentet vil bli offentliggjort så snart denne prosessen er ferdigstilt.

En del av Kulturdirektoratets arbeid på flere felt

Kulturdirektoratet har en egen avsetning til kulturvern som skal stimulere til bevaring, dokumentasjon og formidling av kultur og levesett i Norge. Arbeidet med immateriell kulturarv henger også sammen med Kulturdirektoratets oppgaver innen temaer som musikk, scenekunst, visuell kunst og på andre fagområder.

I denne sammenhengen kan særlig Kulturdirektoratet rolle som sekretariat for Komiteen for Norges dokumentarv trekkes fram. Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register og gjennom nomineringen blir forskjellig arkivmatriale synliggjort. Den oversikten som komiteen får gjennom dette arbeidet er uvurderlig i implementeringen av denne konvensjonen.

Museene er viktige institusjoner i arbeidet med immateriell kultur. Dette ble understreket av den internasjonale museumsorganisasjonen ICOM i 2007 da de utformet en revidert definisjon av museer er. Den nye definisjonen inneholdt begrepet immateriell (kultur)arv og understreker at materielle og immaterielle uttrykk må ses i sammenheng. Museene i det nasjonale museumsnettverket rapporterer årlig om sitt arbeid med immateriell kultur. Rapportene er viktige fordi de gir en oversikt over feltet og et innblikk i museenes tanker om og arbeid med immateriell kultur.

Kulturdirektoratets ulike oppgaver innen de ulike fagfeltene kan derfor nyttes på en god måte i arbeidet med å implementere konvensjonen. Det må presiseres at i det framtidige arbeidet med implementeringen, er Kulturdirektoratet opptatt av at fagmiljøene kommer med innspill til hvordan implementeringen av konvensjonen om vern av immateriell kulturarv kan gjøres på en god måte.

UNESCO-konvensjonen

UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven ble vedtatt i 2003. Norge sluttet seg til den mellomstatlige avtalen i 2007. Formålet med konvensjonen er å øke respekt for og kunnskap om immateriell kulturarv for å sikre vern og videreføring av levende tradisjoner.

Slik definerer konvensjonen immateriell kulturarv

'"… praksis, fremstillinger, uttrykk, kunnskap, ferdigheter – samt tilhørende instrumenter, gjenstander, kulturgjenstander og kulturelle rom, som samfunn, grupper og enkeltpersoner anerkjenner som del av sin kulturarv.

Denne immaterielle kulturarven, som er overført fra generasjon til generasjon, blir stadig gjenskapt av samfunn og grupper i relasjon til deres miljø, i samspill med naturen og med deres historie og gir dem en følelse av identitet og kontinuitet, noe som fremmer respekt for kulturelt mangfold og menneskelig kreativitet.

I forbindelse med denne konvensjonen tas kun i betraktning immateriell kulturarv som er forenlig med de eksisterende internasjonale menneskerettighetsinstrumentene og kravene om gjensidig respekt mellom samfunn, grupper og enkeltpersoner samt en bærekraftig utvikling."

Kulturdirektoratets ansvar

Kulturdirektoratet har ansvar for å iverksette UNESCO konvensjonen sin om vern av den immaterielle kulturarven i Norge, og er Kultur- og likestillingsdepartementet sitt fagorgan på dette feltet.

Les mer om konvensjonen og Norges periodiske rapporteringer på Regjeringens nettsider.

Les konvensjon i sin helhet hos UNESCO.

Listeføring for vern og videreføring av immateriell kulturarv

Listeføring er et virkemiddel for å øke kunnskapen om mangfoldet av praksiser, ferdigheter og tradisjoner. Listene kan bidra til synliggjøring og anerkjennelsen av immateriell kulturarv. I tillegg vil en slik prosess danne viktig kunnskap om det komplekse arbeidet med å verne og videreføre immateriell kulturarv for framtiden.

Inskripsjonen av tradisjoner på UNESCOs lister over immateriell kulturarv kan for eksempel bidra til å styrke utdanningssatsingen på ulike felt, og hjelpe med å videreføre tradisjoner inn i en ny tid. 

I 2025 er 788 kulturuttrykk innskrevet på UNESCOs lister over immateriell kulturarv.  Listene gir en oversikt over mangfoldet av levende kulturarv, og er en møteplass mellom folk og kulturer verden over. Økt kunnskap om både egne og andre sine levende tradisjoner kan skape økt toleranse på tvers av landegrenser og bidra inn i fredsbevarende arbeid. 

For å gjøre mangfoldet av immateriell kulturarv synlig over hele verden har UNESCO opprettet tre lister: 

Liste over immateriell kulturarv med behov for umiddelbare vernetiltak
Fortegnelse over gode vernepraksiser
Representativ liste over den immaterielle kulturarven i verden

Liste over immateriell kulturarv med behov for umiddelbare vernetiltak

En liste over immateriell kulturarv som berørte fellesskap, lokalsamfunn og statsparter mener krever øyeblikkelige tiltak for å holde i live. En innskripsjon på denne listen bidrar til å mobilisere internasjonalt samarbeid og bistand for vernetiltak.

Fortegnelse over gode vernepraksiser

Et register for god vernepraksis som inneholder programmer, prosjekter og aktiviteter som best gjenspeiler prinsippene og målene i konvensjonen. Norge fremmer metodedeling som det viktigste verktøyet for vern og videreføring av kunnskap.

Representativ liste over den immaterielle kulturarven i verden

En liste som representerer mangfoldet av immateriell kulturarv i verden. Et viktig verktøy for synliggjøring og bevissthet rundt immateriell kulturarv.

Les mer om listene på UNESCO sine nettsider.

Norges innskripsjoner

Norge har per 2025 seks innskripsjoner på UNESCO lister over immateriell kulturarv. Noen innskripsjoner er unike for Norge, mens andre er et samarbeid med andre land.

Fortegnelse over gode vernepraksiser

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (2020) − The craft techniques and customary practices of cathedral workshops, or Bauhütten, in Europe, know-how, transmission, development of knowledge and innovation.
Oselvarverkstaden (2016) − Oselvar boat, reframing a traditional learning process of building and use to a modern context.

Representative liste over den immaterielle kulturarven i verden

Bunadbruk i Norge, tradisjonshåndverk og sosial praksis (2024)
Seter- og stølsdrift – kunnskap, tradisjoner og praksis knyttet til utmarkbeite og håndverksmessig matproduksjon (2024)
Nordiske klinkbåttradisjoner (2021)
Utøving av folkemusikk og folkedans i Setesdal. Speling, dansing og synging (stev/stevjing) (2019)

Les mer om Norges innskripsjoner her

Ressurser