Hopp til hovedinnhold

Kulturrådets områdeplan for visuell kunst 2025–2028

Beskrivelse av feltet

Det visuelle kunstfeltet er utpreget tverrfaglig og karakteriseres av individuelle og institusjonelle posisjoner som flyter over i hverandre. Kunstnere, kunsthåndverkere og fotografer veksler mellom å arbeide med tradisjonelle og nye medier, og arbeider på tvers av grensene mellom det frie feltet og de etablerte galleriene, kunsthallene og museene.

Etter årtusenskiftet er det visuelle kunstfeltet blitt mer profesjonelt og internasjonalt i de fleste ledd. Museene i de store byene har fått nye, representative bygg, og når ut til et bredere og mer mangfoldig publikum enn tidligere. Også aktørene i det frie feltet er preget av denne utviklingen. Samtidig finnes det viktige motkrefter blant kunstnerne og i de små og mellomstore institusjonene. Dette gir impulser til en alternativ, engasjert og lokalt forankret kunstpraksis. Samlet gir aktørene i det visuelle kunstfeltet publikum en mulighet til å oppleve samtidskunst fra hele verden og delta i en bred kunstnerisk og politisk samtale som har ringvirkninger langt utenfor feltets grenser.

Samtidskunsten er sterkt preget av den teknologiske utviklingen. Også de håndverksbaserte mediene og sjangrene er i utvikling, ofte gjennom en pendling mellom fornyelse og tradisjon. Resultatet er en mangfoldig og flerdimensjonal kunstsamtale, der mediespesifikke og tverrfaglige uttrykk eksisterer parallelt innen utdanning, produksjon og formidling. Også krefter utenfra bidrar til å endre den visuelle kunsten. Globalisering og digitalisering påvirker både kunstuttrykkene og infrastrukturen i feltet. Sosiale medier har skapt nye forutsetninger for dialogen mellom kunstnere, formidlere og publikum, uavhengig av geografiske skillelinjer. Utdanningen internasjonaliseres, og engelsk er blitt det språket som ofte brukes på norske kunstakademier. Kulturrådet registrerer at stadig flere søker på engelsk, samtidig som aktivitetene det søkes tilskudd til ikke begrenser seg til Norge.

Globaliseringen er utfordrende, men rommer også nøkkelen til et mer mangfoldig og inkluderende kunstfelt. Mange aktører i det visuelle kunstfeltet jobber allerede aktivt for å skape et produsent-, menings- og publikumsmangfold med utgangspunkt i møter mellom kunstnere som er basert i Norge og kunstnere fra andre steder i verden. Det kan gjøres mer for å styrke denne dynamikken, og utnytte den i kampen mot diskriminering, både i Norge og internasjonalt.

Det visuelle kunstfeltet karakteriseres av store økonomiske og strukturelle forskjeller. I den institusjonelle delen av feltet foretas det betydelige offentlige og private investeringer, og ansattes lønnsvilkår er på høyde med resten av samfunnet. Kunstnere som stiller ut mottar derimot ofte et svært lavt honorar. Den frie delen av feltet er preget av finansielt svake institusjoner, uklare ansettelsesforhold og et lavt lønnsnivå. For å kunne oppfylle høye krav til kunstnerisk kvalitet og bred formidling bør infrastrukturen og honorarnivået i feltet styrkes i årene som kommer. I kjølvannet av pandemien kreves betydelig innsats for å gjenoppbygge og fornye det visuelle kunstfeltet.

Kulturrådets ansvar og rolle på feltet

Norsk kulturfond er den viktigste statlige finansieringskilden til den frie og prosjektbaserte delen av kunst- og kulturlivet i Norge. Fondet bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Behov for stabilitet og langsiktighet må balanseres med behov for endringer og nye initiativ.

Kulturrådet skal bidra til at det skapes og formidles visuell kunst av høy kvalitet på profesjonelle betingelser over hele landet. Rådet legger til grunn mangfoldige og omskiftelige kvalitetsbegrep. Tilskuddene skal stimulere kunstnerisk praksis på tvers av medier, sjangre og ideologiske posisjoner. Kulturrådet arbeider derfor for bedre arbeids- og inntektsmuligheter for kunstnere. På dette området er prosjektstøtteordningene og kunstnerassistentordningen Kulturrådets viktigste virkemidler.

Kulturrådet skal styrke infrastrukturen i det frie feltet og se den i sammenheng med arbeids- og inntektsmuligheter til kuratorer, formidlere, kritikere, utgivere og produsenter. Små og mellomstore institusjoner (kunstnerdrevne visningssteder, kunsthaller, kunstsentre, biennaler, atelierfellesskap, tidsskrifter, forlag, kunstbokmesser mm.) spiller en vesentlig rolle for kunstformidlingen over hele landet. De bidrar til profesjonalisering og internasjonalisering, og skaper varierte arenaer for formidling og diskusjon, slik at kunsten kan nå ut til et bredt og sammensatt publikum. Her er arrangørstøtten og prosjektstøtteordningen for visningssteder viktige virkemidler.

Kulturrådets tilskuddsordninger inngår i et samspill av private og offentlige bidragsytere som bidrar til kvalitet, økonomisk bærekraft og mangfold. I tillegg til Kulturfondet er Sametinget, Statens Kunstnerstipend, Kunst i offentlige rom (KORO), Office for Contemporary Art Norway (OCA), Norwegian Crafts, kommuner og fylkeskommuner, offentlige og private museer, og de kommersielle galleriene blant de viktigste aktørene. Private fond og stiftelser gir et betydelig bidrag. Kunstnernes fagorganisasjoner og tilskuddsordninger er også viktige, ikke minst Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) og Billedkunstnernes Vederlagsfond (BKV). Listen er ikke komplett.

Internasjonale sosiale og politiske bevegelser har skapt oppmerksomhet om utfordringer knyttet til undertrykkende mekanismer i kunstfeltet. Situasjonen krever nytenkning rundt produksjon, bevaring og formidling av visuell kunst. Det frie feltet etterspør og er med å forme slike endringer, og er også aktivt del av nytenking rundt felles utfordringer som klima- og naturkrisen. Kulturrådets ordninger skal legge til rette for bærekraft og mangfold, og rådet vil stimulere til at flere aktører i feltet setter dette på dagsorden. 

Hovedsatsinger

I Kulturrådets strategi for 2025–2028 er det valgt flere satsingsområder for å sikre at Kulturfondets formål innfris:

  • Økt mangfold, flere stemmer
  • Økt likeverd for det samiske urfolket og nasjonale minoriteter
  • Et åpent og tilgjengelig kunst- og kulturliv
  • Et kunst- og kulturfelt som møter klima- og naturkrisen

Med henvisning til strategien og beskrivelsen av det visuelle kunstfeltet over, løftes følgende hovedsatsinger for det visuelle kunstfeltet i perioden:

  • Utrede den samlede porteføljen av virkemidler og tilskuddsordninger for visuell kunst med tanke på å styrke produksjon og formidling av samtidskunst og kunsthåndverk, åpne for et større mangfold, blant annet samisk kunst, og utvikle feltet som en arena for frie, kunstneriske ytringer.
  • Styrke prosjektstøtten spesielt. Hensikten er å skape bedre produksjons-, arbeids- og lønnsvilkår for kunstnere, kritikere og kuratorer, og å støtte opp om feltet som en viktig arena for mangfold og utvikling av nye stemmer i offentligheten.
  • Styrke arrangørstøtten med vekt på å utvikle infrastrukturen i det frie feltet, styrke det kunstfaglige arbeidet, sette virksomhetene i stand til å betale honorar til kunstnere og andre bidragsytere, og å nå ut til nye publikumsgrupper, herunder barn og unge.
  • Gjennomføre en satsing på mangfold som defineres i dialog med sentrale aktører i det visuelle kunstfeltet.
  • Lansere et pilotprosjekt for formidling av kunst- og kunstnerbøker.
  • Utrede spørsmålet om håndtering av arkiv og samlinger etter avdøde kunstnere.
  • Gjennomføre en satsing for å skape et bredere søknadstilfang, Styrke søkerveiledningen ved å arrangere lett tilgjengelige webinarer for profesjonelle aktører og nye søkere. Vurdere om retningslinjer, skjemaer og prosedyrer kan skape hindringer for nye søkergrupper.
  • Utvikle eksisterende og nye muligheter til meningsutveksling og dialog mellom Kulturrådet og aktørene i det visuelle kunstfeltet.  

Virkemidler og tilskuddsordninger

Tilskuddsordningene på det visuelle kunstområdet utgjør rådets viktigste virkemidler for å nå målene for det visuelle kunstfeltet. I tillegg gjennomfører Kulturrådet kunnskapsprosjekter og arrangerer konferanser, seminarer og dialogmøter med feltets aktører over hele landet.

Tilskuddsordningene er:

Visuell kunst – produksjon og formidling - kunstnere 
Ordningen har som formål å styrke produksjon og formidling av samtidskunst. Den er rettet mot enkeltkunstnere og kunstnergrupper i det visuelle kunstfeltet, og skal sikre et mangfold av frie, visuelle kunstuttrykk over hele landet.  

Visuell kunst – produksjon og formidling - visningssteder 
Ordningen har som formål å styrke produksjon og formidling av samtidskunst. Den er rettet mot visningssteder, institusjoner, festivaler og andre arrangører i det visuelle kunstfeltet, og skal sikre et mangfold av frie, visuelle kunstuttrykk over hele landet.  

Visuell kunst – arrangører 
Ordningen skal styrke, opprettholde og utvikle infrastrukturen i det frie kunstfeltet gjennom langsiktig virksomhetstilskudd til kunstnerinitierte gallerier, kunsthaller/kunstsentra, festivaler, kunstbokmesser, produsenter og andre arrangører. Ordningen skal sikre bred formidling over hele landet av profesjonell samtidskunst, bidra til et mangfold av kunstuttrykk av høy kvalitet, samt bidra til faglig utvikling og forutsigbarhet for arrangørene når det gjelder drift, planlegging og programmering.  

Visuell kunst - kunstnerassistent 
Ordningen skal gi kunstnere i etableringsfasen anledning til å arbeide som assistent for en mer etablert kollega i en 50 % stilling i ett eller to år. Ordningen skal bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdannede kunstnere, samt profesjonalisere og øke inntektsmulighetene for begge parter.

Visuell kunst – publikasjoner og manusutvikling 
Ordningen skal bidra til å styrke produksjon og formidling av publikasjoner som presenterer og/eller analyserer aktuelle problemstillinger innen samtidskunst og kunstteori. Ordningen omfatter bøker om kunst og bøker som kunst, samt utvikling av analytiske tekster om samtidskunst og det visuelle kunstfeltet.

Visuell kunst – produksjon – nyetablerte kunstnere 
Ordningen har som formål å styrke vilkårene for kunstnere som har avsluttet sin kunstutdanning og er i startfasen av sin kunstnerkarriere. Det gis tilskudd til utstillinger og annen visning av samtidskunst som en enkeltkunstner eller kunstnergruppe står bak, inntil fem år etter endt utdanning.

Visuell kunst – utstyr til fellesverksteder og gjestekunstnerordninger 
Ordningen har som formål å gi verksteder for billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer, samt gjestekunstnerordninger med samme målgruppe, tilskudd til anskaffelse av felles produksjonsutstyr.

Norsk kulturfond har også en rekke tverrgående og tverrfaglige ordninger som kommer det visuelle kunstfeltet til gode.  

Fagutvalg og søknadsvurdering

Innen det visuelle kunstområdet er det to fagutvalg som vurderer søknader og fatter vedtak. Utvalgene er oppnevnt av rådet for to år av gangen.  

Faglig utvalg for visuell kunst består av seks medlemmer. Utvalget skal samlet ha kunnskap om kunstproduksjon, utstillingsproduksjon, kuratorvirksomhet, kunsthistorie, tekstproduksjon, kunst og teknologi, og formidling. Utvalget behandler ordningene produksjon og formidling – kunstnere, produksjon – nyetablerte kunstnere og kunstnerassistent.

Arrangørutvalget for visuell kunst består av seks medlemmer. Det blir lagt vekt på at utvalget samlet har en bred oversikt over feltet og dets infrastruktur, og sammensetningen skal sørge for erfaring fra institusjonsvirksomhet, selvorganisering, kuratorvirksomhet og mangfoldsarbeid. Utvalget behandler ordningene produksjon og formidling – visningssteder, utstyr til fellesverksteder og gjestekunstnerordninger, arrangørstøtten og publikasjoner og manusutvikling. 

Rapporter, utredninger og annen bakgrunnsinformasjon

Her finnes mer informasjon om det visuelle kunstfeltet og tilskuddsordningene:

Jorunn Veiteberg: Kunstnardrivne visningsrom. Årestadar for ny kunst. Oslo: Kulturrådet, 2017.

Lars Christian Monkerud, Statistikk om visuell kunst i Norge. Oslo: Kulturrådet, 2019.

Arne Holm og Lars Christian Monkerud: Visuell kunst i norsk forvaltning. Oslo: Kulturrådet, 2019.

Jorunn Veiteberg: Å samla kunst. Samlingsutvikling ved norske kunstmuseum på 2000-talet. Oslo: Kulturrådet, 2019.

Hanne Holden Halmrast, Jon Martin Sjøvold, Tiril Salhus Røed, Lars Ivar Slemdal og Peder Laumb Stampe: Kunst i tall 2019. Oslo: Kulturrådet, 2020. (se særlig s. 58-85). 

Rambøll Management Consulting: Det visuelle kunstfeltets marked- og næringspotensial. Oslo: Kulturrådet, 2020. 

Merete Jonvik, Eivind Røssaak, Hanne Hammer Stien og Arnhild Sunnanå: Kunst som deling. Delingens kunst. Oslo: Kulturrådet, 2020.  

Mari Torvik Heian, Åsne Dahl Haugsevje, Roy Aulie Jacobsen: Unge kunstnerskap i utvikling. Evaluering av kunstnerassistentordningen. Oslo: Kulturrådet, 2022.

Marianne Takle, Erik Henningsen, Kjetil Klette-Bøhler, Heidi Bergsli, Jan Sverre Knudsen, Therese Dokken og Karl Ingar Kittelsen Røberg (red.): Festivalpolitikk i endring. Evaluering av Kulturrådets tilskuddsordninger for festivaler. Oslo: Kulturrådet, 2023.

Kulturrådet: Årsoppsummering visuell kunst 2023. Oslo: Kulturrådet, 2024.