Ingen store endringer i kulturbudsjettet

Kultur som demokratisk kraft i en urolig verden

For første gang blir de internasjonale målene for kulturpolitikken tydelig løftet fram i et norsk statsbudsjett. Kultur spiller en nøkkelrolle for ytringsfrihet og internasjonalt samarbeid. Den gir mennesker språk, uttrykksformer og felles referanser som fremmer forståelse og dialog. I en tid preget av konflikt og informasjonskaos, fungerer kultur som en brobygger som styrker demokratiet og åpner for samarbeid på tvers av grenser.  

Kulturens rolle blir tydeligere knyttet til demokrati og samfunnets motstandskraft. Samtidig styrkes koblingen til Kulturdirektoratets arbeid med UNESCO og samarbeid i Norden og EØS. Dette ser direktoratet som et viktig steg mot en mer helhetlig og internasjonalt forankret kulturpolitikk.

Ingen nasjonal koordinatorrolle innen klima og miljø

Kulturdirektoratet får ikke en nasjonal koordinatorrolle for en mer klima- og miljøvennlig kultursektor, slik vi har innen mangfold, men vi får tydelige signaler om å fortsette arbeidet. Dette gjør vi ved å utvikle og dele kunnskap, og gjennom målrettede tiltak i vårt klima- og miljøprogram. Ett av tiltakene er å dele verktøy og veiledere på våre nettsider som skal støtte sektoren i omstillingsarbeidet. Dette lanseres vinteren 2026. 

Teknologi og samfunnsberedskap som nye kulturpolitiske grep 

Den største nysatsingen i kulturbudsjettet er 45 millioner kroner til en vederlagsordning hos Nasjonalbiblioteket. Den gir biblioteket tilgang til å bruke aviser til å trene norske og samiske språkmodeller for kunstig intelligens (KI). Dette er en viktig investering i digital infrastruktur og anerkjenner teknologiens betydning for å sikre norsk språks fremtid.    

En annen satsing, er økningen på 37,5 millioner kroner for å følge opp strategien mot desinformasjon. Midlene skal blant annet styrke Medietilsynet og etablere et nytt forskningssenter for det offentlige ordskiftet. Dette viser en politisk vilje til å møte truslene mot en åpen og opplyst samfunnsdebatt.    

Frivilligheten er den klare budsjettvinneren

De største delene av kulturbudsjettet for 2026 går til frivilligheten, der bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon foreslås økt med 429 millioner kroner, til totalt 3,08 milliarder. Dette viser at regjeringen holder løftet om full kompensasjon for merverdiavgift for frivillige organisasjoner. Frivilligheten blir dermed den klare vinneren i budsjettet også i 2026.  

Moderat styrking av Statens kunstnerstipend

Også på kunstnerfeltet følger regjeringen opp tidligere ambisjoner.Bevilgningen til Statens kunstnerstipend økes til 531,7 millioner kroner. Stipendsatsene for arbeidsstipend og langvarige stipend foreslås økt fra 330 449 kroner til 342 193 kroner. Dette samsvarer med målene i kunstnermeldingen som handler om å bedre levekårene for enkeltkunstnere.  

Trude Gomnæs Ugelstad, utvalgsleder for Statens kunstnerstipend, sier at det er positivt at stipendene blir justert opp i tråd med pris- og lønnsvekst. Samtidig forventer utvalget at regjeringen prioriterer å styrke stipendordningen i det videre arbeidet med budsjettet.

Kulturrådet mener kunstnere blir nedprioritert 

Selv om regjeringen følger opp flere kjente prioriteringer, opplever deler av kunstfeltet at de ikke får fullt gjennomslag. Kulturrådet peker på at ønsket om å øke Norsk kulturfond med 228 millioner kroner kun er møtt med en prisjustering. De mener også at arbeidet med forsoning overfor urfolk og nasjonale minoriteter ikke er fulgt opp som forventet.

Fond for lyd og bilde er skuffa

Fond for lyd og bilde får en økning på 1,8 millioner kroner fra fjorårbudsjettet. Det er omtrent på linje med den forventede prisveksten. Det er ikke nok til å sikre at kunstnere får betalt i en tid hvor digital gratisbruk og kopiering av kunstverk øker, mener fondets styreleder. 

– Vi hadde forventet tydeligere støtte fra regjeringen, og understreker at det er det lovbestemte ansvaret til staten å sikre rettighetshavere rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet, sier Susanne Næss Nielsen.

Et forsøk på å bøte på realnedgang 

De siste fem årene har kulturinstitusjonene fått mindre kompensasjon for lønns- og prisvekst enn de trenger. I budsjettforslaget for 2026 erkjenner regjeringen dette tydeligere enn før. Musikk-, scenekunst- og museumsinstitusjonene får en generell økning på 4,3 prosent. De får i tillegg 38,8 millioner kroner til musikk- og scenekunstfeltet og 18 millioner til museene. Norsk teater- og orkesterforening (NTO) er fornøyd med at regjeringen, i en tid preget av uro, tydelig anerkjenner kunst- og kultursektorens betydning for samfunnet.

Omprioriteringer i kulturbudsjettet 

Regjeringen foreslår å øke støtten til de etablerte, nasjonale kulturinstitusjonene med 257,8 millioner kroner. Det er en vekst på 4,3 prosent. Fjorårets store satsing på kulturbygg videreføres med 511 millioner kroner til nasjonal infrastruktur. Regjeringen gir ekstra driftsmidler til regionale museer og scenekunstinstitusjoner, men kutter nesten halvparten av støtten til de nye regionale kulturfondene fra 75 til 40 millioner kroner. 

Budsjettet innebærer også endringer i hvordan enkelte tiltak finansieres. Noen barne- og ungdomstiltak flyttes fra statsbudsjettet til finansiering gjennom spillemidler fra Norsk Tipping, mens andre ordninger, som arkivtiltak og støtte til ny dramatikk, flyttes motsatt vei. Selv om dette kan virke som tekniske justeringer, kan det tyde på at regjeringen gjør en ny vurdering av hvilke tiltak som skal ha tryggheten ved å være faste budsjettposter.