Hopp til hovedinnhold

Statsbudsjettet 2026: – Regjeringa gir eit minimum til Fond for lyd og bilete

Styreleder i Fond for lyd og bilde, Susanne Næss Nielsen. Foto: Mats Bakken
– Vi er skuffa over at regjeringa heller ikkje i år styrkjer Fond for lyd og bilete nok til at kunstnarar og rettshavarar får rimeleg kompensasjon for bruk av arbeidet sitt, seier styreleiar Susanne Næss Nielsen.
Publisert 15. oktober 2025 | Oppdatert 28. november 2025

I forslaget til statsbudsjett for 2026 er løyvinga til Fond for lyd og bilete på 56 millionar kroner – ein auke på 1,8 millionar kroner frå fjorårsbudsjettet. Auken svarer til 3,3 prosent, og er omtrent på linje med den forventa prisveksten.  

– Det er ikkje tilstrekkeleg at regjeringa berre justerer løyvinga til Fond for lyd og bilete i takt med prisveksten. Fondet må styrkjast betydeleg. Dei kollektive kompensasjonsordningane som fondet forvaltar er avgjerande for å sikre at kunstnarar faktisk får betalt, særleg i ei tid der digital gratisbruk og kopiering aukar, seier Susanne Næss Nielsen.

Kunstnarar taper på gratis bruk og kopiering

Styret i Fond for lyd og bilete har fleire gonger uttrykt uro for den stadig meir pressa økonomien blant kunstnarar. Teknologisk utvikling har gjort privat bruk og kopiering av kunstverk enklare og meir utbreidd – utan at rettshavarane blir kompenserte tilstrekkeleg.

– Fond for lyd og bilete er ein liten, men stabil ordning som bidreg til å halde oppe inntektsgrunnlaget for kunstnarar. Når inntektene blir svekte av både prisvekst og manglande kompensasjon, er det heilt nødvendig å styrkje fondet for å sikre eit berekraftig kunst- og kulturliv i Noreg.

Det er ansvaret til staten å sikre rimeleg kompensasjon

Søknadene til Fond for lyd og bilete har auka med over 50 prosent dei siste fem åra. I 2024 kom det inn over 4 000 søknader med eit samla beløp på meir enn 400 millionar kroner. Men fondet har berre 54 millionar kroner til disposisjon, og mange søkjarar får avslag.

Den kraftige auken kjem av eit stadig meir aktivt kulturliv prega av mange profesjonelle aktørar og høg aktivitet på tvers av sjangrar. Samtidig aukar kostnadene, og mange prosjekt er avhengige av offentleg støtte for å bli realiserte.

– Vi hadde forventa tydelegare støtte frå regjeringa, og understrekar at det er det lovfesta ansvaret til staten å sikre rettshavarar rimeleg kompensasjon gjennom årlege løyvingar over statsbudsjettet, avsluttar Næss Nielsen.