Nytt forskningsprogram om innvandreres…

Forskningsprogrammet Kunstneriske og kulturelle praksiser blant innvandrere til Norge 1970–2000. Arv, arkiv og betydningen for kunst og kultur i dag skal bidra til å dokumentere og utvikle ny kunnskap om kunst- og kulturlivet som vokste fram i innvandrermiljøer i denne perioden.

De siste årene har flere kunstnere løftet fram kulturuttrykkene til foreldregenerasjonen som viktige inspirasjonskilder. Samtidig vet vi fortsatt lite om kunsten og kulturen som de første generasjonene innvandrere til Norge skapte og deltok i.

– Karpes Omar Sheriff fra 2022 bidro til å rette oppmerksomheten mot denne delen av kulturhistorien, forteller Louisa Olufsen Layne. Hun er medlem i faglig utvalg for forskning og har vært viktig for utformingen av forskningsprogrammet.

– Musikken, tekstene, konsertene og de offentlige samtalene som sprang ut av dette prosjektet, ga gjenklang i store deler av befolkningen. Det ble tydelig hvordan innvandrernes kulturbruk og kulturelle referanser er og har blitt del av den felles, mangfoldige, og fremdeles levende, kulturarven i Norge.

Forskningsprogrammet skal bidra til å dokumentere og samle kunnskap om det forholdet denne gruppen hadde til kunst og kultur.

– Hva slags musikk skapte de? Hva skrev de? Hva leste de? Hvilke scener sto de på? Hvilke kulturelle møteplasser og arenaer hadde de? Hvilken betydning hadde kunst og kultur i livene deres? Hvilke nettverk og hvilke miljøer oppsto? Dette er noen av de spørsmålene som forskningsprogrammet stiller, forteller Layne.

Dette kan du søke om

Forskningsprogrammet har tre temaområder som søkere inviteres til å utvikle prosjekter innenfor. Prosjektene som får tilskudd, kan blant annet

dokumentere og gi ny kunnskap om innvandreres kunstneriske og kulturelle praksiser i perioden 1970–2000
reflektere over kulturvernarbeid i minoritetsmiljøer og gi innsikt i hvordan arven fra innvandrernes kunstneriske og kulturelle praksiser best kan dokumenteres og tas vare på
undersøke og analysere spor etter innvandrernes kunstneriske og kulturelle praksiser i kunst og kultur i dagens Norge.

Hvem kan søke?

Forskningsprogrammet er åpent for alle forskere med relevant fagbakgrunn. Prosjektene kan gjerne utvikles i samarbeid med andre fagpersoner med kunnskap om feltet.

Jan Fredrik Hovden, medlem i Kulturrådet og leder i forskningsutvalget.

– Utlysningen retter seg først og fremst mot forskere, men det er viktig å trekke inn andre fagpersoner som kjenner feltet, forteller Jan Fredrik Hovden, som er rådsmedlem og leder i forskningsutvalget.

Kulturrådet oppfordrer særlig til samarbeid med personer med minoritetsbakgrunn og med miljøene forskningen handler om.

– Det er avgjørende at innvandrerne selv og deres etterkommere tar del i dette arbeidet, og at det gjennomføres på minoritetskulturenes egne premisser. Derfor oppfordrer Kulturrådet både forskere og andre med gode forskningsideer å søke samarbeid slik at prosjektene kan bli gjennomført på en god måte, fortsetter Hovden.