Samarbeid i scenekunsten trenger bedre rammer

Rapporten «Samarbeid i scenekunsten» undersøker hvordan frie scenekunstnere og institusjoner samarbeider, og hvordan Kulturrådets tilskuddsordninger påvirker dette. 

På den ene siden utfyller partene hverandre: Frie kunstnere og kompanier får tilgang til scener, teknisk utstyr og fagmiljøer, mens institusjonene får nye kunstneriske uttrykk og kontakt med nye publikumsgrupper. Samarbeid gjør det også mulig å gjennomføre prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert. 

På den andre siden har partene ulike forutsetninger. Frie scenekunstnere arbeider som regel fra prosjekt til prosjekt, med usikker finansiering, mens institusjonene gjerne har mer stabile tilskudd og større mulighet til å planlegge langsiktig. 

– Funnene viser hvor viktig samarbeid er for scenekunsten, men også behovet for tydeligere avtaler og bedre rammer, sier Runa Norheim, leder for Kulturrådets faglige utvalg for teater. 

Behov for tydeligere avtaler 

Flere frie scenekunstnere forteller om mye ubetalt arbeid, særlig når prosjekter skal utvikles og søknader skrives. De opplever også at de bærer en stor del av den økonomiske risikoen. Institusjonene vurderer derimot fordelingen av kostnader og risiko annerledes. 

Rapporten peker derfor på behovet for større åpenhet om hva hver part bidrar med, og anbefaler blant annet 

• tydeligere avtaler om betaling, ansvar og finansiering 
• at scener og festivaler i større grad bidrar med produksjonsmidler og deler den økonomiske risikoen 
• at Kulturrådet legger til rette for dette gjennom tilskuddsordningene 

Rapporten peker også på at større mulighet til å bruke tilskudd på administrasjon og produksjonsledelse kan redusere arbeidsbelastningen for kunstnerne. 

Kan påvirke framtidige tilskuddsordninger 

Rapporten understreker samtidig at for strenge krav kan gjøre samarbeid vanskeligere, særlig for mindre scener og festivaler med begrensede budsjetter. 

– Denne kunnskapen gir et viktig grunnlag for videreutvikling av Kulturrådets tilskuddsordninger for scenekunst. Vi må se nærmere på hvordan ordningene kan bidra til større forutsigbarhet og en bedre fordeling av ansvar og risiko, uten å gjøre det vanskeligere å samarbeide, sier Norheim.