Kulturrådets områdeplan for Kulturvern 2025–2028

Beskrivelse av feltet

Kulturarv og kulturvern omfatter både materielle og immaterielle uttrykk. Kulturvernet skal speile mangfoldet og bredden av praksiser og erfaringer i samfunnet, og gi økt kunnskap om historie, kunst, kulturer og levesett i Norge til ulike tider. Samfunnet er i stadig og rask endring, og med det forståelsene av hva kulturarv er. Refleksjon rundt identitet, tilhørighet, historie og kulturell egenart framstår i dag som viktig, like ens det å avdekke blindsoner i fortellingen om Norge. Slik bidrar kulturvernet til å synliggjøre praksiser, uttrykk, kunnskaper og ferdigheter ulike grupper og enkeltpersoner anerkjenner som del av sin kulturarv.

Kulturuttrykk blir definert gjennom stadige forhandlinger der folk skal kunne delta uavhengig av kjønn, alder, funksjonsvariasjon og kulturell, sosial, religiøs og økonomisk bakgrunn. Det er behov for refleksjon rundt kulturvernets rolle i en situasjon der ny teknologi og sosiale medier har endret ytringsrommet i samfunnet. Forekomst av hets, trakassering, diskriminering, rasisme og hatefulle ytringer, men også strid rundt spørsmål om verdien og nytten av kunst og kulturarv, er anliggender også for kulturvernet. Kulturvern foregår på arenaer med lav terskel for deltakelse, og bidrar til tilhørighet og sosiale fellesskap der ulike ytringer får rom. Feltet har gode forutsetninger for å fremme kritisk refleksjon og synliggjøre friksjon på tvers av meninger, interesser og bakgrunn.

Kulturvern foregår i et kontinuerlig samspill mellom profesjonelle og frivillige, med tette relasjoner mellom institusjoner og frie aktører som er gjensidig avhengig av hverandre. Museum, arkiv og bibliotek er viktige institusjoner. I tillegg foregår en omfattende innsats i frivillige lag og organisasjoner i et spenn mellom aktører med nasjonalt nedslagsfelt, regionale og lokale organisasjoner og ildsjeler i ulike lokalsamfunn. Disse utgjør ryggraden i det frivillige kulturvernet, og er en kilde til fellesskap, inkludering, mangfold, demokratiutøvelse og kompetanse i nærmiljø, bygder og byer over hele landet.

I det frie feltet inngår også aktører som ikke umiddelbart identifiserer seg med kulturvernfeltet. Privatpersoner, ulike lag og organisasjoner, forfattere, forlag, kunstnere og dokumentarfilmskapere gir viktige bidrag til ny kunnskap, relevant dokumentasjon og modig formidling. Det er et mål å arbeide for enda større bredde og rekruttering av flere stemmer i kulturvernet som helhet. Dette er i tråd med Farokonvensjonen og andre internasjonale rammeverk som vekter kulturarvfellesskaps rett til å tolke og forvalte egen kulturarv, og den enkeltes rett til å ta del i kulturarven.

Grensene mellom kulturarv og kunst er flytende. UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv har utøvende kunst som ett av fem temaområder. Levende tradisjoner og uttrykk vernes og videreføres, også gjennom aktiv bruk og videreutvikling. Kunst og kunsthåndverk er en viktig del av kulturarven, og mange kunstuttrykk har en dyp forankring i kulturelle tradisjoner. Veving av ruteåkle, den samiske joiken, kvensk saunakultur, skogfinsk neverfletting og romanifolkets trådarbeider er eksempler på immateriell kulturarv. Også nyere kulturuttrykk som graffiti og hip hop har en historie, og kan i dag regnes som immateriell kulturarv. Kunstuttrykk som er inspirert av ulike tradisjoner kan skape dialog mellom fortid og nåtid, og samtidig være viktige bidrag til å bevare og videreføre kunnskap om tidligere tiders teknikker, materialer og estetiske uttrykk.

Et mer representativt og relevant kulturvern forutsetter at underrepresenterte grupper løftes fram, og at flere får muligheter til aktiv deltakelse og representasjon. Arbeid med å dokumentere, formidle og videreføre mangfoldet av kulturuttrykk og fenomener i vår samtid og nære fortid gir et mer dynamisk og framtidsrettet kulturvern. Bruk av digitale verktøy i kulturvernet forutsetter en målrettet strategi for tilgjengeliggjøring.

I møte med klima- og naturkrisen spiller kultursektoren en viktig rolle i omstillingen mot et mer bærekraftig samfunn. Mye av arbeidet er knyttet til å redusere sektorens egen belastning på klima og naturmangfold. Like viktig er den betydningen kunsten og kulturlivet har i samfunnsomstillinger, som arenaer for å utforske komplekse samfunnsspørsmål, bidra til løsninger, formidle kunnskap og skape fellesskap.

Norge og verden vil de neste årene i stadig større grad bli preget av klima- og miljøkrisen, like ens av forventninger om endringer i hvordan vi organiserer samfunnet og lever våre liv. De menneskeskapte årsakene til krisen er forbundet med økonomi, forbruksmønstre, levemåter, holdninger og makt. Kulturvernet representerer en kunnskapsbank om samfunn, historie og et mangfold av kulturuttrykk som har relevans for alle FNs bærekraftsmål fram mot 2030. Kulturvernet kan gi viktige bidrag i en situasjon der klima- og miljøkrisen framstår som vår tids største utfordring.

UNESCO definerer kulturminner som vår arv fra fortiden, det vi lever med i dag, og det vi bringer videre til framtidige generasjoner. De mer brysomme kultursporene i form av havsøppel, plastberg, ødelagte biotoper og miljøgifter er også en arv, og en påminnelse om feltets nære slektskap til naturvernet. Det framstår som viktig å sette søkelys på kulturvernets respons og stimulere til innsats i en situasjon der vekstsamfunnet og samtidskulturen utfordrer oss.

Kulturrådets ansvar og rolle på feltet

Norsk kulturfond er den viktigste statlige finansieringskilden for det frie kunst- og kulturlivet over hele landet, og bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturrådet forvalter kulturfondet ut fra armlengdes avstand-prinsippet, som skal sikre kunstnere og kulturaktører mulighet for frie ytringer uten innblanding fra myndighetene.

Kulturrådets virkemidler til kulturvern skal stimulere til økt kunnskap om historie, kunst, kulturer og levesett i Norge helt fram til i dag. Det blir lagt særlig vekt på at urfolk, minoriteter og ulike marginaliserte og underrepresenterte gruppers stemmer løftes fram, og at mangfoldet av erfaringer, praksiser og levemåter når ut til så mange som mulig. Det sentrale virkemiddelet er frie prosjektmidler som skal utløse engasjement og gi større aktivitet nasjonalt, regionalt og lokalt. Samlet bidrar midlene til fornyelse og til samarbeid mellom etablerte institusjoner og det frivillige kulturvernet. Virkemidlene skal ha relevans i et samfunn i rask endring, samt stimulere til refleksjon, kreativitet og mot. Det er også et mål at midlene utløser økonomiske ressurser fra flere finansieringskilder.

Målgruppen for de frie prosjektmidlene er svært sammensatt. Den omfatter både frivillige lag og organisasjoner, privatpersoner, kunstnere, museer, arkiv, bibliotek, kommuner, fylkeskommuner, dokumentarfilmskapere og forlag. For mange i det frie feltet er Kulturfondets avsetning til kulturvern eneste søkbare finansieringskilde med nasjonalt nedslagsfelt. Det kan også utløse tilskudd fra regionale og lokale finansieringskilder. Samspillet mellom ulike forvaltningsnivå er viktig for et fortsatt vitalt kulturvern i ulike regioner og lokalsamfunn i Norge.

Kulturrådet tar også egne initiativ til kunnskaps-, utviklings- og forsøksprosjekter. Søknadsmengden til kulturfondet gir verdifull innsikt i bredden av aktører, tendenser og behov i kulturvernet som helhet. Et kunnskapsprosjekt som har kartlagt frivillig kulturvernarbeid i Norge og gitt oversikt over foreliggende forskning på området, vil bli fulgt opp med en ny kunnskapssatsing i inneværende strategiperiode.

Tilskuddsordningene til Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond er innrettet mot å bevare og istandsette fysiske kulturminner og kulturmiljø. Slike tiltak faller utenfor Kulturfondets ansvarsområde. Samlet utgjør ordningene til Kulturrådet, Kulturminnefondet og Arkivverket viktige kilder til prosjektbaserte tiltak i kulturvernet i Norge.

Hovedsatsinger 2025–2028

I Kulturrådets strategi for perioden 2025-2028 er det valgt fire satsingsområder for å sikre at Kulturrådets formål innfris:

Økt mangfold, flere stemmer.
Økt likeverd for den samiske urbefolkningen og nasjonale minoriteter.
Et åpent og tilgjengelig kunst- og kulturliv.
Et kunst- og kulturfelt som møter klima- og naturkrisen.

Med henvisning til beskrivelsen av feltet og rådets strategi, vil Kulturrådet på kulturvernområdet ha følgende hovedsatsinger fram mot 2028:

Flere stemmer, styrket mangfold og større bredde i kulturvernet

Avdekke blindsoner og løfte fram flere stemmer, uttrykk og praksiser som synliggjør mangfoldet av tradisjoner, levemåter og erfaringer som er representert i Norge. Med referanse til Sannhets- og forsoningskommisjonen, prioritere tiltak som gir økt kunnskap om det samiske urfolket og de nasjonale minoritetene. Samtidig stimulere prosjekter som løfter fram ulike marginaliserte og underrepresenterte gruppers kulturarv og historie.

Fornyet formidling og økt deltakelse blant barn og unge

Legge til rette for å prøve ut idéer som fornyer formidlingen og gir økt deltakelse blant barn og unge i kulturvernet. Prioritere tiltak som legger godt til rette for at barn og unge er direkte involvert og deltar aktivt i prosjektbasert arbeid med kulturarv og historie.

Mer kunnskap om bærekraftige samfunn og kulturer

I lys av klima- og miljøkrisen og FNs bærekraftsmål fram mot 2030, stimulere til at kunnskap om bærekraftige samfunn og kulturer blir brakt inn i et felles løft. Prioritere tiltak som gir innsikt i balansert samspill mellom kultur og natur i et historisk perspektiv, og som dokumenterer og formidler krisens innvirkning på kultur, naturmangfold og miljø.

Virkemidler og tilskuddsordninger

Samlet utgjør tilskuddsordningene på kulturvernområdet rådets virkemidler for kulturvernfeltet. I tillegg arrangerer Kulturrådet seminarer og dialogmøter med feltets aktører, besøker arenaer rundt omkring i landet og deltar i debatter.

Tilskuddsordninger for kulturvern

Kulturvern – prosjekter: Formålet med ordningen er å stimulere til å dokumentere, bevare, videreføre og formidle kunnskap om historie, kunst, kulturer og samfunn i Norge fram til i dag. Ordningen skal særlig bidra til å inkludere flere stemmer, styrke mangfoldet og øke bredden i kulturvernet.
Kulturvern – faglitteratur: Formålet med ordningen er å stimulere til at det blir gitt ut bøker som gir økt kunnskap om historie, kunst, kulturer og samfunnsliv i Norge fram til i dag. Ordningen gjelder trykketilskudd, og skal særlig bidra til å inkludere flere stemmer, styrke mangfoldet og øke bredden i kulturvernet.

Tverrgående og tverrfaglige ordninger

Kulturrådet har også en rekke tverrgående og tverrfaglige ordninger som kommer kulturvernfeltet til gode. Disse omfatter

Fagutvalg og søknadsvurdering

Kulturvern – prosjekterInnen kulturvernområdet er det ett fagutvalg som vurderer søknader og fordeler midler. Utvalget er oppnevnt av rådet for to år av gangen. Utvalget er sammensatt med medlemmer med solid fagkompetanse og erfaring fra ulike deler av kulturvernfeltet, forskjellig kulturbakgrunn, alder og geografisk tilhørighet.

Faglig utvalg for kulturvern behandler søknader på ordningene Kulturvern – prosjekter og Kulturvern – faglitteratur.

Rapporter, utredninger og annen bakgrunnsinformasjon

Her finnes mer informasjon om kulturvernfeltet og tilskuddsordningene: