Hopp til hovedinnhold

Koronakrisen og kultursektoren

På oppdrag fra Kulturrådet har Menon Economics i samarbeid med BI Centre for Creative Industries (BI:CCI) gjennomført en første grundig vurdering av effektene av koronakrisen på kultursektoren i mars og april.
  • Forfattere Leo Grünfeld, Anne-Britt Gran
  • Utgiver Menon Economics
  • Utgivelsesår 2020

Spredningen av Covid19 i befolkningen i Norge og andre land har ført til at etterspørselen etter tjenester som krever fysiske møter mellom folk har nærmest kollapset i løpet av få dager i midten av mars 2020. Markedet for kunst- og kulturtjenester som krever fysiske møter eller bruk av arealer der folk samles i større grupper (teater, konserter, kino, utstillinger, festivaler, konferanser etc.) har så å si forvunnet på kort tid. I noen bransjer, spesielt i musikkbransjen, har det dukket opp en rekke nye digitale løsninger for konserter og festivaler siden koronarestriksjonene kom. Museer har tilbudt gratis online omvisninger, og teatre har lagt ut utvalgte forestillinger. Disse nye digitale aktivitetene har primært vært gratis eller basert på donasjonsprinsippet; de har derfor i liten grad påvirket den samlede økonomien i sektoren.

I dette notat foretar vi en grundig vurdering av hvordan korona-krisen har påvirket kultursektoren i Norge frem til utgangen av april 2020, med særlig fokus på effekten av de innskrenkende tiltakene. Dette er en vanskelig øvelse fordi det så langt ikke er samlet inn systematisk informasjon om hva næringen nå har av aktiviteter. Det aller meste av live-aktiviteter (musikk og scenekunst) og arena-institusjoner som kino, museer og biblioteker har stoppet mer eller mindre helt opp. I ukene fremover vil vi gjennomføre omfattende surveyundersøkelser for å styrke grunnlaget for å beskrive tilstanden i næringen, med særlig fokus på utsiktene fremover.

I dette notatet benytter vi ulike typer informasjon som allerede eksisterer for å danne et første bilde av tilstanden i næringen, med fokus på inntektsutvikling. For å kunne vurdere effektene av de innskrenkende tiltakene som følge av Covid-19 må vi ha noe å vurdere inntektstapet opp mot. I rapporten «Kultursektorens økonomi i Norge 2018» har vi nylig kartlagt næringens økonomiske aktivitet. Total omsetning i kultursektoren, som her er avgrenset til bransjene musikk, scenekunst, bok, kunst1 , museer og kulturarv, utgjorde 39 milliarder kroner i 2018. Det er grunn til å forvente at tallene for 2019 lå om lag 5 prosent høyere enn dette.

Den 12. mars ble det innført omfattende nasjonale tiltak for å stoppe smittespredningen av koronaviruset. Regjeringen besluttet blant annet et forbud mot kultur- og idretts- og andre arrangementer med mer enn 500 deltakere, som vil gjelde frem til 31. august. 2 Et annet tiltak omfatter forbud mot reiser inn og ut av Norge for folk som ikke har oppholdstillatelse eller har en kritisk grunn for opphold i Norge. Dette rammer særlig konserter, festivaler og utstillinger.

Det er allerede blitt gjennomført flere analyser som beskriver hvordan de innskrenkende krisetiltakene har rammet og vil ramme økonomien, herunder kultursektoren. Det er bred enighet i denne litteraturen om at kultursektoren, er blant næringene som rammes hardest av de innskrenkende tiltakene. Samtidig er analysene gjort på et tidspunkt der det fortsatt har vært for tidlig å kunne observere de fulle næringsmessige effektene av tiltakene. Vi oppsummerer kort de funnene som er gjort. Samtidig er det viktig å understreke at ulike metodiske framgangsmåter og næringsinndelinger bidrar til at funnene i de ulike analysene ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare med våre funn.

Vi presenterer noen foreløpige vurderinger av tilstanden i sektoren, blant annet med utgangspunkt i løpende indikatorer. Samlet for sektoren anslår vi nå at 36 prosent av inntektene har forsvunnet, men vi vil presisere at det er stor usikkerhet knyttet til dette tallet. Det er også store forskjeller mellom de ulike bransjene. For musikk er fallet anslått til 50 prosent. For scenekunst er fallet 42 prosent, men inntektsfallet for bokbransjen er beregnet til 23 prosent. Det er med andre ord store variasjoner mellom bransjene i sektoren.

Månedene mars og april er relativt rolige måneder for kultursektoren. Det er særlig i sommermånedene og rundt jul at aktiviteten er spesielt høy i næringen. Basert på anslåtte sesongvariasjoner anslår vi at kultursektoren i disse to månedene har mistet en omsetning på 1,5 mrd kroner. 

Publikasjoner

2026

Ekstern gjennomgang av Kulturrådet

På oppdrag frå Kulturrådet har Proba samfunnsanalyse, i samarbeid med Henriette Tøssebro, gått gjennom korleis Kulturrådet handterer søknader frå sine eigne råd- og utvalsmedlemmer, og vurderte om det bør innførast avgrensingar i tilgangen medlemmene har til å søkja om midlar frå Norsk kulturfond.

2026

Det nasjonale museumsnettverket i 2025

Denne rapporten er utarbeidet på grunnlag av museenes statistikk- og årsrapportering for 2025, i tillegg til statistiske sammenstillinger og tidsserier som viser utviklingstrekk og prioriteringer over tid. Rapporten omfatter museene som mottar fast driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett.

2026

Samarbeid i scenekunsten

Rapporten Samarbeid i scenekunsten undersøker hvordan samarbeid mellom det frie scenekunstfeltet og scenekunstinstitusjonene i Norge fungerer, og hvordan rammene for samarbeid kan forbedres.

2026

Arv etter visuelle kunstnere Ta vare eller la fare?

På oppdrag fra Kulturrådet har TSL Analytics og forskere fra OsloMet utredet hvordan arven etter visuelle kunstnere håndteres i dag. De foreslår 16 tiltak for å styrke ivaretakelsen. Flere av tiltakene handler om å gi kunstnere og arvinger bedre informasjon.

2026

Bruker- og bruksundersøkelse museer 2025

Bruker- og bruksundersøkelsen museer 2025 gir ny kunnskap om hvem som besøker museene, hva som motiverer besøket, hvordan tilbudene brukes, og hvordan publikum vurderer museumsopplevelsen. Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos på oppdrag fra Kulturdirektoratet og omfatter 56 museer med til sammen 160 arenaer. Resultatene gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag for museenes eget utviklingsarbeid og for videre analyse og oppfølging av museumssektoren.

2025

Introduction: The changing landscape of music creation

This chapter explores how music is created today – through fluid roles, new technologies and collaborative processes – and brings together two research traditions, musicology and artistic research, to understand creative music practices from both the inside and the outside.