Hopp til hovedinnhold

Kulturtidsskriftene

Boka Kulturtidskriftene gir en bred analyse av norske kulturtidsskrift og situasjonen på kulturtidskriftfeltet.
  • Forfattere Paul Bjerke og Lars J. Halvorsen (red.)
  • Utgiver Fagbokforlaget
  • ISBN 978-82-450-2378-7
  • Utgivelsesår 2018

Kulturtidskriftene gjør rede for tidsskriftenes betydning for det offentlige ordskiftet og innenfor ulike deler av kunsten og kulturen, og den viser hvordan kulturtidsskriftene som felt er påvirket av utviklingen innenfor både mediebransjen og de ulike kunstfeltene. Boka baserer seg på intervjuer med sentrale aktører, en spørreundersøkelse, tidligere studier og innholdsanalyser av artikler i kulturtidsskrift og aviser.

I følge Bjerke og Halvorsen karakteriseres kulturtidsskriftene av en kombinasjon av bestemte egenskaper. For det første har kulturtidsskriftene en bestemt funksjon: De beskriver tidsånden. For det andre er de preget av en bestemt form: Det personlige essayet. Og for det tredje har kulturtidsskriftene et bestemt formål: De må stå for noe. Kulturtidsskriftene definerer tre typer kulturtidsskrift: samfunnstidsskrift, allmenne kunsttidsskrift og ettfeltstidsskrift. Denne inndelingen danner utgangspunktet for en undersøkelse av hvordan redaksjonene er organisert, hvordan det redaksjonelle arbeidet foregår og hvilke sjangre som er dominerende. Boka undersøker hvilke forskjeller det er mellom tidsskriftene og avisene, og den drøfter hvilken betydning valg av publiseringsplattform – digital eller papir – har for det redaksjonelle arbeidet på den ene siden og for innholdet på den andre. Endelig gir boka en oversikt over økonomiske forhold, og den belyser hvordan økonomien påvirker kulturtidsskriftenes stabilitet, kvalitet og behovet for støtte fra eiere, Kulturrådet og andre kilder.

Kulturrådet gir støtte til kulturtidsskrifter gjennom ulike ordninger. I Kulturtidsskriftene gjøres det rede for hvordan støtten forvaltes og fordeles, og for hvordan støtteordningene påvirker tidsskriftfeltet. Avslutningsvis gis det en vurdering av hvordan støtteordningene kan utvikles og forbedres.

Kulturtidsskriftene utgis av Fagbokforlaget i samarbeid med Kulturrådet.

Publikasjoner

2026

Ekstern gjennomgang av Kulturrådet

På oppdrag frå Kulturrådet har Proba samfunnsanalyse, i samarbeid med Henriette Tøssebro, gått gjennom korleis Kulturrådet handterer søknader frå sine eigne råd- og utvalsmedlemmer, og vurderte om det bør innførast avgrensingar i tilgangen medlemmene har til å søkja om midlar frå Norsk kulturfond.

2026

Det nasjonale museumsnettverket i 2025

Denne rapporten er utarbeidet på grunnlag av museenes statistikk- og årsrapportering for 2025, i tillegg til statistiske sammenstillinger og tidsserier som viser utviklingstrekk og prioriteringer over tid. Rapporten omfatter museene som mottar fast driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett.

2026

Samarbeid i scenekunsten

Rapporten Samarbeid i scenekunsten undersøker hvordan samarbeid mellom det frie scenekunstfeltet og scenekunstinstitusjonene i Norge fungerer, og hvordan rammene for samarbeid kan forbedres.

2026

Arv etter visuelle kunstnere Ta vare eller la fare?

På oppdrag fra Kulturrådet har TSL Analytics og forskere fra OsloMet utredet hvordan arven etter visuelle kunstnere håndteres i dag. De foreslår 16 tiltak for å styrke ivaretakelsen. Flere av tiltakene handler om å gi kunstnere og arvinger bedre informasjon.

2026

Bruker- og bruksundersøkelse museer 2025

Bruker- og bruksundersøkelsen museer 2025 gir ny kunnskap om hvem som besøker museene, hva som motiverer besøket, hvordan tilbudene brukes, og hvordan publikum vurderer museumsopplevelsen. Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos på oppdrag fra Kulturdirektoratet og omfatter 56 museer med til sammen 160 arenaer. Resultatene gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag for museenes eget utviklingsarbeid og for videre analyse og oppfølging av museumssektoren.

2025

Introduction: The changing landscape of music creation

This chapter explores how music is created today – through fluid roles, new technologies and collaborative processes – and brings together two research traditions, musicology and artistic research, to understand creative music practices from both the inside and the outside.