Skapende prosesser: hvordan skape musikk med et godt orgel – fantastiske klangmuligheter!
Et lekende og skapende menneske
Jeg er et «homo ludens» – et lekende menneske, og har alltid vært fascinert av å forme klanger, toner og rytmer til noe mer. Bortsett fra blokkfløyte hadde vi ingen instrumenter hjemme, men 10 år gammel insisterte jeg på å få begynne å spille piano og i musikkorps. Jeg måtte ta trikken til by’n for å øve piano hos min farmor. Hun betalte også for pianolæreren. Etter ett år brukte mine foreldre hele 1000 kroner på å kjøpe et stort piano fra siste del av 1800-tallet. Det var flott klang i det, men måtte stemmes i Bb for å holde stemmingen..! Som 15-åring kjøpte jeg flere typer gitarer og så en tenor-saksofon – selv om jeg allerede spilte i flere korps.
Musikk kommer med andre ord veldig lett til meg, og jeg har alltid hatt hodet fullt av musikk. Noen ganger så mye at jeg lurte på om jeg holdt på å bli gal. Men da jeg begynte å studere musikk, fikk jeg heldigvis kontroll på musikken og kunne styre den dit jeg selv ville.
Veien til orgelet
I 1967 begynte jeg å spille orgel, som privatist ved Bergen Musikkonservatorium (BMK). Samtidig med orgelstudiene spilte jeg også i to ulike symfoniorkestre, på valthorn og bratsj.
Deretter fulgte fire års studier i USA med Fulbright-stipend. Jeg studerte blant annet i Texas hvor de hadde et fantastisk flott orgel! Jeg slo meg løs ved orgelet og var litt som et barn, og frydet meg over alle klangene jeg kunne lage på det flotte store orgelet colleget hadde anskaffet. Det var av topp kvalitet med mekanisk traktur som ga meg full kontroll over hvordan jeg åpnet for luft til pipene. Jeg la også hender og armer utover manualene, «løp» med brede bein på pedalene, og laget grafisk notasjon av min lek på tangentene: tre manualer og pedal.
Etter endt utdannelse begynte jeg som organist i Storetveit kirke i Bergen, hvor jeg fortsatt vikarierer.
Hvordan jeg komponerer
Jeg har mange ulike praksiser for hvordan jeg skaper musikken min. På de fleste større komposisjoner starter jeg gjerne med å skissere og tegne et slags bilde, en litt lang remse mot høyre som representerer kronologien av hele verket med forskjellige farger for forskjellige klanger, stemmer og instrumenter. Mest mulig blir komponert i hodet før jeg skriver ut alle detaljene. Jeg trenger å vite hvor jeg skal med musikken, så jeg ikke kaster bort tid på å forme detaljer som fører meg i feil retning.
Jeg komponerer for mange besetninger og aller helst for orkester, men det er ikke lett for en kvinnelig komponist å slippe til i symfoniorkestrene. Så ORGEL er blitt mitt hovedinstrument.
Instrument: ORGEL
Begeistring for instrumentet
Det er veldig inspirerende å jobbe med et godt orgel!
Ikke noe annet «levende» (ikke-syntetisk) instrument
kan spille høyere eller dypere toner,
har så mange forskjellige klanger,
kan spille så mye forskjellig på én gang,
og holde toner (og svære akkorder) så lenge man måtte ønske.
Det er det nærmeste man kommer et symfoniorkester i ett instrument.
Grunnleggende om orgelmekanikk
Litt ordforklaring: Manual kommer fra det latinske manus = hender. Orgelmanualer ligner på tangentrekken på et piano, men er litt kortere og er oftest bare fem og en halv oktaver.
Når en tangent trykkes ned, åpnes det for luft til en bestemt pipe. Hvis også register er satt på, vil pipene klinge. På mekaniske orgel har man direkte forbindelse til lufttilgangen. Hvordan man trykker ned tangentene regulerer hvor mye luft som slippes til. Slik endres klang og intonasjon. Hvis tangenten bare trykkes delvis ned, vil tonen bli litt dypere grunnet mindre luft. Man kan altså endre litt på tonehøyden ved hvordan man trykker ned tangenten – eller slipper langsomt opp.
Helt mekaniske orgler har en stor, men litt ukjent ekstra fordel: de kan fortsatt spilles på noe av restluften – riktignok i varierende grad – en stund etter at orgelet er slått av. For flere spennende klanger kan man altså slå av orgelelet og spille på luften som er igjen. Da blir lufttrykket gradvis lavere, og tonene synker tilsvarende, men det oppstår samtidig mange spennende overtoner. Til slutt er det bare overtoner som klinger; de krever mindre luft.
Storetveit-orgelet: historie og utforming
I 1990 fikk Storetveit kirke et flott nytt orgel. Med min allsidige orgelkunnskap og erfaring fra USA fungerte jeg som konsulent for utformingen av orgelet. Resultatet ble et instrument med solid tysk mekanikk, omgitt av et franskpreget oppsett. Dette skaper et klangrikt inntrykk fordi orgelet i Storetveit har pipene for både 2. og 3. manual i svellverk: Pipene står i lukkede kasser (én for hvert manual), hvor fronten kan åpnes eller lukkes trinnløst ved å dreie stående lameller med en volum-pedal – én for hvert manual. Dette gir en kraftigere klang, eller svakere ved lukking. Det nye orgelet har tre manualer og pedaler, altså fire ulike deler som hver har distinkte klangmuligheter.
På et godt orgel, som det i Storetveit, kan jeg spille omtrent tre minutter på restluften. Det klinger etter hvert som en slags elektronisk musikk! Riktig satt opp kan orgelet spille noen lyse «melodier» uten at jeg rører ved orgelet. Jeg bruker dette blant annet i min komposisjon Sphaerae, som jeg har laget til en billedserie fra verdensrommet.
Klangmulighetene i dette nye orgelet har gitt stor inspirasjon og jeg laget en rekke orgelkomposisjoner i lang tid etter at orgelet kom på plass. Tre av dem er på min CD «Illuminations», blant annet «Naglet til et kors på jorden».
Naglet til et kors på jorden
Da jeg skulle lage preludium til denne langfredagssalmen, tenkte jeg mye på hvordan jeg kunne utnytte orgelets spennende klangmuligheter. Jeg så på hva teksten sa meg, og vurderte i tillegg klangmulighetene. Ganske raskt forstod jeg at musikken trengte mer varighet enn et vanlig koralpreludium. Resultatet ble en fem-minutters orgelmeditasjon, inspirert av teksten og mulighetene det gode orgelet gir.
I dette stykket beveger musikken seg i fire uavhengige plan, både tidsmessig («rytmisk») og klanglig:
- 3. manual: Store clusterklanger flyter rolig rundt, uten angitt rytme, spilt med «Vox Celeste», altså en himmelsk stemme.
- 2. manual: Jeg velger å la den gamle koralmelodien spilles med den arkaiske stemmen Krumhorn, i svært langsom 4/4-takt, hvor spilte noter blir liggende. For hver frase bygges opp et cluster – en tett tonegruppe.
- 1. manual: Mellom hver koralfrase spilles en fløytestemme, mye raskere og rytmisk ganske frittflytende, i lange fraser. Den legger seg hovedsakelig over resten av musikken, men går noen ganger også langt dypere enn en vanlig tverrfløyte.
- Pedal: Her markeres bare hammerslagene som slås mot naglene, i en monoton, delvis tritonus-klingende, påståelig og rolig rytme. Kombinasjonen av pedalstemmene gir effekten av en 32’ stemme (som opptil en 32 fot lang pipe!) som er to oktaver dypere enn notert. Pedalen fader ut mot slutten (--> død).
Menigheten verdsatte virkelig denne annerledes musikken. I flere tiår ble det nettopp denne fem minutters meditasjonen som satte stemningen på Langfredagens gudstjeneste, med de to første versene av samme salme som påfølgende åpningssalme.
I kirkerommet, og særlig under gudstjenester, prøver jeg altså å tilpasse musikken til å understøtte det som er dagens tema eller stemning. Hva presten snakker om i prekenen blir ofte førende og jeg endrer kanskje hva jeg opprinnelig hadde tenkt til å heller spille noe som speiler budskapet bedre.
Min erfaring er at menigheten tåler forskjellige og mer dissonante stilarter dersom de kommer i en sammenheng som gir mening. Når man i tillegg får bilder til musikken, er menigheten enda mer åpne. Nettopp derfor fikk jeg anskaffet og hengt opp en stor skjerm framme i kirken.
Improvisasjon og samarbeid med ulike musikere
Det er gøy å komponere verk alene, men det er enda mer givende å skape musikk sammen med andre. Jeg har en del komposisjoner som jeg gjerne spiller med forskjellige besetninger; som gjør at komposisjonen endres etter stemning og situasjon.
Bruddet (1982)
Jeg har laget og tonesatt flere lysbildeserier og den første var Bruddet. Musikken til verket ble framført med saksofon, perkusjon og orgel. Her ble det inkludert tre stativer med diverse «chimes»: junk-metall, knust glass fra blyglassvindu limt i tråder og trepinner av forskjellige tykkelser. Disse kunne jeg spille selv samtidig som jeg trakterte orgelet. Perkusjonisten hadde, i tillegg til slagverket, med seg en del steiner og annet materiale, og han brukte dessuten ulike treverk på orgelgalleriet.
Perkusjonisten fikk se og forklart mitt «partitur», men spilte mest etter lysbildene. Lyset var av, slik at bildene ble tydeligere. Han ble kanskje ikke like overrasket som saksofonisten og meg da kirkerommet plutselig ble helt mørkt. Lysbildefremviseren hadde nemlig satt seg fast omtrent der selve «Bruddet» skulle vises; en slags ødeleggelse i naturen og blant mennesker fordi vi ikke tar vare på naturen eller hverandre. Men, trommisen spilte stilig videre i mørket, spesielt på steinene, og vi to andre falt også raskt inn i musikken igjen. Dette mørket varte i nesten et minutt før fremviseren kom i gang igjen. Det var utrolig gøy å improvisere spontant sammen på denne måten!
Notene til «Bruddet»:
Sphaerae (1992)
En annen billedserie som har betydd mye for andres aksept av min avantgarde musikk, er «Sphaerae», inspirert av universets storhet og dybder. Fra NASA og en kanadisk astronomi-gruppe, fikk jeg tak i fotografier jeg, med tillegg av et par venners pluss egne fotos, satte sammen til en billedserie.
Når jeg arbeider med slike verk er musikken styrende for hvordan jeg setter sammen bildene, og billedserien blir partituret. Med bilder ble cluster-musikken og luftsvake toner helt akseptabel for folk flest – den sære musikken passer godt langt ut i verdensrommet. Verket ble opprinnelig komponert for orgel alene, men har siden blitt fremført i ulike versjoner sammen med flere musikere. Billedserien blir på en måte notene våre, og sammen prøver vi å uttrykke følelsene våre når vi ser de fantastiske bildene fra det store universet som omgir oss, til dels ufattelig langt borte.
Flere ganger har jeg også spilt «Sphaerae» i ren orgelversjon – en ganske spacet(!) versjon hvor store deler blir spilt med orgelet avslått.
Rop fra det dype (2011)
En av musikerne jeg har spilt mest sammen med, er saksofonist Ingvill Morlandstø. Vi spiller mange av mine komposisjoner eller arrangementer, men vi improviserer også gjerne sammen uten å avtale en eneste tone eller akkord. Det blir aldri helt likt og aldri kjedelig, vi kan utfordre og respondere. Det er dypt inspirerende!
Ingvill har også jobbet for FN i Afrika. Hun fortalte og viste meg bilder fra arbeidet sitt, blant annet Dadaab i Kenya, som på det tidspunktet var verdens største flyktningleir. Det ble utgangspunktet for billedkomposisjonen «Rop fra det dype» fra 2011, som vi har fremført sammen med flere andre musikere. Et fundament i verket er en Swahili-versjon av teksten «Fra det dype roper jeg til deg, Herre» (fra Davids salme 130) messet av en svært dyp bass. Bassen har blitt elektronisk bearbeidet: den er lagt enda dypere og «ropet» blir repetert mange ganger.
BIGPIPES! (2016)
Høsten 2016 ble «BIGPIPES!» arrangert – et improsamarbeid mellom Storetveit kirke og Bergen ImproStorband. Det var en helt spesiell opplevelse å få storbandet på besøk i kirkerommet.
Denne invitasjonen ble sendt ut til musikerne:
Velkommen til et annerledes impro-prosjekt, denne gang i Storetveit kirke med orgel som hovedinstrumentet! Å improvisere sammen med et kirkeorgel gir store klanglige og andre musikalske muligheter, fra det helt svake pianissimo til rungende, sfæriske klangkaskader / lydlandskaper. Hovedideen for dette prosjektet er nettopp å fordype seg i noen av disse mulighetene, og oppdage hvordan instrumentet lar seg kombinere med andre instrumenter, akustiske som elektroniske. Du står derfor helt fritt til å ta med deg det instrumentet du ønsker! Første samling begynner med at kirkens egen organist, Ruth Bakke, gir en introduksjon av orgelet, deretter vil hun og Eilert Tøsse som også er organist, presentere hver sin improvisasjonside. Dette vil så utkrystallisere seg til to enkeltstående fremføringer.
Musikere fra Bergen ImproStorband møttes i kirken dager før konserten og vi eksperimenterte med hva vi kunne få til. Det lå fortsatt mange piper igjen i kirken fra det tidligere orgelet. Disse pipene fikk musikerne prøve ut og de kombinerte dem med sine hjemmelagede elektroniske instrumenter.
Bestillingsverket De Composition (2020)
Tidlig i 2019 ble jeg kontaktet av videokunstneren Anne Marthe Dyvi. Hun hadde hørt NRK-reporter Marion Hestholm presentere musikken min og hadde blant annet hørt «Sphaerae». Hun ble fascinert av musikken jeg fikk ut av pipeorgelet i Storetveit, og hvordan jeg fikk orgelet til å klinge. Anne Marthe ville gjerne lage en video til ny orgelmusikk av meg, og i 2020 bestilte Borealis Festival et verk av oss.
Etter å ha tenkt noen uker fant vi begge ut at vi ønsket å gjøre noe med årstidene. Så vi hadde Spring/Summer/Autumn/Winter i tankene da vi laget hver vår del: Anne Marthe viste meg bilder hun hadde laget og jeg laget en del snutter/musikk som jeg ga henne opptak av. Slik holdt vi på og utvekslet mange ideer. Til slutt satte vi det hele sammen til verket «De Composition»: Jeg komponerte vel 15:30 minutter musikk og Anne Marthe laget en nøyaktig like lang kunstvideo med inntrykk fra naturen, mens jeg skulle spille samme orgelverket to ganger.
Til første spilling ville Anne Marthe vise en video med hva som skjedde inne i orgelet og noe fra hvordan jeg brukte spillepulten og pedalene. Deretter spilte jeg hele stykket en gang til, men nå til Anne Marthes kunstvideo! Selv om jeg spilte akkurat det samme hver gang, ble folks opplevelse av musikken vidt forskjellig.
Se og hør videoen til «De Composition» arrow_outward
Avslutning
Det er altså ikke bare ørene som betyr noe for hvordan vi oppfatter musikk. Både komponister og musikere ønsker å formidle musikken til de som hører den. Da er det viktig å være klar over hvordan det visuelle kan påvirke hvordan musikken oppfattes. Det er også spennende å utforske klanglige muligheter og å skape improvisert musikk sammen med andre. Vi kan gjerne våge mer, slippe oss mer løs, lytte til hverandre. Og respondere!
Biografi
Ruth Bakke (f. 1947) er en komponist og organist fra Bergen. Siden 1972 har hun jobbet som organist og kordirigent i Bergen, hvor hun også har undervist på Lærerhøgskolen, Bergen Musikkonservatorium og Griegakademiet. Hun har studert ved Bergen Musikkonservatorium, Universitetet i Oslo og ved flere utdanningsinstitusjoner i USA med Fulbright-stipend.
Bakke har komponert mye kirke- og kammermusikk, så vel som arbeid med multimedia og symfoniorkester. Sentrale verk er fagottkonserten «Illuminations» og orkesterverket «Chromocumuli». Hun har også komponert en del elektronisk musikk. Bakke er spesielt interessert i improvisasjon – en kunst hun ofte praktiserer i sin organisttjeneste og på konserter.
Hun har en utstrakt konsertvirksomhet, blant annet i USA, gjerne med framføring av egne verk i samarbeid med lokale musikere.
- arrow_outward Les mer om Ruth og musikken hennes på hennes nettside
Skapende praksiser i musikk
- De skapende praksisene i musikken er i stadig bevegelse. Dette kommer til syne både i musikklivet, og i søknadsbunkene til Kulturrådet.
- I 2021 lanserte Kulturrådet derfor forskningssatsingen "Skapende praksiser i musikk" som del av Norsk kulturfonds innsats for langsiktig og grunnleggende kunnskapsdannelse om kultursektoren. Målet er å løfte en bredde av innsikt om skapende praksiser slik de eksisterer med ulike kompetanser, håndverk og framgangsmåter i ulike deler av samfunnet. Forskningsprogrammet skal bidra til kunnskap om hvordan og innenfor hvilke kontekster musikk i dag komponeres, skapes og produseres.
- I 12 forskningsartikler undersøkes blant annet begrepsforståelser, metoder, kompetanser, arbeidsformer og utviklingstrekk både innenfor og på tvers av fagområder og tradisjoner i musikken. Våren 2024 utgir Fagbokforlaget en forskningsantologi der resultater fra de 12 forskningsprosjektene i programmet er samlet.
- Kulturrådets utvalg for forskning og utvikling er ansvarlig arbeidet, som gjennomføres etter initiativ fra Kulturrådets musikkutvalg for produksjon, komposisjon og andre musikktiltak.
Essaysamling
- Som resultat fra satsingen publiseres 14 essay om å lage musikk på Kulturrådets nettsider. Disse slippes enkeltvis fra september 2023.
Kulturrådet sine utgjevingar omfattar forsking- og utredningsarbeid med relevans for Kulturrådet, for norsk kulturliv og for forskarar på kulturfeltet. Dei vurderingar og konklusjonar som kjem til uttrykk i utgjevinga, står for den enkelte forfattar si rekning og avspeglar ikkje nødvendigvis oppfatningane til Kulturrådet og Kulturdirektoratet.
