Slik jobber vi med tilskudd

Dette innlegget ble først publisert i Klassekampen 21. mai, som et svar til et innlegg i samme avis 15. mai.

Når Ronny Skaar hevder 15. mai at habilitetsvurderinger er «en stollek uten reell betydning», gir det et uriktig bilde og må nyanseres.

Et grunnleggende utgangspunkt er skillet mellom Kulturrådet og Kulturdirektoratet. Kulturrådet er et kollegialt organ som forvalter Norsk kulturfond og er faglig uavhengig i sitt arbeid. Kulturdirektoratet er en statlig virksomhet, som er sekretariat for de kollegiale organene: Kulturrådet, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde.

Både Kulturdirektoratet og Kulturrådet er underlagt forvaltningsloven og annet offentlig regelverk. Krav til habilitet, forsvarlig saksbehandling og etterprøvbarhet ligger fast.

Gjennom kulturrådsloven har Stortinget fastsatt at Kulturrådet ikke kan instrueres når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av tilskudd. Dette er nettopp for å beskytte prinsippet om armlengdes avstand og sikre frie kunstfaglige vurderinger. Samtidig gjør dette det ekstra viktig at øvrige sider ved forvaltningen fungerer godt.

Habilitet vurderes konkret i hver enkelt sak. Fra januar i år er det etablert fast praksis at medlemmer som selv er søkere, fratrer hele behandlingen av den aktuelle tildelingsrunden. Kulturrådet har også bestilt en ekstern gjennomgang og bedt om en vurdering av dagens praksis for medlemmers adgang til å søke tilskudd selv. Gjennomgangen skal etter planen være ferdig i september.

Forslaget om flere nordiske medlemmer i fagutvalg er interessant og naturlig å diskutere videre. Et geografisk bredere tilfang av ekspertise vil kunne redusere antall habilitetssaker. Samtidig har et slikt grep også andre konsekvenser. Forslaget må derfor balanseres opp mot andre hensyn som økonomi, tilfang av lokal kompetanse fra hele landet, og utvalgenes behov for bred representasjon fra ulike kunstfaglige bakgrunner.