Tillit styrkes med faglighet
Teksten ble opprinnelig publisert i Klassekampen 27. april 2026 som svar på et innlegg i samme avis 24. april 2026.
Sara Hegna Hammer setter ord på noe viktig i Klassekampen 24. april: Kunstfaglige vurderinger krever kunnskap og trening. Statens kunstnerstipend er til for å sikre et mangfoldig og nyskapende kunstliv, ikke for å speile publikums umiddelbare smak. Det er jeg helt enig i.
Der jeg likevel skiller lag med Hammer, er i konklusjonen. Når hun foreslår at det kan være et «billig, men effektivt trekk» å invitere en litteraturprofessor eller en pensjonert teatersjef inn i komiteene, mener jeg at hun forskyver problemet. Komiteene består allerede av flere enn bare yrkesaktive kunstnere. Utfordringen er derfor ikke hvem som sitter der, men ideen om at faglighet kan vannes ut.
Til sammenligning kan vi se på Forskningsrådet, som hvert år fordeler over ti milliarder kroner til forskning. De har et grunnleggende krav om at faglige vurderinger skal gjøres av sakkyndige ekspertpaneler med dokumentert kompetanse. Flertallet av medlemmene må tilhøre samme fagfelt som de vurderer. Det sier seg selv at ingen ville foreslå å løse eventuelle tillitsutfordringer til Forskningsrådet ved å hente inn personer uten relevant faglig bakgrunn.
Å vurdere kunstnerisk kvalitet er minst like krevende som å vurdere vitenskapelig kvalitet. Kunst kan ikke måles med objektive kriterier, derfor stilles det desto høyere krav til faglig nærhet og skjønn. Skal tilliten til stipendordningene styrkes, trengs det mer og bredere kunstfaglig kompetanse, ikke mindre, og ikke mer tilfeldig.
