Hopp til hovedinnhold

Kulturrådet om åpenhet i beslutningsprosesser

Et lyst og moderne rom med høyt tak, grønne planter i potter, en lang bord med stoler og en vegg med hyller fulle av bøker og planter. Store lamper henger fra taket, og det er en sofagruppe i bakgrunnen.
Kulturdirektoratet og Kulturådet har bestilt en ekstern gjennomgang av forvaltningen av Norsk kulturfond, skriver leder av Kulturrådet Kristian Seltun og direktør for Kulturdirektoratet Øystein Strand i en felles kronikk. Foto: Ida Bjørvik.
Lederartikkelen publisert i Subjekt 24. april 2026 reiser viktige spørsmål om åpenhet, etterprøvbarhet og tillit i forvaltningen av offentlige kulturmidler. Dette er problemstillinger Kulturdirektoratet og Kulturrådet tar på alvor.
Kristian Seltun
Kristian Seltun Leder for Kulturrådet
Øystein Strand
Øystein Strand Direktør
Publisert 04. mai 2026

Denne kronikken ble først publisert i Subjekt 27. mai.

Stortinget har nylig bedt regjeringen om å sørge for mer åpenhet i Kulturrådets beslutningsprosesser. Dette er et tydelig signal som også er i tråd med arbeid som allerede er i gang. Det er både naturlig og nødvendig å videreutvikle hvordan Kulturrådets arbeid kan gjøres mer åpent.  

Samtidig er det viktig å nyansere bildet. Arbeidet med å styrke åpenheten er ikke nytt, men en del av en pågående utvikling av forvaltningen. Dette omfatter både bedre tilgjengeliggjøring av informasjon og vurdering av hvordan deler av prosessene kan åpnes uten at det går på bekostning av faglige vurderinger.

Blant tiltakene som er under utvikling, er:

  • bedre tilgjengelig informasjon om søknadsbehandling gjennom hele prosessen  
  • økt innsikt i vedtak og tildelinger  
  • styrket arbeid med habilitet og rolleavklaringer  
  • videreutvikling av digitale løsninger som gir bedre tilgang til data og statistikk

Nye tiltak for bedre innsyn og oversikt

Vi har bestilt en ekstern gjennomgang av forvaltningen av Norsk kulturfond og bedt om en vurdering av dagens praksis for medlemmers adgang til å søke tilskudd selv. Gjennomgangen skal gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag for videre utvikling og etter planen være ferdig i september.

I tillegg er det nylig innført en ny søknadsplattform som gir bedre støtte i søknadsprosessen og legger til rette for mer tilgjengelig statistikk og data.

Vi har også lansert nye nettsider som tydeliggjør informasjon om Kulturrådet og hvordan råd og utvalg arbeider med søknadsbehandling og habilitet. Her finner brukerne en oversikt over søkere og tilskuddsmottakere. Samlet sett skal disse tiltakene styrke likebehandling, åpenhet og etterprøvbarhet.

Vi stilte også opp til intervju med Subjekt om dette temaet 18. mars. Saken er foreløpig ikke publisert.

Åpenhet i møte med faglig vurdering

For oss er det viktig at arbeidet med åpenhet utformes slik at det ikke svekker tilliten til Kulturrådets kunst- og kulturfaglige vurderinger. Derfor må eventuelle endringer utredes grundig. Kulturrådet skal forvalte midler basert på faglig skjønn. Utøvelsen av skjønn forutsetter rom for åpne og uavhengige diskusjoner mellom fagpersoner på armlengdes avstand fra politiske myndigheter.  

Vi må derfor både sikre stor åpenhet og innsikt i hvordan saksganger og prosesser gjennomføres, samtidig som vi ivaretar et rom for det faglige arbeidet i råd og utvalg. I dag er det slik at fagutvalgenes møter er lukket, mens Kulturrådets rådsmøter som hovedregel er åpne for offentligheten. Det innebærer at dersom noen ber om å følge et møte, kan vi legge til rette for dette. Enkelte møter lukkes i saker som omfattes av taushetsplikten, i saksforberedende diskusjoner og når rådet behandler enkeltsøknader.  

Kunst- og kulturlivet og resten av befolkningen skal ha tillit til at vi forvalter fellesskapets midler på en trygg og god måte. Derfor videreutvikler vi hele tiden forvaltningspraksisen i Kulturrådet for å sikre åpenhet og etterprøvbarhet.