Møt de nye medlemmene av Kulturrådet

Gabrielle Solaké Sanneh Graatrud

Gabrielle er frilansjournalist og redaktør i Bok365. Hun er tidligere danser og vil bidra i Kulturrådet med sin kompetanse på tvers av ulike kunstfelt.  

Hvem er du, og hva jobber du med?

– Jeg er mor til en jente på 7,5 år, norsk-gambisk og fra Oslo. Jeg har laget kulturjournalistikk i ulike formater i 25 år, og har jobbet for mediehus som Aftenposten, NRK og Dagbladet. De siste 10 årene har jeg vært frilanser, og har skrevet en del for tidsskrifter og fagblader i tillegg til dagspresse.

Hva brenner du mest for innen kunst og kultur?

– At flere skal forstå viktigheten av kunst og kultur, og hvor grunnleggende kunstuttrykk er for oss som mennesker. Kunsten kan gi nye perspektiver, ny innsikt og forståelse for andres situasjon. Kunsten kan åpne opp for nye samtaler om samfunnet, uten at det trenger å gjøres i debatt. Når det er sagt, ønsker jeg også mer debatt om kunsten som lages. Jeg brenner for mer kunstkritikk, og at vi får flere samtaler om kunsten og hva den gjør med oss.  

Hva håper du å bidra med i Kulturrådet?

– Jeg har tidligere vært danser, drevet med scenekunst og vært musikkanmelder, men har de seneste ti årene hovedsakelig skrevet om litteratur. Jeg er opptatt av flere kunstuttrykk, og tror jeg kan bidra med kompetanse på tvers av ulike kunstfelt. Jeg har levd av å skrive om kunst og kultur, og kommer derfor inn med et litt annet perspektiv enn de utøvende kunstnerne i rådet.  

Hvilken kulturopplevelse har rørt deg spesielt den siste tiden?

– Jeg mistet faren min i desember, og er utrolig lettrørt om dagen. En sang, et bilde eller prosa, alt setter i gang tanker og minner. Det viser også viktigheten av kunst, tenker jeg.

Hva gjør deg inspirert akkurat nå?

– Tapet av faren min er ufattelig trist, kanskje særlig siden han var min forbindelse til hans hjemland, Gambia. Men min far var også hobbykunstner, og jeg hjalp ham å sette opp flere utstillinger. For tiden er jeg utrolig inspirert av alle tegningene og maleriene han har etterlatt seg. Det er som en skattejakt hver gang søsteren min og jeg drar for å rydde i leiligheten hans. Jeg må nok lage en podkast, en utstilling eller en utgivelse basert på hans liv.  

Hva liker du å gjøre når du ikke jobber med kunst eller kultur?

– Lever, skriver, danser og ler, hadde jeg i en bio en gang. Tror den beskrivelsen fortsatt passer ganske godt.  

Mona Pedersen 

Mona har 20 års erfaring fra akademia og ti år fra museumsfeltet. Den norske filmarven ligger henne særlig nært.

Hvem er du, og hva jobber du med?  

– De siste årene har jeg gjennom Kvinnemuseet og Museumsnettverk for kvinnehistorie jobba spesielt med hvordan sikre synlighet og representasjon for underrepresenterte grupper i museenes samlinger og historieformidling. Også er jeg snart 60 år, stolt mamma til to voksne barn, og opprinnelig nordlending, men ganske avslepet etter over 40 år på Vest- og Østlandet.

Hva brenner du mest for innen kunst og kultur?  

– Jeg har jobba mye med filmfeltet, både i forskning, formidling og forvaltning – særlig på regionalt nivå. Filmarven vår ligger mitt hjerte spesielt nært. Ellers er det å tilrettelegge for det store mangfoldet av uttrykk og estetiske praksiser som finnes, også for kulturprodusenter og publikum utenfor Oslo, noe jeg brenner for.

Hva håper du å bidra med i Kulturrådet?  

– Jeg håper at mine erfaringer og kompetanser innenfor kulturfeltet generelt og kulturminnevernet spesielt, blir nyttige for Kulturrådet i arbeidet for å styrke det frie feltet.  Et sterkt kunst- og kulturliv er demokratibyggende, og det trengs i vår tid.

Hvilken kulturopplevelse har rørt deg spesielt den siste tiden?  

– Mari Storsteins spillefilmdebut «Min første kjærlighet». Jeg har fått en sniktitt, og håper virkelig den får et stort publikum når den snart har kinopremiere!

Hva gjør deg inspirert akkurat nå?  

– Akkurat nå i januar at dagslyset øker med over fire minutter hver dag. Vinteren er ikke min årstid.

Hva liker du å gjøre når du ikke jobber med kunst eller kultur?  

– Å jobbe i hagen min. Jeg bor på bygda sør i Innlandet, og er så heldig å ha en stor hage!

Frank Nes 

Frank Nes er daglig leder Bergen Live og leder for festivalen Bergenfest. Frank brenner for gode opplevelser for publikum, artister og andre medvirkende foran og bak scenen.

Hvem er du, og hva jobber du med?  

– Jeg heter Frank Nes og er daglig leder Bergen Live og leder for festivalen Bergenfest.

Hva brenner du mest for innen kunst og kultur?  

– Jeg brenner for gode opplevelser! Både for publikum, artister og andre medvirkende foran og bak scenen.

Hva håper du å bidra med i Kulturrådet?

– Jeg håper jo at jeg er valgt for å kunne bidra med min erfaring og innsikt i feltet jeg representerer.

Hvilken kulturopplevelse har rørt deg spesielt den siste tiden?  

– Jeg var så heldig at jeg fikk oppleve Lady Gaga på Europa-turnéen på seinhøsten i fjor. Det var en sterk opplevelse musikalsk og ikke minst visuelt. Ellers er det veldig fint å registrere all den flotte musikken som presenteres av nye norske artister.  

Hva gjør deg inspirert akkurat nå?  

– Nytt år, nye muligheter!

Hva liker du å gjøre når du ikke jobber med kunst eller kultur?

– Regelmessige treningsturer i fjellene som omkranser byen jeg bor er et must. I tillegg er det et eventyr å oppleve mitt aller første barnebarn Elliot og hvordan han møter livet med glede, undring og nysgjerrighet.  

Kristian Seltun 

Leder av Kulturrådet

Hvem er du, og hva jobber du med?

– Jeg er dramaturg og teatersjef, og er akkurat nå inne i mitt siste år i åremålet som teatersjef ved Nationaltheatret. Jeg kommer fra Bergen og har hatt en lang karriere i norsk teater og scenekunst. Jeg begynte å jobbe tett med det frie feltet før jeg etter hvert gikk over til institusjonene, så jeg har erfaring fra begge perspektiver.

Hva brenner du mest for innen kunst og kultur?

– Overordnet er jeg opptatt av at norsk kunst og kultur skal ha gode vilkår. Jeg har alltid ment at kunst og kultur er mye mer populært i Norge enn mange liker å tro. Vi har et høyt kulturforbruk, og en kulturpolitikk som stort sett har vært konsensusdrevet. Nå lever vi i en tid hvor dette blir utfordret, og den kampen er det viktig at vi tar. Norge har en godt utbygd infrastruktur for kunst og kultur, men kanskje mangler vi et klart selvbilde som kulturnasjon – og det må vi gjøre noe med. Det er et stort spenn i det som foregår innen kunst og kultur i Norge. Det er alltid noe som betyr mye for noen. Samlet betyr alt mye for veldig mange. Det igjen betyr mye for oss som samfunn.

Hva håper du å bidra med i Kulturrådet?

– Først og fremst skal jeg bidra med å lede Kulturrådet. Jeg har lang erfaring som leder og med å stå i norsk kulturliv og kulturpolitiske spørsmål. I tillegg har jeg kompetanse fra både det frie feltet og institusjonene, som er et perspektiv jeg vil ha med meg.

Min viktigste oppgave blir imidlertid å sørge for at Kulturrådet ser helheten. Vi representerer mange ulike kunstformer, og det er viktig at vi tar vare på alle. Vi skal ikke bare være ambassadører for vår egen bakgrunn, men forvalte en helhet, både med hensyn til fag og kulturell tilhørighet.

Hvilken kulturopplevelse har rørt deg spesielt den siste tiden?

– Jeg blir ikke rørt så ofte, men nylig så jeg en helt fantastisk versjon av Et dukkehjem på Düsseldorfer Schauspielhaus i Tyskland, i regi av Felix Krakau, som vi i ettertid har prøvd å få til årets Ibsenfestival. Dessverre kunne de ikke turnere til høsten.

Hva gjør deg inspirert akkurat nå?

– Jeg blir veldig inspirert av å ha blitt utnevnt som leder av Kulturrådet. Det er nytt og skjerper hodet mitt. Jeg blir også veldig inspirert av det vi gjør på Nationaltheatret. Det er utrolig lærerikt å se hvordan vi løser komplekse oppgaver. Det er tidvis frustrerende, men samtidig veldig inspirerende.

Hva liker du å gjøre når du ikke jobber med kunst eller kultur?

– Når jeg ikke jobber, liker jeg å være sammen med familien min. Om sommeren tilbringer jeg mye tid i marka, og om vinteren er jeg glad i å stå på slalomski, selv om det blir altfor sjeldent. Jeg trives veldig godt i alpinbakken. Langrenn tør jeg ikke, det blir for vinglete i nedoverbakkene for meg. Favorittstedet mitt om sommeren er Lillomarka, nær der jeg bor. Jeg er også glad i å plukke sopp; spesielt svart trompetsopp vet jeg om noen gode steder for i marka.