Ordliste

Strategisk framsyn er en akademisk metodikk som systematisk utforsker og bruker kunnskap om mulige framtider, for å ta bedre valg i dag. I stedet for å prøve å forutsi én "riktig" framtid, jobber vi med flere ulike scenarioer og undersøker hva de betyr for mål, strategi og prioriteringer.

I kulturfeltet kan strategisk framsyn brukes til å forstå hvordan endringer i politikk, teknologi, økonomi og samfunnsutvikling kan påvirke kunst- og kulturfeltets vilkår og den kulturelle infrastrukturen – og dermed hjelpe ulike aktører til å være forberedt på at framtiden kan utvikle seg på ulike måter.

En framsynsprosess er den samlede arbeidsprosessen der en virksomhet bruker "strategisk framsyn" i praksis. En framsynsprosess er normalt organisert som en serie verksteder med bred deltakelse, der ulike erfaringer, faglig kunnskap og perspektiver brukes til å utforske mulige framtider.

I framsynsprosessen er et verksted en strukturert arbeidsøkt der deltakerne, i én eller flere grupper, bruker metodene i verktøykassa. Et verksted kombinerer individuelle tankeøvelser med praktiske gruppeoppgaver, for eksempel kartlegging av drivkrefter, utvikling av scenariofortellinger eller utprøving av scenarioer.

Verkstedene er lagt opp som deltakerstyrte og dialogbaserte prosesser, der ulike erfaringer, perspektiver og risikoforståelser kan brytes mot hverandre. Målet er at deltakerne sammen utvikler mer helhetlige framtidsbilder.

En målvisjon er en kort oppsummering av hvilken framtidig tilstand vi aktivt ønsker å bidra til. I framsynsprosessen fungerer målvisjonen som et normativt kompass – en retningsgivende visjon innenfor en gitt tidshorisont (for eksempel innen år 2035).

En målvisjon må inneholde

1. et subjekt
2. en målsetting, som også kan være formulert som en evne, kapasitet og/eller frihet til å handle og til å ivareta bestemte verdier
3. en tidshorisont

Målvisjon og kritiske usikkerheter

I framsynsprosessen brukes målvisjonen til å holde retning og verdigrunnlag på plass (hva vi ønsker), mens de kritiske usikkerhetene brukes til å åpne opp for ulike mulige utviklingsbaner (hva som kan skje).

Scenarioarbeidet foregår i spennet mellom målvisjonen og de kritiske usikkerhetene. Der utforsker vi hvordan ulike kombinasjoner av usikkerheter kan påvirke muligheten til å nå målvisjonen, og hvilke strategiske valg som kreves for å styrke mangfold og ytringsfrihet under ulike framtidige vilkår.

Se den forhåndsdefinerte målvisjonen i verktøykassa

Formål og mandat er en kort tekst som forklarer hvorfor framsynsarbeidet gjennomføres, og hva resultatene skal brukes til. Teksten er først og fremst et arbeidsdokument for prosjektlederen og arbeidsgruppen, og trenger ikke være kjent i detalj for alle deltakerne av verkstedet. I større virksomheter er den viktig for å avklare hvilket handlingsrom framsynsprosjektet har.

Hvis det er relevant, bør teksten beskrive hvilken rolle framsynsprosessen skal ha i intern strategi- eller organisasjonsutvikling, og hvilke beslutninger den skal gi kunnskapsgrunnlag for. Da bør den også avklare hvilken tidshorisont man arbeider med, og hvilke virkemidler det kan bli aktuelt å ta i bruk.

Strategisk forestillingsevne er evnen til å se for seg, utforske og forberede seg på flere mulige framtider – ikke bare videreføre dagens praksis i en rett linje. Det handler om å kunne stille og svare på "hva hvis"- og "tenk om"-spørsmål som utfordrer vante tanke- og beslutningsmønstre.

Strategisk forestillingsevne gjør det mulig for både ledere og andre aktører å handle i dag med bevissthet om hva som kan skje i morgen.

Drivkrefter er utviklingstrekk som påvirker hvordan framtiden kan utvikle seg. Sammen med målvisjonen er de utgangspunktet for en framsynsprosess:

• Helt i starten av framsynsprosessen velger vi ut et sett drivkrefter på bakgrunn av en analyse av omverdenen.
• I Verksted 1 vurderer deltakerne hver drivkraft både ut fra hvilke positive og negative konsekvenser den kan få for målvisjonen, og hvor stor usikkerhet som knytter seg til den.

Kategorisering av drivkrefter

Drivkreftene sorteres gjerne i kategorier. I verktøykassa bruker vi STEEP-modellen, som er et strategisk rammeverk for å vurdere eksterne forhold og utviklingstrekk som påvirker en organisasjon på makronivå.

Kategoriene i STEEP-modellen:

• Sosiale/samfunnsmessige drivkrefter
• Teknologiske drivkrefter
• Økonomiske drivkrefter
• Miljømessige/klimarelaterte drivkrefter
• Politiske drivkrefter

Alle disse kategoriene bør være representert i framsynsprosessen.

Forutsigbare og uforutsigbare drivkrefter

Noen drivkrefter er relativt forutsigbare (for eksempel demografiske endringer), mens andre er mer usikre og kan slå ut i ulike retninger (for eksempel politiske prioriteringer eller kulturvaner). I tidlige faser av framsynsarbeidet prioriterer vi derfor drivkreftene for å finne ut hvilke som er særlig viktige, og hvilke som bør regnes som "kritiske usikkerheter". Det er de kritiske usikkerhetene som danner det konkrete grunnlaget for scenarioarbeidet.

Se de forhåndsdefinerte drivkreftene i verktøykassa

Trender og signaler er tegn i samtiden på utviklingstrekk som kan få betydning framover:

• Trender er utviklingslinjer som allerede er godt synlige og har pågått en stund (for eksempel økt bruk av strømmetjenester).
• Signaler (ofte kalt "svake signaler") er tidlige, små eller uvanlige tegn på endringer som ennå ikke har etablert seg som brede trender, men som kan bli viktige over tid. I framsynsprosesser bruker vi trender og signaler for å gi mer fylde til drivkraftsanalysen og scenarioarbeidet.

Kritiske usikkerheter er utviklingstrekk som kan få stor betydning for framtiden, men som vi i dag har begrenset kunnskap om hvordan kommer til å utvikle seg.

For kulturfeltet gjelder dette de drivkreftene som både er avgjørende for den kulturelle infrastrukturens utvikling framover, og har stor usikkerhet knyttet til hvordan de kommer til å slå ut.

I framsynsarbeid bruker vi kritiske usikkerheter til å utlede "usikkerhetsakser", som fungerer som grunnsteiner i scenarioarbeidet. 

En usikkerhetsakse utledes fra to (eller flere) kritiske usikkerheter – altså drivkrefter som både kan få store konsekvenser og har stor usikkerhet knyttet til framtidig utvikling. Hver usikkerhetsakse viser et spenn av mulige framtidsutfall langs en linje (for eksempel fra sterk statlig styring til høy grad av markedsliberalisering). Når vi kombinerer to slike akser i et kryss, får vi fire kombinasjoner – fire ulike scenariorom – som danner utgangspunkt for scenariokladder og senere scenariofortellinger.

Usikkerhetsakser hjelper oss å utforske variasjon i mulige framtider på en oversiktlig og systematisk måte.

Et scenariorom er mulighetsrom som oppstår når vi kombinerer to usikkerhetsakser i et kryss og får fire ulike kombinasjoner av drivkrefter. Hver kvadrant i dette krysset representerer et mulig framtidsbilde og danner utgangspunkt for videre scenarioarbeid.

Scenariorommene hjelper oss å se flere prinsipielt ulike framtider samtidig, og å utforske hvordan strategier, mål og virkemidler kan fungere under ulike kombinasjoner av politiske, teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige utviklingstrekk.

Et scenariokryss er en enkel modell der to viktige, usikre drivkrefter legges som akser på tvers av hverandre (et 2 x 2-kryss). Hver usikkerhetsakse har to ytterpunkter. Når aksene krysser hverandre, får man fire kvadranter. Hver kvadrant er et scenariorom – et mulig framtidsbilde som kombinerer ytterpunktene på de to usikkerhetsaksene.

En signalhendelse er en konkret, framtidig hendelse som markerer et mulig vendepunkt eller en viktig utvikling i et scenario. Den er mer spesifikk enn en generell trend, og kan forstås som et tydelig øyeblikk som sier noe viktig om hvilken retning framtiden har tatt.

Signalhendelser henger tett sammen med "framtidsoverskrifter": En framtidsoverskrift kan formuleres nettopp rundt en signalhendelse (for eksempel "Regionale tilskuddsordninger til skapende medborgerskap gir eksplosjon i lokalt kultursamarbeid").

I arbeidet med framtidshjul brukes signalhendelsen som utgangspunkt i midten av hjulet. Deltakerne utforsker hvilke direkte og indirekte konsekvenser denne hendelsen kan få innenfor de ulike STEEP-områdene, og hvordan ringvirkningene kan skape nye trender, strukturer og konflikter i scenarioet.

Et framtidshjul er en enkel metode for å utforske mulige ringvirkninger av en endring eller et framtidsbilde. Vi plasserer en hendelse – for eksempel framtidsoverskriften "KI-artisten Kaya topper listene for 70. uke på rad" – og tegner direkte/førsteordens konsekvenser rundt denne. I verktøykassa er denne innerste sirkelen delt inn etter STEEP-temaområdene: 

• Samfunn og kultur
• Teknologi
• Økonomi
• Miljø og klima
• Politikk og jus 

Deltakerne fyller inn direkte konsekvenser i hvert av disse områdene, og bør samtidig tenke på kjedereaksjoner samt synergier på tvers av områdene. Deretter tegner deltakerne indirekte/andreordens konsekvenser videre utover i hjulet. Metoden hjelper oss å se sammenhenger, muligheter og uforutsette bivirkninger på en visuell og konkret måte.

Et scenario er en konsistent og troverdig fortelling om, eller beskrivelse av, en mulig framtid. Scenarioer er ikke spådommer, men verktøy for å utforske ulike måter framtiden kan utvikle seg på – og hva dette kan bety for mål, strategier og valg i dag. I verktøykassa brukes scenarioer som et sett alternative framtidsbilder som kulturledere og andre kulturaktører kan teste strategier og mål mot.

En scenariostamme er det første omrisset av et scenario, slik det gjerne ser ut på slutten av Verksted 1. Scenariostammen er vanligvis ikke skrevet ut, men presenteres muntlig når en representant for gruppen forklarer framtidshjulet de har laget, og hva som binder de ulike elementene i hjulet sammen.

En scenariostamme danner grunnlaget for en scenariokladd, som brukes som utgangspunkt for videre scenarioutvikling i Verksted 2.

En scenariokladd er en tidlig og uferdig skisse til et framtidsbilde, ofte framstilt som klynger av tematisk beslektede elementer. Elementene kan være hentet fra ulike gruppearbeid i Verksted 1, for eksempel (omriss av) aktører, problemstillinger, spenninger og hendelser som har kommet fram der.

Hver scenariokladd springer ut av ett bestemt scenariorom, og bygger dermed på en bestemt kombinasjon av to usikkerhetsakser.

I Verksted 2 arbeider gruppene videre med å utvikle scenariokladdene til mer detaljerte og robuste scenariofortellinger. På den måten utforsker man hvilke fenomener og utviklingstrekk de valgte drivkreftene kan føre til.

En framtidsoverskrift er en kort, fiktiv nyhetsoverskrift fra en tenkt framtid. En verksteddeltaker kan for eksempel skrive en nettavisoverskrift fra år 2035 som beskriver en viktig hendelse, eller signalhendelse, for kulturfeltet. I framsynsprosesser brukes framtidsoverskrifter for å gjøre scenarioene mer konkrete, menneskelige og gjenkjennelige, og for å få fram både ønskede og uønskede utviklingstrekk.

Et framtidshjul er en enkel metode for å utforske mulige ringvirkninger av en endring eller et framtidsbilde. Vi plasserer en hendelse – for eksempel framtidsoverskriften "KI-artisten Kaya topper listene for 70. uke på rad" – og tegner direkte/førsteordens konsekvenser rundt denne. I verktøykassa er denne innerste sirkelen delt inn etter STEEP-temaområdene: 

• Samfunn og kultur
• Teknologi
• Økonomi
• Miljø og klima
• Politikk og jus 

Deltakerne fyller inn direkte konsekvenser i hvert av disse områdene, og bør samtidig tenke på kjedereaksjoner samt synergier på tvers av områdene. Deretter tegner deltakerne indirekte/andreordens konsekvenser videre utover i hjulet. Metoden hjelper oss å se sammenhenger, muligheter og uforutsette bivirkninger på en visuell og konkret måte.

Artefakter er en samlebetegnelse for konkrete "spor fra framtiden" som deltakerne får øye på når de lever seg inn i et framtidsscenario. Dette kan for eksempel være nyhetsoppslag, teknologiske løsninger, kulturelle trender, politiske vedtak, fysiske produkter, digitale plattformer eller støtteordninger. 

Artefakter gjør scenarioene mer levende og hjelper oss å utforske hvilke strukturer, praksiser og konflikter som kan virke i bakgrunnen og prege en mulig framtid. I mer avanserte framsynsprosesser kan artefakter også videreutvikles til materielle gjenstander eller prototyper som gjør scenarioarbeidet konkret og sanselig. 

En scenariofortelling er en mer utviklet, rik og detaljert beskrivelse av en mulig framtid, ofte bygget opp rundt én eller flere tydelige aktører. Den er en videreutvikling av en scenariokladd, eller en konkretisering "på bakkeplan" av et mer overordnet scenario fortalt i fugleperspektiv. 

En scenariofortelling inneholder ulike artefakter som til sammen gir et robust bilde av hvordan hverdagsliv, politikk, teknologi, økonomi og kunst- og kulturliv kan spille sammen i et bestemt framtidsbilde. Scenariofortellinger brukes som utgangspunkt for refleksjon over mulige kunnskapshull og framtidige kompetansebehov, og som grunnlag for strategiutvikling, scenariotesting og idéutvikling (for eksempel nye tiltak, tjenester eller samarbeidsformer).

En ledestjerne er en ønsket, prinsipiell framtidsposisjon – en kort tekst som uttrykker det verdigrunnlaget og den overbevisningen vi ønsker å styre etter framover.

Ledestjernen formuleres etter at scenarioene er utviklet, og hjelper oss å svare på spørsmålet: Hvilke prinsipper og mål vil vi holde fast ved – uansett hvilket scenario som blir mest lik virkeligheten?

Ledestjernen brukes til å teste hvilke hindringer og muligheter de ulike scenarioene skaper for målvisjonen og strategiene våre. Etter scenariotesting kan ledestjernen revideres, og denne reviderte versjonen brukes som utgangspunkt for baklengsplanlegging (backcasting).

Se ledestjernen i verktøykassa

Scenariotesting (wind tunneling) er en metode der vi prøver ut strategier både mot ledestjernen og ulike scenarioer. Målet er å undersøke om strategiene er konsistente med ledestjernen, og om de vil stå seg under ulike politiske, teknologiske, samfunnsmessige og økonomiske rammer.

Vi spør for eksempel: Hvis dette scenarioet blir virkelighet – vil strategiene våre fortsatt føre oss mot ledestjernen, eller må vi justere mål, virkemidler eller samarbeid?

I scenariotesting undersøker vi også hvilke nye muligheter og risikoer som kommer til syne når vi kjører ledestjernen og strategiene gjennom de ulike scenarioene, og hvor robuste strategiene våre er dersom omgivelsene endrer seg på uventede måter.

Baklengsplanlegging (backcasting) er en arbeidsmåte der vi starter i en ønsket framtid og jobber oss trinnvis bakover til dagens situasjon. Først beskriver vi en ønsket framtidig situasjon (for eksempel i 2035). Deretter spør vi: Hvilke viktige grep må vi ha tatt innen 2030, 2028, 2025 – og hva må vi begynne med nå?

Metoden hjelper oss å oversette langsiktige visjoner og ledestjerner til konkrete prioriteringer, grep, tiltak og ansvarsfordeling i dag. Baklengsplanlegging brukes ofte sammen med scenarioer for å utvikle strategier som både er målrettede og robuste under uvisse og ulike framtidsbetingelser.

Et strategisk veikart er en oversiktlig framstilling av hvordan vi kan bevege oss fra den nåværende situasjonen til en ønsket framtidstilstand. I strategisk framsyn bygger veikartet på baklengsplanlegging (backcasting): Vi starter med en ønsket framtid og jobber oss trinnvis bakover til dagens situasjon. På veien identifiserer vi nødvendige milepæler, valg og tiltak.