Fase 1: Drivkraftsanalyse
I den første fasen av en framsynsprosess analyserer vi drivkrefter i samfunnet og lager første utkast til ulike scenarioer for framtiden. Fasen består av et verksted, med noe for- og etterarbeid.
Kort om Verksted 1
- Forarbeid: Formuler en målvisjon og sett sammen et utvalg drivkrefter.
- Varighet: 6 timer
- Arbeidsform: Gruppearbeid
- Deltakere: Hver gruppe bør en fasilitator, en referent og 4–6 aktive deltakere.
- Etterarbeid: Samle arbeidet og lag utkast til scenarioer for 2035.
Forarbeid til verkstedet
Avklar formål og mandat
I forkant av verkstedet bør dere avklare formål og mandat internt i virksomheten: Hva vil dere bruke framsynsprosessen til, og hvordan skal resultatene brukes?
Lag målvisjon og drivkrefter
Før dere inviterer til verksted må dere formulere en foreløpig målvisjon og utarbeide et sett med relevante drivkrefter. Dere kan gjerne ta utgangspunkt i målvisjonen og drivkreftene i verktøykassa.
Deltakernes forberedelser
I invitasjonen bør dere ikke dele mer enn bakgrunn og anledningen for framsynsprosessen, men be gjerne deltakerne reflektere over (og forberede svar på) to spørsmål:
- Hvilket perspektiv tar du med deg inn i denne samtalen, og hva er det du
kjenner på et særskilt ansvar for? - Hva er ditt største håp for framtiden?
Formøte med fasilitatorene
Omtrent en uke før verkstedet bør dere ha et formøte med alle gruppefasilitatorene. I dette møtet informerer dere om bakgrunnen for framsynsprosessen dere skal gjennomføre, og går gjennom veileder og agenda for Verksted 1 sammen.
Deltakere og gruppeinndeling
Aktive deltakere
Inviter deltakere som representerer ulik erfaring, faglig bakgrunn og maktposisjon i og rundt deres virksomhet, fagområde eller felt.
Gruppeinndeling
Sett sammen grupper på minimum fire og maksimum seks deltakere. Sørg for god variasjon i faglige og personlige perspektiver i hver gruppe (med mindre dere bevisst velger faglig spesialiserte grupper).
Fasilitator og referent
I tillegg til de aktive deltakerne bør hver gruppe ha én fasilitator og én referent:
- Fasilitatoren passer på tiden, sørger for framdrift i diskusjonen, forklarer metode og prosess og (ved behov) fungerer som ordstyrer.
- Referenten skriver ned viktige momenter underveis.
Det er ikke nødvendig med fullstendige referater, men dere bør ta notater som fanger opp resonnementene i gruppediskusjonene. Dette er viktig for å kunne analysere gruppearbeidet i etterkant.
Hvis dere ikke har en referent, kan dere gjøre lydopptak. Da må opptakene transkriberes og transkripsjonene kvalitetssikres i etterkant.
Oppgaver og underlag
- download Verksted 1: Veileder til fasilitator
- download Verksted 1: Agenda med oppgaver
- download Verksted 1: Arbeidsark 1–5
- download Drivkrefter med forklaringer
- download Samtalekort til drivkreftene
- download Målvisjon
Etterarbeid til verkstedet
Framsynsprosess med egendefinerte scenarioer
Gjør dere en framsynsprosess med egendefinerte scenarioer? Da følger dere veiledningen til etterarbeid nedenfor for å sortere materialet i fire scenariokladder. Disse scenariokladdene er deres underlag til Verksted 2.
Samle alt materialet
Ta bilder av alt materialet hver gruppe har etterlatt – både utfylte arbeidsark, notater og klistrelapper. Les referatene fra hver gruppe og marker de mest interessante elementene.
Sorter materialet etter tema
- Se gjennom materialet dere har plukket ut og sorter etter drivkrefter.
- Se etter mønstre i materialet: Hva sier det på et overordnet kultur- og samfunnsnivå om f.eks. styring, teknologi, økonomi og kultur- og mediebildet? Hvordan skiller de seg fra hverandre?
- Gruppér scenarioelementene i fire bunker og gi hver bunke et foreløpig navn. Disse fire bunkene utgjør nå et første utkast til scenarioer (scenariokladder).
Navngi og beskriv scenariokladdene
Gi hver scenariokladd en arbeidstittel som tydelig skiller scenarioet fra dagens situasjon (f.eks. "Tek-giganten overtar kulturskolen").
For hver scenariokladd skriver dere 3–5 setninger som oppsummerer
- hva som driver samfunnsutviklingen i dette scenarioet
- hvem som ser ut til å "vinne" og "tape" i dette scenarioet
- hva som skjer med kultur- og ytringsrommene i dette scenarioet
Sjekk at kladdene til sammen rommer både ønskede og uønskede utviklingstrekk. Rent utopiske eller dystopiske scenarioer er ikke fruktbare å jobbe videre med.
Lag et scenariokryss
- Sjekk at kladdene skiller seg fra hverandre på avgjørende punkter. Hvis to av dem ligner sterkt, må dere spisse forskjellene: Hva har scenariokladdene til felles, og hva gjør dem forskjellige? Hvilke faktorer trekker i ulike retninger?
- Analyser hvilke utviklingstrekk som ligger bak hver scenariokladd – hvilke drivkrefter kan ha ført til hvert scenario? Hvis dere kan identifisere to ulike, gjensidig uavhengige drivkrefter som påvirker alle de fire framtidsbildene i betydelig grad, har dere et utgangspunkt for et robust scenariokryss. Merk at i denne fasen kan det bli nødvendig å flytte scenarioelementer (hendelser, aktører, spenninger, konflikter) mellom de ulike scenariokladdene.
- Ved behov kan dere sette nye ord på de drivkreftene dere har identifisert. Alternativt kan dere gi drivkreftene mer spesifikke overskrifter ved å justere formuleringene dere brukte i verkstedet. Begge deler er et tegn på at framsynsarbeidet holder på å bli spesifkt, fokusert og relevant for det dere ønsker å undersøke.
- Lag en usikkerhetsakse for hver av de to drivkreftene, slik dere gjorde i Verksted 1, Oppgave 2. Definer hvilke utfall/motpoler som ligger i hver ende av aksene.
- Ved behov kan dere justere motpolene i hver usikkerhetsakse slik at scenariokrysset stemmer godt med de fire scenariokladdene. Med andre ord: skap fire scenariorom der de fire scenariokladdene hører hjemme. Settet med scenariokladder er arbeidsdokumentet dere tar med som underlag til Verksted 2.
Framsynsprosess med scenarioer fra verktøykassa
Gjør dere en framsynsprosess med forhåndsutviklede scenarioer fra verktøykassa? Da kan dere hoppe over etterarbeidet og gå direkte til forarbeidet til Verksted 2.
Ordliste
Hva er en framsynsprosess?
En framsynsprosess er den samlede arbeidsprosessen der en virksomhet bruker "strategisk framsyn" i praksis. En framsynsprosess er normalt organisert som en serie verksteder med bred deltakelse, der ulike erfaringer, faglig kunnskap og perspektiver brukes til å utforske mulige framtider.
Hva er et verksted?
I framsynsprosessen er et verksted en strukturert arbeidsøkt der deltakerne, i én eller flere grupper, bruker metodene i verktøykassa. Et verksted kombinerer individuelle tankeøvelser med praktiske gruppeoppgaver, for eksempel kartlegging av drivkrefter, utvikling av scenariofortellinger eller utprøving av scenarioer.
Verkstedene er lagt opp som deltakerstyrte og dialogbaserte prosesser, der ulike erfaringer, perspektiver og risikoforståelser kan brytes mot hverandre. Målet er at deltakerne sammen utvikler mer helhetlige framtidsbilder.
Hva er en målvisjon?
En målvisjon er en kort oppsummering av hvilken framtidig tilstand vi aktivt ønsker å bidra til. I framsynsprosessen fungerer målvisjonen som et normativt kompass – en retningsgivende visjon innenfor en gitt tidshorisont (for eksempel innen år 2035).
En målvisjon må inneholde
- et subjekt
- en målsetting, som også kan være formulert som en evne, kapasitet og/eller frihet til å handle og til å ivareta bestemte verdier
- en tidshorisont
Målvisjon og kritiske usikkerheter
I framsynsprosessen brukes målvisjonen til å holde retning og verdigrunnlag på plass (hva vi ønsker), mens de kritiske usikkerhetene brukes til å åpne opp for ulike mulige utviklingsbaner (hva som kan skje).
Scenarioarbeidet foregår i spennet mellom målvisjonen og de kritiske usikkerhetene. Der utforsker vi hvordan ulike kombinasjoner av usikkerheter kan påvirke muligheten til å nå målvisjonen, og hvilke strategiske valg som kreves for å styrke mangfold og ytringsfrihet under ulike framtidige vilkår.
Hva er drivkrefter?
Drivkrefter er utviklingstrekk som påvirker hvordan framtiden kan utvikle seg. Sammen med målvisjonen er de utgangspunktet for en framsynsprosess:
- Helt i starten av framsynsprosessen velger vi ut et sett drivkrefter på bakgrunn av en analyse av omverdenen.
- I Verksted 1 vurderer deltakerne hver drivkraft både ut fra hvilke positive og negative konsekvenser den kan få for målvisjonen, og hvor stor usikkerhet som knytter seg til den.
Kategorisering av drivkrefter
Drivkreftene sorteres gjerne i kategorier. I verktøykassa bruker vi STEEP-modellen, som er et strategisk rammeverk for å vurdere eksterne forhold og utviklingstrekk som påvirker en organisasjon på makronivå.
Kategoriene i STEEP-modellen:
- Sosiale/samfunnsmessige drivkrefter
- Teknologiske drivkrefter
- Økonomiske drivkrefter
- Miljømessige/klimarelaterte drivkrefter
- Politiske drivkrefter
Alle disse kategoriene bør være representert i framsynsprosessen.
Forutsigbare og uforutsigbare drivkrefter
Noen drivkrefter er relativt forutsigbare (for eksempel demografiske endringer), mens andre er mer usikre og kan slå ut i ulike retninger (for eksempel politiske prioriteringer eller kulturvaner). I tidlige faser av framsynsarbeidet prioriterer vi derfor drivkreftene for å finne ut hvilke som er særlig viktige, og hvilke som bør regnes som "kritiske usikkerheter". Det er de kritiske usikkerhetene som danner det konkrete grunnlaget for scenarioarbeidet.
Hva er et scenario?
Et scenario er en konsistent og troverdig fortelling om, eller beskrivelse av, en mulig framtid. Scenarioer er ikke spådommer, men verktøy for å utforske ulike måter framtiden kan utvikle seg på – og hva dette kan bety for mål, strategier og valg i dag. I verktøykassa brukes scenarioer som et sett alternative framtidsbilder som kulturledere og andre kulturaktører kan teste strategier og mål mot.
Hva er en scenariokladd?
En scenariokladd er en tidlig og uferdig skisse til et framtidsbilde, ofte framstilt som klynger av tematisk beslektede elementer. Elementene kan være hentet fra ulike gruppearbeid i Verksted 1, for eksempel (omriss av) aktører, problemstillinger, spenninger og hendelser som har kommet fram der.
Hver scenariokladd springer ut av ett bestemt scenariorom, og bygger dermed på en bestemt kombinasjon av to usikkerhetsakser.
I Verksted 2 arbeider gruppene videre med å utvikle scenariokladdene til mer detaljerte og robuste scenariofortellinger. På den måten utforsker man hvilke fenomener og utviklingstrekk de valgte drivkreftene kan føre til.
Hva menes med kritiske usikkerheter?
Kritiske usikkerheter er utviklingstrekk som kan få stor betydning for framtiden, men som vi i dag har begrenset kunnskap om hvordan kommer til å utvikle seg.
For kulturfeltet gjelder dette de drivkreftene som både er avgjørende for den kulturelle infrastrukturens utvikling framover, og har stor usikkerhet knyttet til hvordan de kommer til å slå ut.
I framsynsarbeid bruker vi kritiske usikkerheter til å utlede "usikkerhetsakser", som fungerer som grunnsteiner i scenarioarbeidet.