Fotografier av båtreisende og studenter i Trondheim blir nasjonal dokumentarv

– Norges dokumentarv er en del av vår felles, nasjonale hukommelse. Jeg er derfor glad for at vi i denne runden får utvidet listen til å også inneholde mer materiale fra marginaliserte grupper og fra de senere tiårene.

Historiker og førstekonservator Mads Langnes, nestleder i den norske komiteen for verdens dokumentarv.

Syv nye innskrivninger i år 

Komiteen valgte å skrive inn syv arkiver i 2024. Disse presenteres på et lanseringsseminar i Trondheim 12. desember kl. 12.00 hos Digs – Mesh Community i Krambugata 2, der de som blir tatt opp i dokumentarven også mottar diplom. 

De følgende tas opp i dokumentarven i 2024: 

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 

Arkivet etter Fotogjengen ved Studentersamfunnet i Trondhjem. Dokumenterer studentenes aktiviteter og ungdomsmiljø gjennom 70 år, med et rikholdig bildearkiv på rundt 350 000 analoge fotografier.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 

Gruppebildet fra det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917. Et Ikonisk fotografi som dokumenterer et viktig tidsskille i samisk og norsk historie.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 

Magnus Lagabøtes landslov av 1274:  En av de første riksdekkende lover i Europa, som regulerte samfunnet politisk gjennom lovgivning i over 400 år. 

Telemark Museum 

Familien Beckers arkiv. Dokumenterer en jødisk families historie gjennom flere tiår, inkludert deres opplevelser under og etter andre verdenskrig. 

Aust-Agder Museum og Arkiv IKS 

Fotografier av de båtreisende på Sørlandet 1946-1948: Dokumenterer en kultur og levemåte som ikke lenger eksisterer, tilhørende taterne/romanifolket. 

Oslo Kommune Kulturetaten

Camilla krisesenter for mishandla og voldtatte kvinner. Nordens første krisesenter fra 1978, belyser vold mot kvinner som historisk samfunnsproblem og dokumenterer et sosialt og politisk nybrottsarbeid 

Norges arktiske universitetsmuseum 

Nordnorsk folkemusikksamling og joikearkiv 1949-1972:  En unik samling med mange tusen opptak av utøvende folkemusikere og joikere fra hele Nord-Norge og Sápmi. 

– Det er spesielt gledelig at vi får sikret dokumentasjon av urfolk og nasjonale minoriteters historie og kultur. I noen tilfeller som de båtreisende på Sørlandet, så er det avgjørende at dokumentasjonen av kulturen kan gi oss kunnskap og innsikt selv om praksisen er blitt borte. Så lenge noe minnes, kan sees eller høres, slutter det aldri helt å eksistere.

Inga-Lill Sundset, seksjonsleder for kulturarv og museum i Kulturdirektoratet.

Fokusområder for nominasjoner i 2024 

I 2024 ønsket komiteen særlig nominasjoner innenfor to hovedområder: 

Materiale som kan bidra til synliggjøring av marginaliserte eller usynliggjorte mennesker og grupper  

• Urfolk og minoriteter er så langt lite representerte i registeret. Komiteen ønsket derfor flere nominasjoner innenfor dette feltet, inkludert dokumenter som viser ulike sider av fornorskingsprosessene beskrevet i rapporten til Sannings- og forsoningskommisjonen i forhold til samer, kvener/norskfinner og skogfinner.
• Synliggjøring av historie, språk og kultur knyttet til andre nasjonale minoriteter som rom, romanifolk/tatere og jøder. Nominasjoner knyttet til levevilkår for funksjonshemmede eller utviklingshemmede, samt dokumentasjon som omhandler det mange omtaler som "de andre" i samfunnet vårt.   

Materiale skapt etter 1950

Det nasjonale registeret har få innskrivinger datert til perioden etter 1950. Komiteen oppfordrer til nominasjoner knyttet til ytringsfrihet og mediemangfold, nyere innvandring, kunst og kulturuttrykk, samt ungdomskultur.