Hopp til hovedinnhold

Kulturrådets områdeplan for forskning 2025–2028

Beskrivelse av feltet

Kunsten og kulturen speiler de endringsprosessene og den uroen som preger samfunnet for øvrig. For å svare på de utfordringene kunst- og kulturlivet står overfor, må kulturpolitikken være oppdatert og kunnskapsbasert. Kulturrådet er en viktig rådgiver for staten i spørsmål om kunst og kultur. Forskning og annen kunnskapsproduksjon i Kulturrådet skal bidra til en bedre og bredere forståelse av tendenser og saksforhold i kunst- og kulturlivet, til kritisk refleksjon og nye modeller for å forstå verden, og til innsikter i resultater og virkninger av rådets egne prosjekter og tilskuddsordninger. Målet er solid forvaltning av Norsk kulturfond og relevant kunnskap om og for kunst- og kultursektoren. Kunnskapen skal understøtte Kulturrådets formål om å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig.

Den kulturpolitisk relevante forskningen dekker bredt og favner ulike fagtradisjoner, metoder og teoretiske perspektiver. Forskningen bidrar til å forstå de politiske, samfunnsmessige, økonomiske, teknologiske og mediale rammene og vilkårene for produksjon, formidling og bruk av kunst og kultur, og hvordan disse virker inn på de kunstneriske og kulturelle praksisene, og på de gruppene og individene som skaper og opplever kunst og kultur. Samtidig bidrar forskningen til å forstå de kunstneriske og kulturelle praksisene i seg selv, og hvordan de utvikler seg på sine egne premisser. Kunnskap om kunst og kultur er en del av den kulturelle og forskningsmessige beredskapen i samfunnet.

Kulturrådets kunnskapsprosjekter inkluderer forskning, evaluering, utredning og annen systematisk kunnskapsinnhenting. De tar utgangspunkt både i avgrensede kunstfelt og bredere områder og tematikker innenfor kunst- og kulturlivet. De diskuterer både rådets egne tilskuddsordninger, og det kulturpolitiske virkemiddelapparatet mer generelt.

Kulturrådet har et bredt utsyn i kunnskapsarbeidet, men ser samtidig at enkelte spørsmål og problemstillinger er særlig relevante i denne perioden. Ambisjonen om et mangfoldig og tilgjengelig kunst- og kulturliv møter tydelige utfordringer. Økende klasseforskjeller, en mer mangfoldig befolkning og store teknologiske endringer krever kunnskap om hvordan ulike grupper og generasjoner faktisk bruker og forholder seg til den kunsten og kulturen som det offentlige støtter. Det er behov for kunnskap om kunstneres endrede og ulike vilkår for å utøve og formidle sin kunst, og det er behov for kunnskap om kunst- og kulturutøvelsen til den samiske befolkningen, de nasjonale minoritetene kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, romer og romanifolk/tatere, og andre minoritetsgrupper. Videre trengs det kunnskap om hvordan kunstig intelligens, plattformisering og bruk av digitale medier spiller inn i kunstutøvelsen, og om hvordan kulturlivet skal forholde seg til klimakrisen og et økt miljøfokus.

Det er viktig for kunnskapsutviklingen at det finnes forskere og forskningsmiljøer som kan bidra med aktuell og relevant kunnskap. Det er behov for å løfte den forskningen og de forskningsmiljøene som både har innsikt i de kunstneriske og kulturelle praksisene i samtiden, og som forstår de ytre rammene som påvirker produksjon, formidling og bruk av kunst og kultur. Det er avgjørende å bygge og styrke forskningsmiljøer som arbeider flerfaglig, tverrfaglig og med et solid metodisk og teoretisk fundament, og som samtidig har forståelse for kulturpolitikkens utvikling og utfordringer.

Kulturrådets ansvar og rolle på området

Forskning og annen kunnskapsinnhenting er viktig for Kulturrådet både i rollen som forvalter av Norsk kulturfond, og i rollen som rådgiver for staten i kulturpolitiske spørsmål. Kulturrådet skal være en sentral kunnskapsaktør i kunst- og kultursektoren, og skal bidra med forsknings- og erfaringsbasert kunnskap som grunnlag for egne beslutninger og til støtte for sektoren. Kulturrådet skal ha et årvåkent blikk for aktuelle problemstillinger, tendenser og utfordringer. Kunnskapsprosjektene skal gi rom for refleksjon og for å gå i dybden på komplekse spørsmål. Både forvaltningen av Norsk kulturfond og utviklingen av kulturpolitikken skal være kunnskapsbasert.

Et godt samarbeid med forskere og institusjoner over hele landet og i nabolandene er avgjørende for å etablere et godt kunnskapsgrunnlag. Kulturrådet jobber for å styrke forskningsmiljøene, blant annet gjennom et prøveprosjekt med en egen tilskuddsordning for kunst- og kulturforskning. Særlig vil Kulturrådet bidra til å løfte yngre forskere, forskere med ulike minoritetserfaringer, og forskere som bidrar til å dekke underbelyste tematikker.

Som uavhengig statlig forvaltningsorgan skal Kulturrådet oppfordre til og legge til rette for kritiske – og selvkritiske – spørsmål og perspektiver i alle sine kunnskapsprosjekter. Kunnskapsinnsatsen skal bruke anerkjente vitenskapelige metoder, bygge på prinsippet om akademisk frihet, være uavhengig av politiske og økonomiske interesser, holde høy faglig kvalitet, formidles på en god måte og være åpen for ulike fag- og kunnskapstradisjoner, metoder og teoretiske perspektiver.

Flerfaglighet og tverrfaglighet er ambisjon i mange av Kulturrådets kunnskapsprosjekter. Nærheten til kunst- og kulturlivet, god kulturpolitisk forståelse og et bredt akademisk nedslagsfelt gir Kulturrådet et særegent og fruktbart utgangspunkt for å formulere aktuelle problemstillinger og frembringe nødvendig kunnskap.

Kulturrådet skal formidle kunnskapen aktivt gjennom publikasjoner, og gjennom konferanser, seminarer og annen deltagelse i den offentlige samtalen om kunst og kultur. Kulturrådet utgir en fagfellevurdert bokserie, en rapportserie og en notatserie hvor resultater fra kunnskapsprosjektene publiseres. Kulturrådet ser det som et ansvar å bevare og utvikle norsk som fagspråk for kunst og kultur. Utgivelsene skal derfor fortrinnsvis være skrevet på norsk. Kunnskapen skal være relevant for Kulturrådet og øvrig kulturforvaltning, for aktører i felt og sektor, for akademia, og for det politiske nivået.

Hovedsatsinger 2025–2028

I Kulturrådets strategi for 2025–2028 er det valgt fire satsingsområder for å sikre at Kulturfondets formål innfris:

  • Økt mangfold, flere stemmer.
  • Økt likeverd for den samiske urbefolkningen og nasjonale minoriteter.
  • Et åpent og tilgjengelig kunst- og kulturliv.
  • Et kunst- og kulturfelt som møter klima- og naturkrisen.

Med henvisning til beskrivelsen av feltet og rådets strategi, vil Kulturrådet på forskningsområdet ha følgende hovedsatsinger fram mot 2028:

Kulturbruk, publikum og deltagelse

Forskningsprogrammet Kulturbruk, publikum og deltagelse skal gi økt kunnskap om den kulturelle adferden til befolkningen, dypere forståelse av kunst- og kulturopplevelsen til ulike samfunnsgrupper, og bedre innsikt i kulturbrukerens rolle i kultur- og samfunnsliv. Kulturrådet ønsker særlig kunnskap om grupper av befolkningen som tilsynelatende ikke bruker kulturen aktivt, og hvilke barrierer disse gruppene eventuelt møter. Forskningsmidler ble utlyst høsten 2024, resultater er ventet i 2028.

Kunst og kunstig intelligens

Forskningsprogrammet Kunst og kunstig intelligens skal undersøke hvordan kunstig intelligens griper inn i og bruker kunsten og kulturen, hvordan kunsten og kulturen selv griper inn i og bruker kunstig intelligens, og hvilke estetiske, etiske, juridiske, kunstnerøkonomiske og kulturpolitiske konsekvenser denne bruken har. Forskningsmidler ble utlyst våren 2025, resultater er ventet i 2028.

Migrasjon, estetikk og arkiv

Forskningsprogrammet Migrasjon, estetikk og arkiv skal bidra til å kartlegge og dokumentere kulturbruken til den første generasjonen innvandrere til Norge. Det skal også bidra til å undersøke hvordan denne kulturbruken påvirker dagens estetiske praksiser. Programmet er under utvikling og vil bli utlyst i 2026.

Kunstnerundersøkelsen

Kulturrådet og Kulturdirektoratet samarbeider om å styrke kunnskapen om kunstnerøkonomien. Kunstnerundersøkelsen 2024 skal gjennomføres i 2026 og skal kartlegge kunstnernes inntekter og arbeidstid. Blant annet skal undersøkelsen estimere inntektene fra henholdsvis kunstnerisk, kunstnerisk tilknyttet og ikke-kunstnerisk arbeid.

Andre satsinger

Kulturrådet vil i strategiperioden også utvikle andre relevante forskningsprogrammer som skal gi relevant kunnskap knyttet til satsingsområdene. Særlig vil det utvikles prosjekter som kan gi ny kunnskap om kunst- og kulturutøvelsen til samer og nasjonale minoriteter, inkludert rammene og betingelsene for kunst- og kulturutøvelsen.     

I tillegg til hovedsatsingene vil Kulturrådet i strategiperioden videreføre arbeidet med å frembringe aktuell og relevant kunnskap om og for kunst- og kultursektoren, og om hvordan Kulturrådets tilskuddsordninger virker i disse feltene. I de kunnskapsprosjektene som settes i gang, vil spørsmål som knytter seg til Kulturrådets satsingsområder få en spesiell oppmerksomhet.

Virkemidler og støtteordninger

Kulturrådet tar i bruk ulike virkemidler for å frembringe og formidle kunnskap om og for kunst- og kultursektoren. Dette inkluderer

  • tematiske forskningsprogrammer
  • åpne tilskuddsordninger for forskning
  • evalueringer og utredninger
  • data og erfaringsbasert kunnskap fra saksbehandlingssystemene og søknadsbehandlingen
  • kunnskapsformidling gjennom en fagfellvurdert bokserie, en rapportserie og en notatserie, og gjennom åpne konferanser, seminarer og annen deltagelse i den offentlige samtalen

Kunnskapsplan

Kulturrådet utarbeider hvert år en kunnskapsplan som viser hvilke prosjekter og tematikker det skal jobbes med i det kommende året. Planen gjøres offentlig tilgjengelig. Den er dynamisk, og det kan bli gjort forløpende endringer.

Tilskuddsordninger

  • Tematiske utlysninger: Kulturrådet lyser årlig eller annet hvert år ut tematiske forskningsprogrammer. Målet er å gi kunnskap om tendenser og saksforhold i kunst- og kulturlivet, og bidra til begrepsdannelse og kritisk refleksjon.
  • Kunst- og kulturforskning – forskere har som formål å styrke forskning med relevans for Kulturrådet, kulturpolitikken og kunst- og kultursektoren generelt. Tilskuddsordningen skal bidra til å frembringe ny kunnskap, rekruttere nye forskere og styrke eksisterende forskningsmiljøer. Tilskuddsordningen er et prøveprosjekt frem til 2027.
  • Kunst- og kulturforskning – masterstudenter har som formål å styrke forskning med relevans for Kulturrådet, kulturpolitikken og kunst- og kultursektoren generelt. Ordningen skal motivere masterstudenter til å skrive masteroppgaver om relevante tema. Den skal bidra til å frembringe ny kunnskap og til å rekruttere fremtidige forskere. Tilskuddsordningen er et prøveprosjekt frem til 2027.

Kunnskapsprosjekter på anbud

Evaluerings- og utredningsprosjekter blir som regel lyst ut som offentlige anbud. Prosjektene igangsettes og finansieres av Kulturrådet eller av fagutvalg under rådet. Kulturrådets sekretariat i Kulturdirektoratet har ansvar for å følge opp disse prosjektene. Det informeres om utlysningene på nettsidene og gjennom andre relevante kanaler.

Interne analyser og oppsummeringer

Kulturrådets sekretariat i Kulturdirektoratet gjennomfører mindre analyser, interne gjennomganger, sammenstillinger av tall og statistikk, årsoppsummeringer og andre mindre kunnskapsprosjekter som grunnlag for utviklingen av Kulturrådets tilskuddsordninger.

Fagutvalg og søknadsvurdering

Innen forskning er det faglig utvalg for forskning som vurderer søknader og fordeler midler. Utvalget er oppnevnt av rådet for to år av gangen. Utvalget er sammensatt av medlemmer med solid kompetanse fra ulike fagfelt, og med ulik erfaringsbakgrunn, alder og geografisk tilhørighet.

Forskningsutvalgets viktigste oppgaver er å

  • utvikle, igangsette og følge opp Kulturrådets forskningsprogrammer – de tematiske utlysningene
  • behandle søknader til de tematiske utlysningene og tilskuddsordningene for kunst- og kulturforskning
  • være redaksjonskomité for Kulturrådets bokserie
  • gi råd om Kulturrådets øvrige kunnskapsarbeid
  • være rådgiver i spørsmål om forskning innen kunst- og kultursektoren

Se forskningsutvalget