Hopp til hovedinnhold

Kulturrådets områdeplan for scenekunst 2025–2028

Beskrivelse av feltet

I samtidens scenekunst utforskes ofte mulighetene som ligger i scenekunstens evne til å bringe mennesker sammen i tid og rom. Mange er opptatt av hvordan man kan gi publikum nye estetiske erfaringer ved å utfordre forventninger og vante perspektiver, slik at scenekunstens grunnelementer og den konteksten de inngår i selv blir gjenstand for kunstnerisk undersøkelse.

Dagens tilnærminger til scenekunstproduksjon er preget av kunstnerisk mangfold, sjangeroverskridelse og tverrfaglighet. Form, innhold og strategier speiler og utfordrer samtidens strømninger og er i kontinuerlig utvikling og forandring.

Flere etablerte scenekunstnere videreutvikler sine særegne uttrykksformer. Samtidig kommer det stadig unge kunstnerkonstellasjoner som utvikler nye metoder og performative uttrykk. Forestillingene vises på mange ulike arenaer, og kan også inngå i sosiale kontekster på overraskende måter.

Samarbeid mellom aktører i det frie feltet og offentlig finansierte institusjoner har økt i løpet av de senere årene. Dette har vært en politisk ønsket utvikling, som blant annet understøttes av Kultur- og likestillingsdepartementets Strategi for scenekunst 2021–2025. Hensikten er at de frie gruppene skal få bedre tilgang til infrastruktur for produksjon og formidling av scenekunst, mens institusjonene får viktige tilskudd til sin kunstneriske virksomhet. Samproduksjonene kan dessuten bidra til at begge parter når ut til nye publikumsgrupper.

En annen tendens er flere samproduksjoner mellom scenekunstnere og nasjonale arrangører som programmerer scenekunst. Arrangørene har forskjellige kunstneriske programmeringsprofiler og de inngår i forskjellige nasjonale og internasjonale nettverk. Dette er med på å legge grunnlaget for et kunstnerisk mangfold.

I møte med klima og naturkrisen spiller kultursektoren en viktig rolle i omstillingen mot et mer bærekraftig samfunn. Mye av arbeidet er knyttet til å redusere sektorens egen belastning på klima og naturmangfold. Like viktig er den betydningen kunsten og kulturlivet har i samfunnsomstillinger, som arenaer for å utforske komplekse samfunnsspørsmål, bidra til løsninger, formidle kunnskap og skape fellesskap.

Kulturrådets ansvar og rolle på feltet

Norsk kulturfond er den viktigste statlige finansieringskilden for det frie kunst- og kulturlivet over hele landet, og bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturrådet forvalter kulturfondet ut fra armlengdes avstand-prinsippet, som skal sikre kunstnere og kulturaktører mulighet for frie ytringer uten innblanding fra myndighetene.

Flere scenekunstnere har fått muligheten til fordyping og videreutvikling over tid gjennom tilskudd fra den nye tilskuddsordningen for etablerte kompanier, fra kunstnerskapsordningen og gjennom flerårige tilskudd fra ordningene Scenekunst - danse- og teaterproduksjoner. Dette har bidratt til at kunstnerskap med særegne uttrykksformer har fått muligheten til å utvikles over lengre perioder og med større forutsigbarhet for sin virksomhet. På samme tid har flere scenekunstnere, som tidligere har mottatt flerårig virksomhetsstøtte, ikke blitt videreført med finansiering fra kulturfondet. Konkurransen om midlene har tilspisset seg over tid.

Det ligger et potensial i økt rekruttering av flere stemmer blant scenekunstnere. Dette gjelder spesielt utvikling av scenekunstneriske uttrykk som på ulike måter er forankret i minoritetskulturer og der den kunstneriske aktiviteten i mindre grad når ut til en bred offentlighet. Et mangfold av sceniske ytringer er alltid med på å øke publikumstilfanget. Scenekunst for barn og unge er fortsatt et prioritert område. Målet er at alle skal kunne ta del i scenekunsten, uavhengig av geografi, kulturelt ståsted, sosioøkonomisk bakgrunn, kjønnsuttrykk, funksjonsvariasjoner eller tro og livssyn.

Kulturrådet skal bidra til å gjøre samtidens scenekunst tilgjengelig for flest mulig og er opptatt av å rekruttere nye arrangører og styrke infrastrukturen for visning av scenekunst rundt om i landet. Scenekunstarrangørene er svært viktige formidlere av samtidens nasjonale og internasjonale scenekunst. For å kunne imøtekomme behovet for økt visningskapasitet hos arrangørene, mener Kulturrådet at det er viktig å styrke disse aktørene og vil prioritere dette over tid. Samtidig skal infrastrukturen sikre at det legges til rette for produksjonsvirksomhet i regionene og utenfor de store byene. Kulturrådet er også opptatt av at norsk scenekunst av høy kvalitet vises på internasjonale arenaer.

I tillegg er det flere andre tilskuddordninger, både offentlige og private, som er med på å støtte opp under aktiviteten i scenekunstfeltet. Her kan nevnes Statens kunstnerstipend, Fond for utøvende kunstnere (FFUK), Fond for lyd og bilde (FLB), Utenriksdepartementets reisetilskudd til kunstnere og kompanier, Scenekunstbrukets SPENN-midler, Dramatikkens hus, Sametinget og andre regionale tilskuddsordninger. Blant de private tilskuddsyterne finner vi Sparebankstiftelsen, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen. Til sammen bidrar disse til økonomisk bærekraft og mangfold i scenekunsten.

Når det gjelder samarbeid mellom frie scenekunstkonstellasjoner og nasjonale eller regionale institusjoner, er Kulturrådet opptatt av at samarbeidene synliggjøres i formidlingen av prosjektene. Det er viktig at alle parters kunstneriske og økonomiske integritet blir ivaretatt.

Kulturrådet ønsker å bidra til at den faglige utviklingen på scenekunstområdet styrkes og formidles. Det er viktig å imøtekomme initiativ som retter oppmerksomheten mot historiske, estetiske og kritiske perspektiver på samtidens scenekunst.

Kulturrådet har et våkent blikk for hvordan tilskuddsordningene fungerer med tanke på kunstformene og kunstfeltet de skal støtte. Gjennom evalueringer, utredninger og andre FoU-prosjekter, innhenter Kulturrådet vesentlig kunnskap om så vel det frie scenekunstfeltet som egne virkemidler og praksis.

Hovedsatsinger 2025–2028

I Kulturrådets strategi for perioden 2025-2028 er det valgt fire satsingsområder for å sikre at Kulturrådets formål innfris:

  1. Økt mangfold, flere stemmer.
  2. Økt likeverd for den samiske urbefolkningen og nasjonale minoriteter.
  3. Et åpent og tilgjengelig kunst- og kulturliv.
  4. Et kunst- og kulturfelt som møter klima- og naturkrisen.

Med henvisning til beskrivelsen av feltet og rådets strategi, vil Kulturrådet på scenekunstområdet ha følgende hovedsatsinger fram mot 2028:

  • Bidra til at kunstnere med ulik kunstnerisk og kulturell erfaringsbakgrunn gis mulighet til å ytre seg og virke i scenekunsten.
  • Styrke infrastrukturen i den frie scenekunsten slik at samtidens scenekunst blir lettere tilgjengelig for varierte publikumsgrupper. Videreføre satsingen på formidling av scenekunst på ulike typer arenaer i inn- og utland.
  • Legge til rette for at scenekunstnerne tar hensyn til bærekraft i gjennomføringen av prosjekter og virksomheter.
  • Bidra til kunnskapsutvikling og kritisk refleksjon for å styrke scenekunstens plass og betydning i samfunnet 

Virkemidler og tilskuddsordninger

Samlet utgjør tilskuddsordningene på scenekunstområdet rådets virkemidler for scenekunstfeltet. I tillegg arrangerer Kulturrådet konferanser, seminarer og dialogmøter med feltets aktører, besøker arenaer rundt omkring i landet og deltar i debatter.

Tilskuddsordninger for scenekunst

  • Scenekunst – forprosjekt: Ordningen har som formål å stimulere til utvikling og utforskning av nye metoder, konsepter og idéer gjennom kunstneriske prosesser som skjer forut for, eller uavhengig av, en eventuell produksjon.
  • Scenekunst – danseproduksjoner: Ordningen har som formål å stimulere og styrke kunstnerisk utvikling og produksjon av dans og annen scenekunst i det frie scenekunstfeltet.
  • Scenekunst – teaterproduksjoner: Ordningen har som formål å stimulere og styrke kunstnerisk utvikling og produksjon av profesjonell teater og annen scenekunst i det frie scenekunstfeltet.
  • Insentivordning for ny dramatikk: Ordningen skal stimulere til oppføring av ny dramatikk på et språk staten har ansvar for etter språklova.
  • Scenekunst –  kunstnerskap: Ordningen har som formål å styrke scenekunstneres kunstneriske virksomhet. Den skal legge til rette for tidsbegrenset økonomisk forutsigbarhet for kunstnerisk videreutvikling, samt gjøre det mulig å planlegge produksjon og formidling i tilskuddsperioden.
  • Scenekunst – etablerte virksomheter: Ordningen har som formål å styrke videreføring av etablerte virksomheter som produserer scenekunst utenfor scenekunstinstitusjonene, eller i samarbeid med disse. Den skal legge til rette for økonomisk forutsigbarhet for planlegging og gjennomføring av scenekunstproduksjon og -formidling i en tidsbegrenset tilskuddsperiode.
  • Scenekunst – gjestespill og turneer: Ordningen har som formål å styrke formidlingen av norsk scenekunst. Det er en målsetting å få presentert det beste av norsk scenekunst både nasjonalt og internasjonalt. Ordningen skal også stimulere til visninger av viktige utenlandske forestillinger i Norge.
  • Scenekunst  – arrangører: Tilskuddsordning for scenekunstarrangører i Kulturrådet skal legge til rette for bred og mangfoldig arrangørvirksomhet og styrke formidling av scenekunst over hele landet. Tilskuddene skal gi mulighet til å programmere scenekunstproduksjoner av høy kvalitet innen alle sjangre og for et mangfoldig publikum.
  • Scenekunst – kompetanseutvikling og publikasjoner: Ordningen har som formål å styrke den faglige utviklingen og kompetanseutvekslingen i det profesjonelle scenekunstfeltet.

Tverrfaglige ordninger

Kulturrådet har også en rekke tverrgående og tverrfaglige ordninger som kommer scenekunstfeltet til gode. Disse omfatter:

Fagutvalg og søknadsvurdering

Innen scenekunst er det fire fagutvalg som vurderer søknader og fordeler midler. Utvalgene er oppnevnt av rådet for to år av gangen. Utvalgene er sammensatt med medlemmer med solid fagkompetanse og erfaring fra ulike deler av scenekunstfeltet, forskjellig kulturbakgrunn, alder og geografisk tilhørighet.

Faglig utvalg for scenekunst behandler søknader til ordningene, Scenekunst – forprosjekt, Scenekunst – gjestespill og turneer, Scenekunst – arrangører og Scenekunst – kompetanseutvikling og publikasjoner.

Faglig utvalg for dans behandler søknader til ordningene Scenekunst – danseproduksjoner og Scenekunst – kunstnerskap. Søknadene til den sist nevnte ordningen behandles av faglig utvalg for dans og faglig utvalg for teater sammen. Fagutvalget behandler også ordningen Insentivmidler til ny dramatikk.

Faglig utvalg for teater behandler søknader til ordningene Scenekunst – teaterproduksjoner og Scenekunst – kunstnerskap. Søknadene til den sist nevnte ordningen behandles av faglig utvalg for teater og faglig utvalg for dans sammen.

Faglig utvalg for etablerte scenekunstvirksomheter behandler søknader til ordningene Scenekunst – etablerte virksomheter og Scenekunst – arrangører.

Rapporter, utredninger og annen bakgrunnsinformasjon

Her finnes mer informasjon om scenekunstfeltet og tilskuddsordningene: