Ny norsk skjønnlitteratur for vaksne – selektiv innkjøpsordning

Formålet med ordninga er å sørgje for at ny norsk skjønnlitteratur for vaksne blir skapt, gitt ut, spreidd og lesen. Innkjøpsordninga skal leggje til rette for at mindre utgivarar som gir ut færre titlar kvart år, kan få titlane sine vurderte og kjøpte inn til biblioteka. Slik kan dei bidra til det litterære mangfaldet.

Boka må vere ny norsk skjønnlitteratur for vaksne.

Med skjønnlitteratur meiner vi romanar, noveller, kortprosa, lyrikk, dramatikk, dramatikk i bunden form og biletbøker. Vi reknar også faktabaserte og faglege bøker som skjønnlitteratur dersom dei har eit tilstrekkeleg diktarleg preg.

Boka må anten vere

• skriven på norsk (bokmål, nynorsk eller dialekt) eller
• omsett til norsk frå samisk, eit nasjonalt minoritetsspråk eller eit anna språk eller
• omsett til norsk frå eit anna språk dersom det er eit originalverk som ikkje har vore gitt ut tidlegare, eller
• ei gjendikting av lyrikk til norsk

Med ny meiner vi at boka kjem ut som originalverk same år som de søkjer. For dikt- og novellesamlingar kan opptil halvparten av innhaldet vere publisert før, men boka må stå fram som eit nytt, heilskapleg verk. Er boka omsett frå samisk eller eit nasjonalt minoritetsspråk, kan ikkje originalverket vere eldre enn fem år når de søkjer. Dersom forfattaren av boka er død, kan de søkje i inntil fem år etter at forfattaren gjekk bort.

Frist for å melde på bøker

Fristen for å melde ei bok på ordninga er avhengig av utgivingsdatoen:

Ordninga rettar seg mot mindre utgivarar av ny norsk skjønnlitteratur. Utgivaren må ha norsk organisasjonsnummer.

De kan melda på inntil tre titlar per søknadsfrist. Det er ikkje mogleg å melda på bøker på både den automatiske og den selektive innkjøpsordninga for ny norsk skjønnlitteratur for same målgruppe innanfor same utgivingsår.

 For bøker omsett frå samisk og nasjonale minoritetsspråk (kvensk, romani og romanes) til norsk, gjeld ikkje påmeldingskvoten på inntil tre titlar per søknadsfrist.

 Det er viktig at de som utgivar har inngått ein avtale med forfattaren og eventuelle andre opphavspersonar (som illustratørar og gjendiktarar) før de søkjer.

 Vi føreset at de gir ut boka uavhengig av om Kulturrådet vedtek å kjøpe henne inn eller ikkje.

Einbokregelen – berre éi bok i året per forfattar

Hugs at ein forfattar vanlegvis berre kan ha éi bok for vaksne og éi bok for barn og unge meldt på innkjøpsordningane for skjønnlitteratur kvart kalenderår. Dette blir kalla «einbokregelen».

Einbokregelen gjeld for denne ordninga og den automatiske innkjøpsordninga for skjønnlitteratur for vaksne under eitt. Det vil seie at forfattaren ikkje kan ha meir enn éi bok som er påmeld til innkjøpsordningane for skjønnlitteratur for vaksne same år.

De kan søkje om dispensasjon frå einbokregelen på vegner av forfattaren. Det må de gjere før den første boka kjem ut. Søknaden må grunngivast.

Sjangeren på boka avgjer kva for eit vurderingsutval som behandlar søknaden om innkjøp: 

• Vurderingsutvalet for prosa behandlar romanar, noveller, kortprosa, biletbøker med prosatekst og tekstlause biletbøker for vaksne.
• Vurderingsutvalet for lyrikk behandlar lyrikk, inkludert gjendiktingar og biletbøker med lyrisk tekst.
• Vurderingsutvalet for dramatikk behandlar dramatikk, filmmanus og TV-manus.

I vurderinga ser utvalet etter om boka

• står fram som eit heilskapleg litterært verk
• har god nok kunstnarleg, språkleg og handverksmessig kvalitet innanfor sin sjanger
• har gått gjennom nødvendig redaksjonelt arbeid

Vurdering av innkjøp under ordninga skjer to gonger i året. I tillegg til å vurdere kvaliteten på bøkene skal utvalet prioritere bøkene innanfor ei budsjettramme. Det vil seie at kor mange titlar som kan kjøpast inn, kjem an på det årlege budsjettet og korleis utvalet vurderer kvar enkelt tittel.

Dersom valet står mellom to utgivingar av like høg kvalitet som begge blir vurderte som gode nok til innkjøp, prioriterer utvalet bøker som er omsette frå samisk og nasjonale minoritetsspråk.

Vurderingsutvalet kan hente inn fråsegner frå fagkonsulentar der det er nødvendig, til dømes når dei skal vurdere biletbøker eller utgivingar som er omsette frå samisk og nasjonale minoritetsspråk. For gjendiktingar vil Kulturrådets sekretariat hente inn konsulentfråsegner om den språklege attgivinga av dikta på norsk. Fråsegnene skal leggjast fram for vurderingsutvalet.

Utvalet kan flytta ei bok som skal vurderast, til eit anna utval dersom dei vurderer at utgivinga høyrer til under ein annan sjanger.

Vurderingsutvalet har fått delegert vedtaksmynde frå Kulturrådet. Når utvalet har vurdert bøkene, legg dei fram vedtakslistene for Kulturrådet til orientering.

Meir om utvalet som vurderer søknaden

Det er Kulturrådet som avgjer kven som sit i vurderingsutvala, og dei blir oppnemnt for to år om gongen. Vurderingsutvala skal representere ei breidd i litteratursyn og ha kunnskap om ulike sjangrar. Dei skal samla ha ein kombinasjon av forfattar-, forlags- og bibliotekerfaring og/eller erfaring frå akademia.

I utvalet for lyrikk skal det alltid vere éin medlem med erfaring frå gjendikting. I utvalet for prosa skal det vere éin medlem med kompetanse innanfor kriminallitteratur.

Når eit nytt vurderingsutval skal oppnemnast, vil relevante organisasjonar og foreiningar på litteraturområdet bli bedne om å komme med innspel og forslag til utvalsmedlemmer.

Ein søknad omfattar søknadsskjemaet og ei trykt bok. Søknadsskjemaet er hovuddokumentet.

Når boka er trykt, skal de sende henne direkte til medlemmene av vurderingsutvalet med ein gong. For søknader som gjeld gjendiktingar, må de i tillegg leggje ved originalverket. Leseeksemplara blir ikkje returnerte.

Er forfattaren og utgivaren av boka same person? Då må de leggje ved ei fråsegn frå ein uavhengig konsulent eller redaktør som har gått gjennom manuskriptet.

Er de usikre på kva sjanger boka høyrer til? Då vel de den sjangeren de meiner passar best, og forklarer kvifor i søknadsskjemaet.

Alle bøker, med unntak av biletbøker, blir kjøpte inn både som trykte bøker og som e-bøker. Dersom de ikkje kan levere boka som e-bok, må de søkje om dispensasjon frå kravet før de søkjer på denne ordninga. Søknaden må grunngivast.

Når de sender inn ein søknad, aksepterer de samtidig vilkåra i søknadsskjemaet og desse retningslinjene.

Sjå korleis søknadene blir behandla, frå boka blir meld på, til ho blir kjøpt inn og send til biblioteka.

Når søknaden er behandla av vurderingsutvalet, vil de få beskjed om boka blir kjøpt inn eller ikkje.

Dersom boka blir kjøpt inn, får de praktisk informasjon om innsending av bøker, fakturaen og fristar i vedtaksbrevet.

Kulturrådet betalar eitt samla beløp til dykk som utgivar for heile innkjøpet. Dette beløpet skal dekkje både dykkar del og forfattardelen. De skal betale ut pengane (royaltyen) til forfattaren seinast 14 dagar etter at de har fått beløpet.

Korleis beløpet skal fordelast mellom utgivar og forfattar, er avhengig av sjangeren.

Det er viktig å vere klar over at beløpa i betalingstabellane kan endre seg frå år til år. Beløpa er mellom anna avhengige av kor mykje pengar Kulturrådet vedtek å fordele til ordninga innanfor dei økonomiske rammene Stortinget har fastsett.

Dersom boka blir kjøpt inn, skal de sende trykte bøker og e-bøker innan 14 dagar til Kulturrådets distributør.  Kulturrådets distributør sørgjer for at bøkene som blir kjøpte inn, blir tilgjengelege for utlån i biblioteka. Digital tryggleik er eit sentralt element.

Biblioteka skal ta hand om og gi tilgang til dei innkjøpte bøkene i minst fem år. Utgivingsåret blir rekna som første år. 

Kulturrådet har det endelege vedtaksmyndet til å utforme innkjøpsordninga. Vurderer Kulturrådet å endre retningslinjene i vesentleg grad, skal forfattar- og utgivarorganisasjonane få høve til å uttale seg før endringane blir vedtekne. Det same gjeld ved endringar i betalingsmodellane.

Du kan lese meir om satsingane til Kulturrådet i strategien og områdeplanen for litteratur.

Legg merke til at ein skil mellom lettlesen og tilrettelagd litteratur:

• Lettlesen litteratur blir behandla som andre bøker under ordninga.
• Tilrettelagd litteratur for lesesvake (med enkelt innhald) vil ikkje bli behandla under ordninga. Forlaget skal nytte fristar og skjema for tilskotsordninga for litteraturprosjekt. Dersom ei bok får tilskot, vil forlaget og forfattaren få tilskot etter betalingsmodellane, og forlaget skal sende bøker til Biblioteksentralen som distribuerer vidare til norske bibliotek. Søknader om støtte til slike verk blir behandla av fagleg utval for litteratur.

Det skal leverast 623 papirbøker og 150 e-bøker.

Sjå nettsidene til Biblioteksentralen for å finne ei beskriving av levering av e-bøker.

Leveringsadresse for papirbøker:

Biblioteksentralen
OrbitArena
Industriveien 18
2069 Jessheim

Det skal i tillegg sendast eit rapporteringseksemplar av den ferdigtrykte boka til Kulturrådets sekretariat. 

Postadresse:
Kulturrådet
Postboks 4808 Nydalen
0422 Oslo

Kostnaden ved utsendinga dekkjer de sjølve. 

For 2025-titlar skal desse betalingstabellane brukast.

Betalingstabellar for 2026

* Baka inn i forfattarhonoraret ligg også eventuelle honorar til illustratør, gjendiktar o.l. Same fordelingsnøkkel skal nyttast som i kontrakten som er inngått mellom forlag og opphavarar. Dersom forfattaren har bidrege økonomisk til bokproduksjonen og dermed redusert kostnadene til forlaget, skal forfattardelen av betalinga for eit innkjøp aukast med same beløp. Forlagsdelen blir redusert tilsvarande.

* Baka inn i forfattarhonoraret ligg også eventuelle honorar til illustratør, gjendiktar o.l. Same fordelingsnøkkel skal nyttast som i kontrakten som er inngått mellom forlag og opphavarar. Dersom forfattaren har bidrege økonomisk til bokproduksjonen og dermed redusert kostnadene til forlaget, skal forfattardelen av betalinga for eit innkjøp aukast med same beløp. Forlagsdelen blir redusert tilsvarande.

* Baka inn i forfattarhonoraret ligg også eventuelle honorar til illustratør, gjendiktar o.l. Same fordelingsnøkkel skal nyttast som i kontrakten som er inngått mellom forlag og opphavarar. Dersom forfattaren har bidrege økonomisk til bokproduksjonen og dermed redusert kostnadene til forlaget, skal forfattardelen av betalinga for eit innkjøp aukast med same beløp. Forlagsdelen blir redusert tilsvarande.

* Baka inn i forfattarhonoraret ligg også eventuelle honorar til illustratør, gjendiktar o.l. Same fordelingsnøkkel skal nyttast som i kontrakten som er inngått mellom forlag og opphavarar. Dersom forfattaren har bidrege økonomisk til bokproduksjonen og dermed redusert kostnadene til forlaget, skal forfattardelen av betalinga for eit innkjøp aukast med same beløp. Forlagsdelen blir redusert tilsvarande.

I samsvar med økonomireglementet i staten betalar ikkje Kulturrådet ut fakturaer til verksemder som har forfalne tilbakebetalingskrav. Faktura må sendast elektronisk i EHF-format. Elektronisk fakturaadresse er organisasjonsnummeret til Norsk kulturfond, 891 991 762. Elektronisk faktura er ikkje PDF-fil i e-post eller lenkje til fakturahotell. Meir informasjon om EHF-faktura er å finne på https://dfo.no/kundesider/fakturahandtering.

Fakturaen må innehalde følgjande informasjon:

• referansenummer
• kva for ei innkjøpsordning boka er meld på
• kva for ein påmeldingsrunde boka er meld på
• namn på forlag, forfattar og tittel
• sjanger (prosa, lyrikk, dramatikk eller biletbok)
• ISBN-nummer for trykt bok
• ISBN-nummer for e-bok
• beløp