Hopp til hovedinnhold

Kulturrådets områdeplan for litteratur 2025–2028

Beskrivelse av feltet

Litteratur på norsk finnes allerede i et stort mangfold og holder jevnt over høy kvalitet. Det norske bokmarkedet eksisterer imidlertid i et lite språkområde, og bare et fåtall forfattere, tegneserieskapere, oversettere, illustratører og andre opphavere kan konsentrere seg om sitt kunstneriske virke på fulltid. Utviklingen innenfor sjangre med høy illustrasjonsgrad, som bildebøker, tegneserier og sakprosa, tydeliggjør rollen og betydningen illustratører og tegnere har i arbeidet med ny litteratur. Oversettelser av verk fra ulike språk og geografiske områder er også med på å berike og utvide det litterære landskapet i Norge og bidra til et mer mangfoldig ytringsrom.

Å bidra til bredde i litteraturen i Norge handler om å tilrettelegge for utgivelser på begge målformer, samiske språk og nasjonale minoritetsspråk, og tilgangen til denne litteraturen for lesere i hele landet.  Markedet for nynorsk litteratur er mindre enn for bokmålsutgivelser. Språk- og litteraturpolitiske virkemidler er derfor særlig viktige på dette området. De markedsmessige utfordringene gjelder også i høy grad for den samiske litteraturen, mens antall utgivelser på de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes er svært få og rammebetingelsene svake.

For at bredden i litteraturen skal nå fram til lesere over hele landet, trengs det infrastruktur. Infrastrukturen på litteraturfeltet er bygd opp av regionale og lokale formidlingsarenaer som bibliotek, litteraturhus, litteraturfestivaler og bokhandler, samt digitale kanaler. Helt sentralt står innkjøpsordningene, som sørger for at ny litteratur spres til alle landets folkebibliotek, både som papirbøker og e-bøker.

Språk og litteratur spiller en avgjørende rolle i det offentlige ordskiftet, for motstand mot desinformasjon og for samfunnsdeltakelsen. Spørsmål om ytringsfrihet står sentralt. Alle litterære sjangre har på ulike måter betydning for utviklingen i et demokrati, men litteraturen må forklares, vurderes og diskuteres offentlig for å gis en samfunnsmessig betydning. I dette spiller kritikken en sentral rolle. Sakprosaen gir i seg selv også et viktig bidrag inn i den offentlige samtalen, idet den tilfører kvalitetssikret kunnskap, styrker dialog og debatt og mulighet for deltakelse.

En av de viktigste sakene på litteraturfeltet, både i Norge og internasjonalt, er den synkende lesingen og lesekompetansen, særlig hos barn og unge. Færre enn før klarer å lese lenge og konsentrert. I tillegg kommer et økende press fra internasjonale markeder, blant annet på salg av lærebøker og litteratur for ungdom og unge voksne. Det er de siste årene tatt flere politiske grep for at lesingen skal gå opp, med blant annet en flerårig leselyststrategi. Det er likevel behov for en sterkere satsing på lesekultur og tiltak som kan bidra til at alle får like muligheter til å bli lesere.

Tilgangen til litteraturfeltet for forfattere, lesere, publikum og andre med funksjonsnedsettelser er ofte for dårlig, og kunnskapen om tematikken i feltet for lav. Det samme gjelder tilgangen for minoritetsspråklige forfattere og deres muligheter til å få sine verk publisert og formidlet. Her er det fortsatt behov for at strukturelle barrierer for deltakelse i litteraturfeltet identifiseres og bygges ned.

Det har over tid vært en nedgang i salg av papirbøker, samtidig som omsetningen av lydbøker i strømmemarkedet har økt. Det er vanskelig å si hvilken påvirkning utviklingen på lyd og strømming vil ha på litteraturfeltet over tid, og det er et behov for oppdatert kunnskap om den digitale utviklingen. Viktige spørsmål i tiden framover vil blant annet være hvordan inntektsstrømmene i bokmarkedet vil bevege seg og hvordan lydbokutviklingen vil påvirke dynamikken i feltet for forlag, forfattere, andre opphavere og bibliotek. Den teknologiske utviklingen gjør også tilgangen til å produsere og publisere bøker enklere, og gir en økning i selvpublisering og utgivelser på såkalte vanity- eller hybridforlag.

Den digitale utviklingen med blant annet generativ kunstig intelligens (KI) innebærer både nye muligheter og store utfordringer. Her står litteraturfeltet i førstelinjen, siden utviklingen innen generativ KI i stor grad dreier seg om språk og bruken av språk, både med tanke på produksjon og som hjelpemiddel. KI kan gi bransjen muligheter for effektivisering, men det gir også flere utøvergrupper kraftig konkurranse og kan påvirke måten litteratur produseres, brukes og kompenseres på. Oversettere, tegnere og illustratører og lydbokinnlesere er blant de mest utsatte.

I møte med klima- og naturkrisen spiller kultursektoren en viktig rolle i omstillingen mot et mer bærekraftig samfunn. Mye av arbeidet er knyttet til å redusere sektorens egen belastning på klima og naturmangfold. Like viktig er den betydningen kunsten og kulturlivet har i samfunnsomstillinger, som arenaer for å utforske komplekse samfunnsspørsmål, bidra til løsninger, formidle kunnskap og skape fellesskap.

Kulturrådets ansvar og rolle på feltet

Norsk kulturfond er den viktigste statlige finansieringskilden for det frie kunst- og kulturlivet over hele landet, og bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturrådet forvalter kulturfondet ut fra armlengdes avstand-prinsippet, som skal sikre kunstnere og kulturaktører mulighet for frie ytringer uten innblanding fra myndighetene.

Kulturrådets ordninger på litteraturområdet skal legge til rette for at en mangfoldig og representativ litteratur av høy kvalitet blir produsert, utgitt og formidlet, og at den når ut til et bredest mulig publikum over hele landet. Ordningene skal bidra til at litteratur i Norge gis rammevilkår som sikrer grunnleggende ytringsfrihet. Dette innebærer blant annet at det stimuleres til at et bredt tilbud av litteratur av høy kvalitet og med ulike perspektiver blir skrevet på, og oversatt til, norsk, samisk og nasjonale minoritetsspråk.

Kulturrådets litteraturordninger (særlig innkjøpsordningene), fritaket for merverdiavgift og bokloven er, sammen med stipendene som gis gjennom Statens kunstnerstipend og bibliotekvederlaget som utbetales kollektivt av Kulturdepartementet, bærebjelkene i den offentlige litteraturpolitikken.

Innkjøpsordningene for litteratur utgjør en hoveddel av samlet avsetning på litteraturområdet og omfatter ordninger for innkjøp av ny norsk skjønnlitteratur, sakprosa og tegneserier, samt litteratur oversatt til norsk. Innkjøp på disse ordningene medfører økte forfatter- eller oversetterinntekter, styrking og utvikling av redaksjonelle miljøer og distribusjon av bøker til folkebibliotekene. Skolebibliotekordningen sørger for at innkjøpte bøker med barn og unge som målgruppe blir distribuert til et utvalg skolebibliotek i grunnskolen.

Kulturrådets tilskuddsordninger for litteraturprosjekt, litteraturproduksjon og litteraturformidling bidrar til at ny norsk litteratur utvikles, produseres og formidles til et bredt publikum i hele landet gjennom et stort antall ulike festivaler, arrangementer og prosjekter. Dette omfatter også litteratur skrevet på samiske språk og nasjonale minoritetsspråk, litteratur skrevet av minoritetsspråklige forfattere i Norge og tilrettelagt litteratur for lesere med funksjonsnedsettelser. Ordningene gir rom for både etablerte og nye aktører og for søkere som satser på nyskapende prosjekter, der noen også vil kunne ha stor fallhøyde.

Det litterære feltet i Norge har sterke organisasjoner og foreninger. På litteraturfeltet er det nødvendig at Kulturrådet i sitt arbeid er i dialog med mange ulike typer organisasjoner og institusjoner, så som bibliotekorganisasjoner, foreninger som organiserer skribenter som skriver på norsk, samisk og nasjonale minoritetsspråk, oversettere og illustratører, utgiverorganisasjoner og Nasjonalbiblioteket.

Hovedsatsinger 2025–2028

I Kulturrådets strategi for perioden 2025–2028 er det valgt fire satsingsområder for å sikre at Kulturrådets formål innfris:

  • Økt mangfold, flere stemmer.
  • Økt likeverd for den samiske urbefolkningen og nasjonale minoriteter.
  • Et åpent og tilgjengelig kunst- og kulturliv.
  • Et kunst- og kulturfelt som møter klima- og naturkrisen.

Med henvisning til beskrivelsen av feltet og rådets strategi, vil Kulturrådet ha følgende hovedsatsinger på litteraturområdet fram mot 2028:

  • Styrking av innkjøpsordningene som legger til rette for at det skrives og utgis en variert litteratur av høy kvalitet på begge målformer som tilbys et bredt publikum gjennom folke- og skolebibliotekene. Under dette punktet hører også arbeidet med å gjennomgå ordningene med tanke på justeringer og videre utvikling, i dialog med relevante aktører på feltet.
  • Opprettelse av en egen innkjøpsordning for samiskspråklig litteratur, slik at litteratur skrevet på samiske språk også kan kjøpes inn og tilbys et bredt publikum gjennom folke- og skolebibliotekene. Arbeidet med å utforme ordningen skjer i dialog med Sametinget og relevante aktører på feltet.
  • Styrking av arbeidet med leselyst og lesekultur for alle gjennom folke- og skolebibliotekene og en bred og variert litteraturformidling på litteraturscenene i Norge. Arbeidet med å styrke lesekulturen for barn og unge gjennom skolebibliotekordningen står sentralt. Skolebibliotekordningen må utvides til å omfatte langt flere kvalifiserte skolebibliotek i grunnskolen enn i dag.
  • Styrking av tilgangen til litteraturfeltet for alle, både for utøvere og publikum, med særlig vekt på litteratur skrevet på samiske språk og nasjonale minoritetsspråk, av minoritetsspråklige forfattere og av og for personer med funksjonsnedsettelser. Ordningene skal bidra til å identifisere og bygge ned strukturelle barrierer. De skal også bidra til å styrke og utvikle formidlingstiltak på steder i Norge der tilgangen til litteraturopplevelser i dag er lav.
  • Styrking av kunnskapen om den digitale utviklingen på litteraturfeltet, med mål om å bidra til at mangfoldet og kvaliteten i litteraturen som utgis i Norge opprettholdes og er tilgjengelig for alle, samt en bærekraftig fordeling av inntektene mellom opphavere, forlag og plattformselskaper. Opphavernes økonomiske interesser og mulighet til å utøve sitt kunstneriske virke må sikres i møte med fremveksten av strømmeplattformer og bruken av generativ kunstig intelligens (KI) og andre digitale hjelpemidler.
  • Tilrettelegging for bærekraft i de ulike ordningene, slik at de kan bidra til at litteraturfeltet møter klima- og naturkrisen på en best mulig måte, og at avtrykket fra produksjon, distribusjon og formidling av litteratur blir minst mulig.

Virkemidler og tilskuddsordninger

Samlet utgjør innkjøps- og tilskuddsordningene på litteratur rådets virkemidler for litteraturfeltet. I tillegg arrangerer Kulturrådet seminarer og dialogmøter med feltets aktører, besøker arenaer rundt omkring i landet og deltar i debatter.

Innkjøpsordninger

Det er åtte innkjøpsordninger for litteratur, der Kulturrådet kjøper inn et gitt antall bøker som distribueres til bibliotekene, en ordning for innkjøp og distribusjon til skolebibliotek, og tre tilskuddsordninger:

Skolebibliotek

Ordningen har som formål å gi barn og unge tilgang til et variert og aktuelt utvalg av nye norske bøker gjennom skolebiblioteket. Ordningen sørger for innkjøp og distribusjon av kulturfondbøker som har barn og unge som målgruppe til skolebibliotek i grunnskolen.

Litteraturprosjekt

Formålet med ordningen er å bidra til at det kan initieres, utvikles og tilgjengeliggjøres prosjekter som gir økt bredde og kvalitet i litteraturfeltet i Norge.

Litteraturproduksjon

Ordningen skal bidra til at litteratur på norsk i utvalgte kategorier blir gitt ut, har høy kvalitet og gir en større bredde i norsk litteratur og offentlighet.

Litteraturformidling

Ordningen skal bidra til at en stor bredde av litteratur − primært på norsk, samisk og de nasjonale minoritetsspråkene − blir profesjonelt formidlet til et allment og bredt sammensatt publikum. Ordningen skal bidra til at det er et mangfold av medvirkende på litteraturscenene i Norge. Ordningen skal også stimulere til nyskaping og nye former for programmering og formidling.

Tverrgående og tverrfaglige ordninger

Kulturrådet har også en rekke tverrgående og tverrfaglige ordninger som kommer litteraturfeltet til gode. Disse omfatter:

Fagutvalg og søknadsvurdering

Vurderingsutvalet for norsk skjønnlitteratur, lyrikk
Innen litteratur er det ett fagutvalg og ni vurderingsutvalg som vurderer søknader og fatter vedtak. Utvalgene er oppnevnt av rådet for to år av gangen. Utvalgene er sammensatt av medlemmer med solid fagkompetanse og erfaring fra ulike deler av litteraturfeltet, forskjellig bakgrunn, alder og geografisk tilhørighet.

Faglig utvalg for litteratur behandler søknader på ordningene for litteraturprosjekt, litteraturformidling og skolebibliotek. Utvalget har også det overordnede ansvaret for å følge opp retningslinjene på innkjøpsordningene og ordningen for litteraturproduksjon.

Vurderingsutvalgene er delegert vedtaksmyndighet for avgjørelser om innkjøp av enkelttitler. Tre vurderingsutvalg har også delegert myndighet til å behandle søknader om produksjonstilskudd, se nedenfor.

Rapporter, utredninger og annen bakgrunnsinformasjon

Her finnes mer informasjon om litteraturfeltet og innkjøps- og tilskuddsordningene: