Evaluering: forsøksordningen for aspiranter med funksjonsnedsettelser gir arbeidserfaring og kompetanseløft

Verdifull arbeidserfaring og økt kompetanse

Siden aspirantoppholdet kan fordeles over flere år, hadde få avsluttet aspirantperioden da evalueringen ble gjennomført. 

– Det er derfor for tidlig å si noe om langtidseffektene av ordningen, og vi har konsentrert oss om å undersøke erfaringer underveis i oppholdene, sier Kristin Pran i Verian, som har vært prosjektleder for evalueringen.

Og erfaringene til både aspirantene og virksomhetene tyder på at forsøksordningen på mange måter har fungert godt, forteller hun:

– Funnene viser at ordningen gir aspirantene verdifull arbeidserfaring og bidrar til kompetanseheving både for dem og for virksomhetene. Flere av aspirantene opplever at oppholdet styrker deres CV ved å gi dem praktisk erfaring, referanser og et utvidet nettverk i kunst- og kultursektoren.

Samtidig forteller virksomhetene at aspirantene også tilfører dem nye perspektiver:

– Virksomhetene rapporterer om at de har fått økt mangfoldsforståelse og økt bevissthet om tilrettelegging og inkludering, sier Pran.

Krevende rekruttering og søknadsprosess

Evalueringen avdekker også flere utfordringer. Blant annet har det vist seg vanskelig for virksomhetene å komme i kontakt med potensielle aspiranter. Antallet søkere til ordningen har dessuten gått ned i løpet av forsøksperioden. Og de fleste virksomhetene som har søkt ordningen har allerede en etablert relasjon til aspiranten på forhånd, forteller Pran: 

– At virksomheter og aspiranter allerede har en relasjon, begrenser ordningens potensial til å skape nye muligheter for personer som ikke har nettverk i kunst- og kultursektoren fra før. Vi ser at det finnes for få mekanismer for å koble virksomheter med aspiranter, og flere virksomheter som ønsker å delta, finner ikke aktuelle kandidater.

Særlig mindre kunst- og kulturvirksomheter opplever søknadsprosessen som krevende. Flere er usikre på hvordan de skal tilrettelegge for ansatte med funksjonsnedsettelser. 

– Ofte mangler disse virksomhetene kunnskap om hva som kreves for å tilrettelegge godt for kandidaten. De kan også være bekymret for at aspirantoppholdet vil kreve ressurser de ikke har, og de er redde for å ikke kunne oppfylle sine forpliktelser eller ikke evne å bidra til aspirantens utvikling, sier Pran.

Viktig kunnskap

For Kulturrådet bidrar evalueringen med viktig innsikt i hvordan forsøksordningen fungerer og hvilke erfaringer både aspirantene og virksomhetene har gjort seg. 

– Innsikten fra evalueringen er nyttig for å kunne vurdere videreføring av ordningen og mulige forbedringer i innretningen, sier leder for faglig utvalg for tverrgående ordninger, Emnet Kebreab.

Hun fortsetter:

– Vi ser at ordningen har flere positive sider både for aspirantene og virksomhetene som deltar. Samtidig er ordningen kompleks og medfører stor ressursbruk. Den ligner lite på andre av Kulturrådets tilskuddsordninger, og både søknadsvurdering og oppfølging krever kompetanser utover det rent kunst- og kulturfaglige. Vi er derfor glade for at vi har fått nedsatt en arbeidsgruppe som skal bidra i arbeidet med å vurdere ordningens videre fremtid.

Vinn-vinn for kulturlivet

Kulturrådet etablerte forsøksordningen i 2022, og det har så langt vært gjennomført fire søknadsrunder. Totalt har fagutvalget behandlet 40 søknader, og det er gitt 25 bevilgninger til samarbeid mellom en rekke forskjellige kulturvirksomheter og aspiranter. 

– På sikt er selvsagt målet at terskelen for funksjonshemmedes inngang til arbeidslivet blir så lav at slike ordninger ikke lenger trengs. Enn så lenge finnes det fortsatt en rekke strukturelle barrierer i samfunnet som gjør det vanskelig for folk med funksjonsvariasjoner å være en ressurs i arbeidslivet, og det er derfor viktig at det finnes verktøy og støtte både for arbeidsgivere og arbeidssøkere, sier Bjørn Hatterud. 

Hatterud har vært medlem av Kulturrådet siden 2022, og var sentral i etableringen av forsøksordningen. 

– Mange med funksjonsnedsettelse som står utenfor arbeidslivet, ønsker en jobb. Kulturlivet er en godt egna arena for å inkludere flere, og forsøksordningen legger til rette for vinn-vinn for de som får tilskudd. Flere får arbeidspraksis, og kulturlivet får medarbeidere som utfordrer tenkemåter og utvider nettverk, sier Hatterud.

Videre arbeid 

Kulturrådets arbeidsgruppe skal bearbeide evalueringsrapporten, gjennomgå anbefalinger og fremme forslag til ordningens videre fremtid til Kulturrådets møte i desember 2025. Arbeidsgruppa har medlemmer både fra fagutvalget, Kulturrådet og de eksterne samarbeidspartnerne NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Norsk Handikapforbund og Norsk Handikapforbunds Ungdom.