Månedens vektløfter i september: Hanne Tømta

- Kunst for barn og ungdom: Hva er dine første tanker?

 

Kunst for barn og ungdom er en menneskerett i et velferdssamfunn. Området har blitt betraktet som lavstatus, men det bør løftes opp og frem og tas på alvor. Kunst er et viktig premiss for barn og ungdoms oppvekstvilkår og for å kunne bli hele mennesker. 

 

- Kunst for barn og ungdommer, og kunst for voksne, behandles og omtales som adskilte områder. Hvorfor er det slik?

 

Jeg synes de bør behandles som adskilte områder, men ikke rangeres over eller under hverandre og heller ikke settes i opposisjon til hverandre. Kunsten bør tilpasses betrakterens forutsetninger til å kunne forstå. Det handler jo om kommunikasjon. Noen tema er viktigere for barn og ungdom, andre for voksne. Mens noen tema og former fungerer for alle grupper.

 

- Bygger verkforståelsen og formidlingen av kunst for barn og ungdommer på egne premisser og forståelser? Hvilke? 

 

Nei, det er fortsatt de gode historiene fortalt i en form som løfter frem, undersøker eller problematiserer stoffet som gjelder. Kvalitet er det viktigste kravet. 

 

Teater er kommunikasjon, og å velge riktig avsender (regissør og skuespillere) er viktig. Kanskje får vi egne skuespillere og regissører som spesialiserer seg og vil jobbe med barneteater over lenger tid. Teatrene har i for stor grad lent seg på en voksen synsvinkel i valg av stykker og formidlingsformer. 

 

Det er mye å hente ved å å ha med barn som konsulenter, referansekontrollører og "spesialister". 

Fra"Det tusende hjertet" - en forestilling, ny dramatikk/musikk av Tore Renberg og Janove Ottesen, under Tømta i Stavanger. Foto: Emile Ashley
 

- Kunst for barn og ungdommer plasseres ofte i en dannelses- og oppdragelsesramme. Hva gjør det med kunsten og kunstneren? 

 

Gjør den det? Dannelse har vært og er et mål for kunsten, men det kan ikke være det eneste eller viktigste målet. For barn er kunst også utdannelse i ordets egentlige forstand. Det trenger man ikke være redd for. Hvis kunsten kan hjelpe til eller være et korrektiv til "skole-utdannelse", så må det kunne være bra. 

 

- Hvem er dagens kunstner? 

 

Det er gårsdagens og morgendagens kunstnere. Kunst er i prosess, er dynamisk og levende.

 

En god kunstner er en som har noe på hjertet og evner å omsette det i et uttrykk. 

 

- Hvem er dagens publikummere – hvilke forventninger tror du barn og ungdommer har til kunst? 

 

Det er en mer og mer fragmentert gruppe. Vi slåss om omerksomhet og må stole på at godt teater vil interessere. Barn og ungdom er kritiske og vi må hele tiden skjerpe oss og kommunisere med dem. Med Den kulturelle skolesekken blir dagens publikummere tilbudt teater i en gymsal på skolen. Hjemme ser de dvd'er og tv-serier. Vi kan invitere dem inn i et teater og trekke dem inn i nye og ukjente rom og gi dem andre opplevelser. 

 

- Teknologi og medier (IT, Internett, Facebook, MSN, spill etc.) inntar en betydelig plass og rolle i barn og unges tidsbruk og kommunikasjonspraksis. Hvordan tror du dette påvirker barn og unges forhold til kunst, som publikummere, som medskapere, som perspektiv for kreativitet? 

 

Barna forholder seg ikke til en tradisjonell og lineær historie, og de er samtidig vant til et høyere tempo. De er i stand til å forholde seg til flere virkemidler og uttrykk i samme øyeblikk. De er innfødte i den digitale verden og det kan, hvis en vil være optimist, ses på som en kjempefordel. For dem er dette naturlig, mens vi må lære oss det. De blir forhåpentligvis mer kreative og medskapende. Men det fører muligvis også til at de blir mindre tålmodige og stiller større krav til hva de ønsker å se. 

 

Fra"Det tusende hjertet" - en forestilling, ny dramatikk/musikk av Tore Renberg og Janove Ottesen, under Tømta i Stavanger. Foto: Emile Ashley

- Hva er den viktigste enkeltfaktoren som vil skape interesse og anerkjennelse av kunst for barn og ungdom? 
 

- I Nationaltheatrets eget repertoarmagasin for våren 2009 uttalte du at en av dine satsinger som nyansatt teatersjef er å "åpne Nationaltheatret for barn og ungdom" – hva betyr dette i praksis?

 

Nationaltheatret ønsker å utvide sitt tilbud til barn og unge med flere forestillinger. Vi ønsker i tillegg til den tradisjonelle hovedsceneoppsetningen, produksjoner rettet mot barn og unge på alle scener. Til dette ønsker vi å bruke de beste regissørene og skuespillerne. I tillegg ønsker vi å skape ny dramatikk for barn. 

 

- Du uttalte samme sted at det kunne "være aktuelt å sette sammen en gruppe ildsjeler som brenner for å skape barne- og ungdomsteater med høy kunstnerisk kvalitet." Har dette skjedd? I så fall – hvordan vil dette påvirke teatrets repertoar og generelle holdning til barn som publikum? 

 

Dette kan jeg dessverre ikke svare på nå. 

 

- Under Samtidsfestivalen arrangerer Norsk barnebokinstitutt et seminar om dramatikk for barn og ungdom – hvilke tanker har du omkring dramatikk for barn?

 

Teatret har samme kvalitetskrav til barne- og ungdomsstykker som til drama for voksne. De bør bestå av gode historier, interessante tema, bra dialoger og karakterer med mange lag. Formen bør kle stoffet.

 

- Til slutt, mangler det noe på utdannelsesfronten for å kunne realisere dine ønsker for Nationaltheatrets repertoar for barn og unge?

 

Ja, en dramatikerlinje ved KHIO. Og at statusen til dramatikk og teater for barn og unge heves generelt. 

 

---

 

Vektløfteren er en månedlig sonde som Kunstløftet sender ut i kunst- og kulturfeltet for å undersøke hva ulike aktører tenker, erfarer eller opplever i utøvelsen av eller møtet med kunst for unge mennesker. Vektløfteren er en invitasjon til å tenke høyt og dele dette med Kunstløftet.no sine lesere.