Oppsummering fra Kunstløftets 1. nettverksmøte 24. mars

Kunstløftet har invitert kunstnerorganisasjonene til å oppnevne representanter til å delta i et nettverk; dette for å sikre prosjektet et godt erfaringsgrunnlag, tilfang på gode ideer og enkle, men effektive distribusjonsmuligheter. Tirsdag 24. mars ble første nettverksmøte avholdt i Kulturrådets lokaler.

 

Samlingen startet med en velkomsthilsen ved Ole Jacob Bull, direktør i Norsk kulturråd. 

 

Han presenterte lignende prosjekter Kulturrådet har hatt tidligere, som Trafo og Klangfugl. Som Bull presiserte; "de gode prosjektene kommer ikke nødvendigvis automatisk rekende inn på en fjøl her til Kulturrådet." Og intensjonen med Kunstløftet er å være enda mer aktive for å gjøre kunst for barn og unge like interessant som andre kunstfelt. Som ellers vektlegger Kulturrådet kunstneriske uttrykk som er dristige og nyskapende. 

 

Deretter ble videoen How to become a non artist av Ane Hjort Guttu vist. 

 

Videoen handlet om et barns forhold til objekter. Den tok utgangspunkt i en kunstners blikk på et barns 'komposisjoner' – og var en rekfleksjon omkring kunst og barn&unge. 

 

Innlegg ved barneombud Reidar Hjermann: Likeverd – om betydningen av kunst i oppveksten. 

Da Hjermann tiltrådte som barneombud i 2004 ønsket han at barneombudstillingen også skulle inkludere kunst og kultur for barn og unge som et rettighetsperspektiv hos barneombudet. Han refererte til FNs barnekonvensjon hvor det står spesifikt at alle barn skal ha rett til å uttrykke seg innen kunst og kultur. Som en illustrasjon viste Hjermann et videoklipp fra en film hans egne barn har laget. 

 

Den oppvoksende generasjon har tilgang på ny teknologi å uttrykke seg gjennom, hvilket Hjermann tror fører til at de lar seg overrumple i mindre grad. NRK P2s Kulturnytt hadde dagen før intervjuet Hjermann om nettverksmøtet, og da fikk han spørsmålet om hvorfor kunst er viktig for barn. Dette hevdet han illustrerer at vi opererer med en annen standard når det gjelder kunst for barn enn vi gjør for voksne. Barn eksponeres for mye kommersiell kultur – men Hjermann mener det er viktig å skille mellom underholdning og kunst. Fraværet av kunst kan føre til en generasjon som vokser opp til å ta enkle valg – noe som Hjermann mener er bekymringsverdig.

 

Også kunstutdannelsene har lav prioritering på kunst for barn og unge, ifølge Hjermann. "Dette illustrerer et samfunn som er skrudd sammen på voksnes premisser." Hjermann siterte filmskaperen Ilze B. Jacobsen på at skillet mellom kunst for voksne og kunst for barn gjerne er falskt – men at barn må 'påføres' kunst mer enn voksne. Dette er ikke noe som faller dem inn i sofaen, slik som eksempelvis Disney Channel gjerne gjør. Deretter viste Hjermann en filmsnutt av nevnte filmskaper: Barn møter kunst. Filmen tok for seg barns oppfattelse av og blikk på kunst. Etterpå problematiserte Hjermann forholdet mellom kunst og pedagogikk, som ofte følger hverandre når det gjelder kunst for barn og unge. "Det er synd hvis all kunst for barn setter pedagogikk øverst," uttalte Hjermann. 

 

Har kunst for barn og unge lav status? Hjermann etterlyste kunst som speiler det livet barn og unge lever i dag, og ønsket at de ble invitert på konferanser og lignende hvor kunst for barn og unge debatteres. Han understreker viktigheten av å ha kontakt med dem det gjelder, og ønsket seg et rådgivende organ med barn og unge. 

Raketa – ved billedkunstner Åsa Lipka Falch og arkitekt Camilla Schlytter Gerzelius. 

 

Raketa består blant annet av en billedkunstner, en arkitekt og en spillforsker og er et nettverk som jobber mye ute i samfunnet, hvor de blant annet jobber med å problematisere begreper. Raketa viste filmsnutter fra flere av sine prosjekter, blant annet fra et prosjekt gjort i Lofoten under LIAF (Lofoten International Art Festival). 

 

Prosjektet ble støttet av Norsk kulturråd, og skulle i korte trekk binde festivalen tettere sammen med lokalbefolkningen. Utgangspunktet var 'where is Lofoten?' – og prosjektet var en refleksjon omkring festivalens plass i lokalsamfunnet. Et av initiativene var å la ungdommene som deltok i prosjekt intervjue kunstnerne som skulle komme på festivalen. Deretter ble intervjuene samlet i en avis som i sin tur ble distribuert til alle i lokalområdet. Raketa viste også bilder fra andre tidligere prosjekter, som blant annet har dreid seg om å invitere barn og unge inn i arkitekturen. 

 

Rolf Engelsen, prosjektleder for Kunstløftet: Up where we belong. 

 

Engelsen presenterte Kunstløftets visjoner og grunnlag, på bakgrunn av Joe Cockers sang Up where we belong. Hva er kunst i møtet med barn? Kunst for barn og unge trenger en faglig anerkjennelse – og Kunstløftet skal løfte fram eksemplene hvor dette fungerer. Etableringen av nettverket er ment å skulle samle erfaringer som allerede er gjort, samt være et nettverk for forankring og forgreining. I tillegg skal det på sine nettsider samle refleksjonsmateriell i forbindelse med kunst for barn og unge. 

Innlegg ved professor Beth Juncker:

Barn tør, tør vi? Om barn, kunst og betingelser for et kulturliv. 

 

Juncker er professor i barnekultur ved Danmarks bibliotekskole. Hennes erfaring er at det ikke alltid har vært fokus på barns rett på møter med kunst – men at det snarere har vært et spørsmål om skolens utbytte av dette møtet. Konseptet DKS (Den Kulturelle Skolesekken) er ikke nytt, i den forstand at skolen blir åsted for teater, kino og lignende. Men det å fokusere på barn og unges rett til kunst utenfor skolen er derimot nytt, i henhold til Juncker. Hun hevdet at om kunstneriske tilbud til barn skal bedres må man fokusere mindre på pedagogikken, og heller anerkjenne kunsten. Kunstløftet skal løfte kunsten – ikke pedagogikken. FNs barnekonvensjon artikkel 31 sier ingenting om kunst i skolen – den handler derimot om tilbud om kunst og kultur i fritiden til barn, samt deres rett til å delta i det kulturelle og kunsteriske livet. 

 

Juncker brukte begrepet 'lek' i forbindelse med kunst. Hun hevdet at lek er en aktivitet – og ikke nødvendigvis en barnlig aktivitet. Hun viste også til at barn knytter kvalitetskriterier til leken. Hennes erfaring er at når barn bruker begrepet 'sjov' (=gøy) så snakker de om noe som er bra, og de begrunner dette med kriterier som å suge til seg viten, lære seg nye ting og føle seg klokere. Når noe er 'kjedelig' er det derimot dårlig, og knyttes opp mot en åndelig apati. Som et av barna hadde uttalt:"Vi er børn – ikke pensjonister!" Juncker brukte videre et maleri av Breughel for å vise en slags idealsituasjon hvor en hel landsby leker sammen – og hvordan sosiale posisjoner kan oppheves gjennom lek. Juncker ser lek som en primær, selvstendig kategori – og som et behov, i likhet med historikeren Johan Huizinga. Videre sammenlignet hun kunsten og leken – og mener de begge åpner en 4.dimensjon som kun har verdi for dem som opplever det, mens det skjer. Hun understreket også viktigheten av å lære seg å bruke kunst- og kulturarenaer tidlig i livet. Kulturlivet er ment å berike våre personlige liv, samtidig som alt foregår på estetiske betingelser. 

 

Rolf Engelsen presenterer Kunstløftet. I 2008 fikk Kunstløftet totalt 84 søknader – med hovedvekt innenfor scenekunstfeltet. Noen av prosjektene har allerede kommet i gang, flere har blitt vist og noen er underveis. Kunstløftet har ambisjoner om å dokumentere det som skjer og ha en bevisst kommunikasjonsprofil. Det har også egne hjemmesider, som er designes og drives av Webverket ved Paul Brady og Hege Vadstein. I tillegg settes det i år av midler til å omtale prosjektet ved å hyre inn en journalist, teaterviter Anette Therese Pettersen, for å bidra med informasjonsformidlingen av Kunstløftet. Det planlegges å avholde tre nettverkssamlinger i 2009, hvorav de to neste planlegges lagt til slutten av juni og overgangen oktober/november. I forbindelse med de kommende nettverkssamlingene ønsker Engelsen å knytte samlingene til en større mønstring av kunstprosjekter. Engelsen ser for seg at hver samling har innlegg av typen denne første samlingen har, men er åpen for innspill. Hovedtanken er å skape et inspirert nettverk, som har forankring i miljøene hvor kunsten utøves. Engelsen anser det som sannsynlig at prosjektet i første omgang har en varighet på tre år, og at det i utgangen av 2010 tas stilling til prosjektets eventuelle videre liv. 

 

Innspill ved Karl Seglem, Norsk Jazzforum. 

 

Seglem har holdt en rekke konserter for barn, og presiserte viktigheten av å ta barn på alvor. På bakgrunn av sitt arbeid med jazzimprovisasjon for barn snakket han om sin erfaring med barns forhold til kunst og musikk. Seglem ønsket at Kunstløftet skal kunne være et samlende punkt der kunnskapen til alle som jobber og har jobbet med kunst for barn kan synliggjøres. Han oppfordret Kunstløftet til å tørre å gå i dialog med feltet, og være konkrete i sine tiltak. "Det er ikke nok å bare prate om kunst for barn – det må gjøres noe." 

 

Rolf Engelsen: Ambisjonen med Kunstløftets nettsider er å dokumentere prosjekter som har fått midler, linke til miljøer som akkumulerer og stimulerer til kunnskap om barn og kunst. I tillegg skal Kunstløftet selv produsere artikler og få kunsten omtalt. Kulturrådet erfarer at det kommer inn for få søknader om midler til kunst for barn enn hva behovet tilsier. Og blant dem som kommer inn holder for mange for lav kvalitet. Formålet med nettverket er å få opp diskusjoner i forbindelse med dette og skape debatt omkring temaet. Problemstillinger som kan tas opp her kan være: "Er DKS ikke bare tjenelig – men muligens også skadelig for kunsten?" Engelsen referer til en pågående debatt på scenekunst.no om mangelen på kritikk av kunst for barn, og bruker dette som eksempel på debatter som rører seg i feltet. Han sier videre at Kunstløftet trenger erfaringsmateriale som medlemmene av organisasjonene på nettverksmøtet sitter på for å bli treffsikre i sine prosjekter, og at hensikten med nettverksmøtene er å hente ut denne informasjonen og disse erfaringene. 
 

Kort innspill ved Anna Fiske, norske barne- og ungdomsbokforfattere: "Det viktigste er respekt for barn og unges uttrykk – og for deres plass i samfunnet." 

 

Innspill fra salen: Forslag om at organisasjonene i forkant av neste møte sender konkrete forslag til innspill til prosjektleder. Kommer også med ønske om en diskusjon vedrørende institusjonenes plass i Kunstløftet ved neste møte. 

 

Innspill ved Janne Langaas, Norsk Skuespillerforbund:

"Kultur er kos. Kunst er beinhard handling. Men hva er kunst?" 

Janne Langaas, Norsk Skuespillerforbund
 

Langaas mener at det er nesten umulig å leve av kunst for barn og unge hvis man skal gjøre dette utenfor skolene. Hun hevder at det samtidig er problematisk å operere innenfor skolene, fordi man da gjerne møter pedagoger som ikke har kunstneriske innsikter. Kunst for barn skal først og fremst være kunst. Den kan også bruke pedagogikken, men kunst skal ikke være pedagogikk. Langaas mener også at det er viktig å skille mellom kunst for barn og kunst for voksne. Det må brukes ord og dybder barn kan forstå. Hun ønsker å avlive myten om at barn som publikum ikke lar seg lure, hun mener tvert i mot at det er lett å lure dem. Men at det derimot er vanskelig å ta dem på alvor, noe som er desto viktigere. Langaas er også uenig med Juncker i hennes sammenligning av kunst og lek, og peker på at kunstopplevelse i motsetning til lek er noe man tar med seg etterpå. I likhet med Sæther og Larsen ønsker også Langaas mer tid til diskusjon og samtale ved neste møte. 

 

Innspill fra salen: Ønske om mer seriøs kritikk av kunst for barn og unge. 

 

Innspill fra salen: Kritikker og annet materiale om kunst for barn og unge kuttes ofte i kulturredaksjonene. Vedkommende er redd for at prosjektmidler fort kan bli en sovepute i forhold til formidling av informasjon om kunst og unge, og at det trengs en varig endring. 

 

Innspill fra salen: Unge er lei av pedagogikk. Kunsten bør handle om innhold og engasjement, og ikke spesialpedagogikk. 

 

Innspill ved musikkverkstedet ElektrOpus, ved Jon Halvor Bjørnseth og Isak Andersen:

 

Bjørnseth og Andersen arrangerer musikkverksted for barn, og viste resultatet av gårsdagens workshop med en klasse fra Engebråten skole. 

 

Innspill fra salen: Til tross for at dans er et såpass 'nytt' felt, og derfor har friere strukturer enn andre felt, møter aktørene nedlatende holdning fra institusjonene når det kommer til kunstnere som driver med dans for barn og unge. 

 

Innspill fra salen: Billedkunst opererer på andre måter enn eksempelvis musikk og scenekunst. Kunstutstillinger skiller ikke mellom voksne og barn på samme måten. Men de kan heller ikke turnere i skolene, og vedkommende ønsker seg mer diskusjon om hvordan de kan formidle kunsten videre. 

 

Innspill fra salen: Ambisjonen med DKS er at den skal nå alle barn, men det er også viktig at barn møter kunst på de profesjonelle arenaene – som et tillegg til kunst i skolene. 

 

Det kom flere ønsker om en annen struktur på neste nettverksmøte, hvor det kan vies større plass til diskusjon og debatt og hvor et rundbord foretrekkes framfor et auditorium. Det kom også forslag om å publisere anmeldelser av kunst på kunstløftets egne nettsider. Engelsen vil ta alle innspill til etterretning i planleggingen av neste nettverksmøte.

 

 

Anette Therese Pettersen, tidligere redaktør for kunstløftet.no.

15.04.09