Gi kunstnerne fritt spillerom!

Når det er sagt så finnes det selvsagt mange dyktige kunstnere som produserer kunst for barn – men det er feil å kreve at kunstnerne skal produsere kunst for spesielle målgrupper. Kunstnerne klarer selv best å definere og lage de prosjektene som er interessante. Man lager gjerne kunst man selv synes er interessant, og man er sånn sett sin egen målgruppe." Boye Hansen trekker frem forestillinger som De Utvalgtes Skuggar som eksempel på kunst for voksne som samtidig kan være interessant for barn. Forestillingen vil i henhold til festspilldirektøren kunne kommunisere godt med et publikum ned til ti år. Skuggar baserer seg på en tekst av Jon Fosse, og rollene spilles av barn. "Jon Fosse har skrevet bøker for barn, men språket hans er i utgangspunktet nakent og metafysisk og snakker til et stort publikum. Det er sånn sett velegnet til å fange oppmerksomheten til en yngre tilskuergruppe." 

Boye Hansen liker ikke at kunstnerne skal presses til å lage kunst for barn. "Kunstnerne bør få så fritt spillerom som mulig til å utvikle sine prosjekter," sier han. Og samme kveld er det likevel han som stopper Vegard Vinge og Ida Müllers forestilling Vildanden i skatehallen på nøstet. Da har forestillingen vart i nesten ni timer, og festspilldirektøren frykter klager fra naboer og politi og velger derfor å stoppe showet. 

 

Men hvor og hvordan bør barn og unge egentlig møte kunst?

 

Barn reagerer på kunst på et veldig intuitivt nivå – og særlig kunstneriske uttrykk som dans og musikk er språk som egner seg godt for barn. Men det er viktigere for barn å lage kunst enn å oppleve den, selv om de nok ikke kan defineres som kunstnere før i voksen alder. Kunst fordrer refleksjoner og referanserammer som ikke kan tillegges barn. Gjennom å la dem være utøvere av kunst vil de gjerne oppdage gleden ved å lytte, se etc – og dermed bli bedre 'forbrukere' av kunst." Boye Hansen trekker fram Steinerskolen som et godt eksempel på en slik holdning til kunst for barn og unge. Han er ikke tilhenger av forslaget om å samle kunstfagene i én felles pott: "vi trenger mangfoldet!" Men han trekker også fram at vi trenger dyktige lærere i kunstfagene, samt unngå at fagene 'utnyttes' av næringslivets behov for det såkalte kreative og innovative. 

"Barna spiller en viktig rolle i Festspillene," sier Boye Hansen. Derfor har barna sin egen festspilldag, sin egen festspillforestilling, -konsert og -utstilling. Men selv om tyngden av programmet ikke har barn som primær målgruppe, kan barn og unge likevel ha glede av mye av det som skjer, i følge festspilldirektøren. Han mener det er verdifullt for et barn å dele kunstopplevelser med voksne. Aldersgruppen 13 til 19 er den Boye Hansen er mest opptatt av: "Det er en vanskelig gruppe å nå, og de mottar ofte overpsykologiserte kunstuttrykk. Det er en spesielt sårbar alder, og gjerne den perioden man 'finner seg selv' – hvor det er viktig ikke å overpedagogisere." Det er når man når denne alderen at man begynner å bli klar for 'voksen-kunsten' i henhold til Boye Hansen. Allerede i niårsalder er mange klare for dette, men rundt fjorten år reflekter man godt nok til å kunne ha utbytte av 'voksnere' kunstuttrykk. 

 

Men hvordan bør barn og unge eksponeres for kunst – hvilken form bør man eksponere dem ovenfor?

 

Boye Hansen tror som nevnt det er viktig for barn å oppleve kunst sammen med voksne. Gjennom å oppleve at andre har et utbytte av kunsten, gjennom deres aktive lytting og tilstedeværelse skjerpes man selv og motiveres til å oppsøke kunsten og ha utbytte av den. Som eksempel viser han til festspillkonserten med Sissel Kyrkjebø og Bryn Terfel, hvor alle barn under seksten år kommer gratis i følge med voksne.

Boye Hansen aksepterer at ikke alle har et like aktivt forhold til kunst som han selv. Han mener det er viktigere å legge til rette for de som faktisk ønsker det enn å tvinge det på alle. 

Da undertegnede et par kvelder tidligere overvar urpremieren på festspillenes Rosamunde / Sounds like you virket det som om gjennomsnittsalderen på publikum var temmelig høy, mens vi fikk opplyst at generalprøvepublikum hadde bestått av omtrent 200 skoleelever. I utgangspunktet skulle det vært enda flere elever, men grunnet frykt for støtende språk i forestillingen var det en del lærere som trakk seg og sine elever fra prøven. Festspilldirektøren synes denne frykten på vegne av elever på ungdomsskole-nivå er ubegrunnet, og er heller ikke urolig for ikke å trekke et ungt nok publikum. Gjennomsnittsalderen på festspillenes publikum er 51 år, noe Boye Hansen ikke synes er spesielt høyt. 

 

Snarere opplever han det som en 'brutalisering' av debatten å fokusere på aldersgrupper, kjønn og etnisitet. Men han synes samtidig at man eksponerer barna for mye for pedagogikk i forhold til kunst. 

Anette Therese Pettersen, 8. juni 2009