Ny dramatikk for barn og unge

Det var Norske Barne- og Ungdomsforfattere (NBU) som initierte prosjektet og som også er prosjektansvarlige. Prosjektet, som nå er døpt Fordypning i scenetekst, gjennomføres i samarbeid med Norsk barnebokinstitutt og Dramatikkens hus, med støtte fra Kunstløftet. Kullet har bestått av ti forfattere som har fordypet seg i scenetekstsjangeren i løpet av året som har gått. Dag Larsen ved barnebokinstituttet kan også informere om at prosjektet nå videreføres, og at en ny gruppe forfattere vil fordype seg i scenetekst fra september 2011 til mai 2012. Larsen understreker også at prosjektet handler om å få forfattere til å skrive scenetekst myntet på barn og/eller ungdom – slik at forfattere som arbeider på det litterære området kan ta med seg erfaringer derfra og lære noe nytt som forhåpentlig kan komme teatret til gode. 

 

Fra lesningene på Dramatikkens hus. Foto: Julie Høigilt.

Hva vil det si å skrive for barn – hvordan skiller det seg fra å skrive for voksne? Og hva vil det si å skrive scenetekster for unge mennesker? Som det presiseres i forestillingsprogrammet, så handler det ikke nødvendigvis om å skrive til en hel gruppe – man kan uansett ikke nå alle. Barn og unge er like sammensatte som voksne; de har like mange individuelle ulikheter, og preferanser. Dette knippet med scenetekster er på mange måter representativt i en slik sammenheng; i all sin kompleksitet. 

 

Årets forfatterkull har da en svært allsidig erfaring fra det litterære området, noe som resulterer i tekster som sjanger- og formmessig er svært mangfoldige. Men det ser ut til at de fleste retter seg mot øvre aldershalvdel av målgruppen. Lesningene på Dramatikkens hus ble fremført av utøvere fra Bærum Barneteater og Skedsmo Voices, samt studenter ved Høyskolen i Oslo – og profesjonelle skuespillere. 

 

Fra lesningene på Dramatikkens hus. Foto: Julie Høigilt.

Både Annette Münchs Drop out og Odveid Klyves Bort har et slags 'ungdommens råskap'-preg, hvor de mørke sidene ved ungdomstida tematiseres. Begge tekstene problematiserer det å være ung i dag, og ser ut til å rette seg mot ungdommer mer enn barn som publikum. Dette gjelder også tekstene til Marit Kaldhol og Rønnaug Kleiva. Førstnevntes veit ikkje. ser ikkje og Kleivas Etter beleiringa utspiller seg i tillegg begge i konfliktsituasjoner. Kaldhols tekst er mindre eksplisitt, og introduserer en åpen situasjon som kan fylles med flere ulike referanser. Teksten får med sin tidløshet tankene til å gå til både Beckett og Fosse. Men også Erlend Sandems dramatikk har gjenklang her. 

Ikke alle tekstene omhandler ungdom – også de minste er representert. I Anders A. Johansens Slemme gamle damer møter vi en liten gutt som har havnet hjemme hos en gammel dame mens han er på jakt etter motet sitt. Her er det ordspill, spøkelser og monstre i frydefull forening. Teksten har flere lag, og vil sannsynligvis kunne appellere til både store og små tittere – sistnevnte var det riktignok ikke så fryktelig mange av under lesningen på Dramatikkens Hus. 

 

'Mamma eller Bea?' Det er spørsmålet som stilles i Ingeborg Arvolas tekst Kjøleskapmamma. Bjørn bor sammen med sin far, men en dag står den biologiske moren på trappa. Teksten problematiserer mange aspekt, som farens utsagn: "Trust me, Bjørn (..) hun er ikke en mammafigur for deg." Hva er egentlig en mammafigur? Hvem tar vi hensyn til i slike saker – barnet eller de voksne? 

 

Fra lesningene på Dramatikkens hus. Foto: Julie Høigilt.

 

Også Mette Karlsviks Flom utspiller seg i barns hverdag. Ole er i trehytta si, skriver brev til familien og venter på flommen. Når den kommer skal han kaste ut flaskeposten til familien og seile av gårde. Han drømmer om at "flommen skal komme og ta meg med storm." Nabogutten Benja får aller nådigst være med, da han er i besittelse av ei flaske Solo – for hvordan sende flaskepost uten flaske? Denne teksten bar i likhet med flere av de andre tekstene preg av en leken omgang med språket, med ordspill og doble betydninger. 

 

Iben Sandemoses Det verste og det beste var nok et eksempel på en scenetekst som retter seg mot et yngre publikum. Men her var det ikke barn i karaktergalleriet – i stedet omhandlet teksten et troll på jakt etter 'forekkelsen', eller forelskelsen som det også heter.

 

Fra lesningene på Dramatikkens hus. Foto: Julie Høigilt.

Flere av tekstene så absolutt ut til å falle i smak hos visningspublikummet. Særlig Arnfinn Koleruds i hi, om en revekikker i samtale med sin psykolog. Visningen ble avsluttet med Mariangela Cacaces commedia del arte-scenetekst Mat til besvær. Den ble fremført av studentene ved Høgskolen i Oslos fag Acting with masks, og omhandler prinsessen som ingen kunne mål(tids)binde. 

 

Fra lesningene på Dramatikkens hus. Foto: Julie Høigilt.

Foreløpig ser det ut at det er knyttet avtaler mellom seks av studentene og seks ulike produksjoner. Mariangela Cacaces Mat til besvær er utviklet i samarbeid med studenter ved faget Acting with masks, avdeling for estetiske fag på Høyskolen i Oslo. Flom av Mette Karlsvik utvikles videre i samarbeid med Dramatikkens hus. Det samme gjelder Kjøleskapmamma av Ingeborg Arvola, men da også i samarbeid med Akershus teater. Visningen av Annette Münchs Drop out var et utsnitt av en musikal hun skriver for Skedsmo Voices, mens Rønnaug Kleiva skriver teksten til Rogaland teaters MOR: Eg konne vel tenkt meg å gå heile Den kinesiske mur som har premiere høsten 2011. Marit Kaldhol har arbeidet sammen med Nordic Black Theatre i prosjektperioden, og fortsetter dette samarbeidet. Bærum Barneteater ønsker å iscenesette Odveig Klyves tekst Bort, og med det ser det ut til at over halvparten av scenetekstfordypningens kull blir iscenesatt. Flere samarbeid skal etter sigende også være på trappene, og til høsten fordyper altså et nytt forfatterkull seg i scenetekstarbeidet. 

 

Fra lesningene på Dramatikkens hus. Foto: Julie Høigilt.