Visjoner - Ådne Sekkelsten

Kunstløftet har eksistert i fire år. Opplever du at det har skjedd noe med prestisjen/kvaliteten/interessen for kunst for barn og unge i denne perioden? 

 

– Ja, jeg mener det generelt sett har skjedd en endring i forhold til interessen for kunst for barn de seneste årene. Kunstløftet har vært en av mange brikker i å bidra til dette, og slike ordninger er med på å gi de kunstneriske prosjektene midler til å gjennomføre de kunstneriske ideene. Det er bra! Det er viktig at det finnes steder hvor det er midler og interesse for å genuint utvikle kunstprosjekter for et yngre publikum. 

 

– Den viktigste årsaken til at prestisjen og interessen har økt de siste åra, er innføringen og utviklingen av Den kulturelle skolesekken. Den har bidratt til en stor etterspørsel etter kunst med god kvalitet innenfor alle kunstuttrykk og også bidratt til å løfte kunstfeltet for barn og unge generelt. 

 

Norsk kulturråd har konkludert med at det trengs et videre arbeid i satsningn på barn og unge, og viderefører Kunstløftet i fire nye år. Hvilke forventninger har du til ordningen i den kommende perioden? 

 

– Jeg er veldig glad for at Kunstløftet fortsetter, og jeg forventer en bedre kommunikasjon utad om av hva prosjektet er og hva det kan bidra med. Dette mener jeg har vært noe av svakheten så langt. Det aller viktigste er å bidra til utviklingen av de gode prosjektene som kommer fra kunstnerne selv. Det er viktig at støtteordninger som Kunstløftet ser dette, og tar tak i slike initiativ også videre. 

 

– Kunstløftet vil også kunne ha en viktig rolle i å være med på å løfte den videre debatten og diskusjonen om kunst for barn – i dialog og samråd med de ulike aktørene på feltet. Sammenhengen mellom Kunstløftets mulighet for å støtte kunstproduksjon, og etterspørselen innenfor Den kulturelle skolesekken synes jeg er åpenbar. Her forventer jeg en tydeligere anerkjennelse og synliggjøring av arbeidet som gjøres rundt omkring i landet, og at det bygges videre på det.

 

Hvilke utfordringer ser du forbundet med dette arbeidet? 

 

– Alle vi som jobber med kunst og kunstformidling for barn og unge har en utfordring og plikt til sammen å støtte opp om det vi ser og vet fungerer, og eventuelt videreutvikle det som ikke fungerer. Dette for å utnytte ressursene best mulig. Det er, på tross av økt interesse og store ord fra politisk hold, altfor få midler til å dekke behovet vi har for kvalitetsmessig god kunst for barn og unge. Alle må dra sammen, og det er mitt håp at støtteordninger også generelt i Kulturrådet kan følge de gode prosjektene, uavhengig hvor de oppstår og hvem som søker av institusjoner, kompanier eller enkeltkunstnere. Her er noen av søknadsinnretningene i Kulturrådet håpløst gammeldagse. 

 

Har du noen visjoner for feltet generelt de neste årene? 

 

– Jeg har vel nevnt noe allerede som kan være en del av mine visjoner. For scenekunstfeltet, som jeg representerer, så håper jeg virkelig at det som er i ferd med å skje av mer prestisje, bedre prosjekter og større interesse også blant annet får ringvirkninger innenfor kunstutdanningene i Norge. De må ta opp i seg denne utviklingen med at flere kunstnere faktisk ønsker å nå et yngre publikum. I tillegg så har jeg hatt en visjon i mange år om at hvis vi klarer å holde kvaliteten oppe i det som vises på skoler, kulturhus og andre arenaer, vil vi gi dette landet en befolkning med mange gode kunstneriske erfaringer. Og jeg er sikker på at slike erfaringer gjør oss til bedre mennesker!