Visjoner - Frode Thorsen
Kunst er navet i kulturen og derfor er det svært problematisk at så mange lærere i skolen ikke har kunstfaglig kompetanse, hevder Frode Thorsen.
Frode Thorsen, instituttleder for Griegakademiet i Bergen.
Kunstløftet har eksistert i fire år. Opplever du at det har skjedd noe med prestisjen/kvaliteten/interessen for kunst for barn og unge i denne perioden?
– Nei, det kan jeg med hånden på hjertet ikke si. Samtidig er jeg ikke så overrasket over det. Å endre på holdninger, kvalitet og interesse i forhold til kunst, slik målsetningen har vært, er tidkrevende, for å si det mildt. En av konklusjonene i evalueringen bekrefter dette: "Kunstløftet er preget av målsettinger og ambisjoner av en slik karakter at det er vanskelig å dokumentere hvorvidt disse målene er nådd." (konklusjoner s. 76).
– Kunstløftet er et mikroprosjekt sett i lys av de langsiktige kunst- og kulturpolitiske prioriteringene. Det er nok en viss fare for at Kunstløftet, i hvert fall foreløpig, har større effekt i overfladisk kulturpolitisk retorikk enn på dypere nivå. På den andre siden tviler jeg ikke på at Kunstløftet har resultert i enkelte gode kunstprosjekter og det er viktig i seg selv.
Norsk kulturråd har konkludert med at det trengs et videre arbeid i satsningen på barn og unge, og viderefører Kunstløftet i fire nye år. Hvilke forventninger har du til ordningen i den kommende perioden?
– Ut fra prinsippet om at alle monner drar er jeg positiv til at ordningen videreføres og at det fokuseres skarpt og strategisk, basert på de erfaringene man har gjort. Vi må forvente at det settes av mer ressurser i neste periode, men mye viktigere blir det at satsingen på kunstfeltet intensiveres ellers i samfunnet. Hvis Kunstløftet over tid bidrar til at det skjer vil mye være vunnet og prestisjen knyttet til det å arbeide med kunst for unge vil følgelig stige.
Hvilke utfordringer ser du forbundet med dette arbeidet?
– Utfordringen kan illustreres med litt ordlek. Ordningen heter "Kunstløftet" og med ordets andre ledd siktes det til målsetninger som å "heve kvaliteten" og "kvalitativt løft". Det dreier seg altså om å løfte kunsten. Det er jo en prisverdig tanke som alle vil slutte seg til, men jeg skulle nok ønske meg at siste ledd i "Kunstløftet" også fikk en annen betydning; nemlig løftet om å gjøre noe fundamentalt med kunst og kultur for barn og unge. Da må man gå grundigere til verks og vi burde begynne med kunstfagene i den norske grunnskolen. Kunst og kunstfag må ikke isoleres i "prosjekter" eller reduseres til "tilbud" for spesielt motiverte talenter, men forstås som et sett av fag og underdisipliner med fundamental betydning for enkeltindivid og samfunn. Kunst er navet i kulturen og derfor er det svært problematisk at så mange lærere i skolen ikke har kunstfaglig kompetanse.
Har du noen visjoner for feltet generelt de neste årene?
– Jeg kommer heller med et forslag: Sett av ressurser i Kunstløftet rettet mot unge kunstnere, det vil si de som er under utdanning eller i etableringsfasen. Kunstnere må få utfordringer tidlig i karrieren der de kan reflektere over og gjøre seg erfaringer med hvordan kunst utformes og formidles ovenfor barn og unge.
– Ansvaret for å utøve og formidle kunst til denne delen av befolkningen må ikke bare skyves over til pedagogene. Unge kunstnere må få og ta utfordringene. Jeg oppfordrer Kunstløftet til å samarbeide med utdanningsmiljøene om disse problemstillingene. I Bergen kunne det, med utgangspunkt i Kunstløftet, være interessant å skape tverrkunstneriske møteplasser for studenter ved Kunsthøgskolen i Bergen og Griegakademiet.