Visjoner - Idalou Larsen

Kunstløftet har eksistert i fire år. Opplever du at det har skjedd noe med prestisjen/kvaliteten/interessen for kunst for barn og unge i denne perioden? 

 

– Så vidt jeg kan se, har Kulturrådet ikke vært spesielt opptatt av å promovere Kunstløftet. Er det i det hele tatt andre enn enkelte kunstnere og ellers helt spesielt interesserte som overhodet har hørt om det? Jeg opplever i alle fall ikke at «kunst for barn og unge» generelt har fått større prestisje i offentligheten etter at Kunstløftet ble startet. 

 

– Større prestisje ville vel gitt seg utslag i større interesse, men så vidt jeg kan se er kunst for barn og unge fremdeles et forsømt område i mediene. De er noe mer opptatt av seriøse barnebokanmeldelser, men bryr seg ikke spesielt om å gi en skikkelig vurdering av andre kunstuttrykk som er beregnet på barn, som for eksempel scenekunst. Anmelderne stiller langt fra like strenge kvalitetskrav til barne- og familieforestillinger som til «voksen»forestillinger, og ingen avis anmelder forestillingene som vises i regi av Den kulturelle skolesekken. Nå skal det sies at disse oppsetningene stort sett bare spilles i skoletiden, men ingen avis har tatt til orde for at de må vises som åpne forestillinger. Akkurat som ingen har tatt opp at Norges hovedstad ikke har ett eget barneteater! 

 

– Jeg finner det vanskeligere å uttale meg om hvorvidt det har skjedd endringer i kvaliteten på den kunsten som skapes for barn og voksne. Jeg følger med i scenekunsttilbudet så godt jeg kan, og det ser ut til at institusjonsteatrene endelig forsøker å fornye sitt repertoar til disse aldersgruppene, men det tror jeg skjer uavhengig av Kunstløftet. Hva angår forestillingene i Skolesekken, har jeg ikke oversikt, Men oppsetningene som ble vist under Scenekunstbrukets Showboks i november var i alle fall slett ikke bedre enn tidligere! Men her må jeg legge til at det finnes mange ulike oppfatninger av hva som er «kvalitet». Da jeg for tre år siden dekket Kunstløftets seminar «Kunst for barn – i voksnes selvbilde», fikk jeg for eksempel inntrykk av at Kunstløftets leder, Rolf Engelsen, har helt andre begrep om kvalitet enn det jeg har.

 

Norsk kulturråd har konkludert med at det trengs et videre arbeid i satsningn på barn og unge, og viderefører Kunstløftet i fire nye år. Hvilke forventninger har du til ordningen i den kommende perioden? 

 

– Det er bra at Kunstløftet går videre, og da håper jeg at sentrale personer i Kunstløftet vil gi de som ikke selv er engasjert i prosjektet, bedre muligheter til innsyn i det som faktisk gjøres.

 

Hvilke utfordringer ser du forbundet med dette arbeidet? 

 

– Skulle jeg gitt et fornuftig svar på dette spørsmålet, måtte jeg ha større kunnskaper om Kunstløftet enn jeg har. 

 

Har du noen visjoner for feltet generelt de neste årene? 

 

– Jeg håper naturligvis at det vil bli mer offentlighet omkring kunst for barn og unge. Jeg håper at mediene vil innse at å skrive om kunst og kultur for barn er mer enn å anmelde dataspill. Så håper jeg at alle som har med kunst for barn og unge å gjøre, for eksempel i forbindelse med Kunstløftet, husker en kjensgjerning de iblant har en tendens til å glemme: Barn er like forskjellige som voksne, noen liker spenning, andre liker humor og komikk, andre igjen er romantisk anlagt mens noen har spesiell sans for det «nyskapende». Kunsten er så mangfoldig at den har noe å gi til alle, og ingen skal «læres» opp til, eller tvinges til å ha et «politisk korrekt» kunstsyn. Kunst er faktisk frihet.