Visjoner - Ingvild Bergh-Smith

Kunstløftet har eksistert i fire år. Opplever du at det har skjedd noe med prestisjen/kvaliteten/interessen for kunst for barn og unge i denne perioden?

 

– Jeg har nok ikke opplevd endringer knyttet direkte til Kunstløftet sitt arbeid (kanskje jeg bare ikke har tenkt så mye på det?), men jeg har merket at fokuset på å komme seg ut på museer med skoleklasser er mer prioritert enn før – nettopp fordi man ser verdien av det. Dette tror jeg er med på å skape en fascinasjon hos barn og unge. Jeg mener også at man ved å se konkrete kunstverk foran seg er med på å skape en større verdi rundt kunst som fag og håndverk.

 

Norsk kulturråd har konkludert med at det trengs et videre arbeid i satsningen på barn og unge, og viderefører Kunstløftet i fire nye år. Hvilke forventninger har du til ordningen i den kommende perioden? 

 

– Først og fremst håper jeg på en større satsing innen markedsføring av Kunstløftet og deres arbeid, nettopp fordi jeg mener det er veldig viktig at slike prosjekter kommer lett ut til folket (ikke bare markedsføring gjennom skolen). Hvis ikke slike satsinger får nok markedsføring, får ikke disse prosjektene like stor verdi som de kunne hatt og har lett for å dø bort, noe som vil være veldig synd. Jeg håper på flere prosjekter som jeg selv var med på (Kunstløftets sommerprosjekt 2010), fordi dette engasjerer barn og unge til å faktisk delta. Kanskje prosjekter som setter barn og unge enda mer i arbeid rundt kunst, kunstrelatert håndverk og kunstteori kan gi dem en større verdi rundt dette, og få dem til å føle at kreativt arbeid er like viktig som mer tradisjonelle fag/områder (som realfag). I tillegg til dette håper jeg på en større satsing rundt det å lære om kunst (estetikkteori, kunsthistorie, kunstretninger, måter å tolke kunst på osv), fordi dette er noe som kan være med på å bryte ned de litt mer trauste måtene å se på kunst på. «Idiotisk å kalle den krusedullen der for kunst!», er utsagn man hører litt for ofte…

 

Hvilke utfordringer ser du forbundet med dette arbeidet? 

 

– Det vanskelige tror jeg er å integrere dette i skolen, likeså å integrere det i fritiden – altså vekke en genuin interesse for dette hos flere barn og unge. Igjen nevner jeg dette med markedsføring, fordi jeg har sett litt for mange ganger at slike prosjekter får en veldig kjedelig profil, som fører til at prosjektet blir veldig vanskelig å oppdage og vanskelig å engasjere seg i. Dette vil jeg si er en viktig utfordring å løse.

 

Har du noen visjoner for feltet generelt de neste årene?

 

– Jeg håper vi kan kvitte oss med de litt mer «konservative» måtene kunstfag undervises på i grunnskole og VGS. Alt for mye av kunnskapsgrunnlaget blir basert på et pensum som er litt for fokusert på hva som er rett og galt, og litt for ene og alene basert på ren kunsthistorie – som egentlig er et fag som skal skaffe deg kunnskap om hva som har vært, og hvilke epoker som er de største. Dette faget har dessverre fått rollen som en base for det veldig generelle man lærer innenfor kunst, noe som får barn til å tro at kunst må være «enten dette eller dette». 

Mange ganger får jeg en fornemmelse at dette er et syn som preger kunstsynet i Norge veldig, slik at det blir vanskelig å komme på et internasjonalt nivå innen kunst – men også like så viktig: kultur generelt.