Visjoner - Melanie Fieldseth
Jeg skulle gjerne sett mer kritisk diskusjon om og analyse av kunst for barn og unge, på linje med andre kunstneriske uttrykk, sier Melanie Fieldseth.
Melanie Fieldseth, påtroppende scenekunstkonsulent i Norsk kulturråd.
Kunstløftet har eksistert i fire år. Opplever du at det har skjedd noe med prestisjen/kvaliteten/interessen for kunst for barn og unge i denne perioden?
– Jeg opplever at oppmerksomheten på kunst for barn og unge har økt, særlig innenfor kunstlivet selv, og at ordskiftet om dette området har endret karakter. Estetiske og kunstneriske verdier er i større grad en del av premissgrunnlaget når man diskuterer hvordan kunstuttrykk kommuniserer med yngre mennesker.
– Kunstløftet har løftet kvalitetsspørsmål fram i lyset og satset på kunstnerisk utvikling. Det har bidratt til å synliggjøre at det finnes et stort mangfold av uttrykksmuligheter og kunstneriske erfaringer, og til å gi et ungt publikum anledning til å møte samtidskunstens uttrykksformer. Det er positivt for denne store og mangfoldige målgruppen, og det betyr positive ringvirkninger for kunsten generelt.
– Kunstløftet har også belyst noen dilemmaer. Forholdet mellom kunstneriske og pedagogiske hensikter er ett eksempel. Hvilke muligheter ligger i dette spenningsfeltet? Forskjellige kvalitetsdefinisjoner og formål blir tydeligere når flere aktører engasjerer seg i det samme arbeidsfeltet. Jeg tror slike brytninger er positive, selv om enkelte kan oppfatte at de havner på utsiden de rådende strømningene.
Norsk kulturråd har konkludert med at det trengs et videre arbeid i satsningen på barn og unge, og viderefører Kunstløftet i fire nye år. Hvilke forventninger har du til ordningen i den kommende perioden?
– Først og fremst at ordningen fortsetter å utvikle seg selv og dette kunstområdet i positiv retning. Nå som både ordningen og arbeidsfeltet har fått en sterkere forankring i kunstlivet, offentlig forvaltning og skoleverket, håper jeg Kunstløftet benytter sin posisjon til å spisse satsningsområdene, og til å utvide og utfordre offentlighetens syn på kunst for barn og unge. Kunstløftets arenakonkurranse gir for eksempel anledning til å problematisere hvilke rom som vies til eller inkluderer publikummets yngre medlemmer. Videre håper jeg at Kunstløftet fortsetter å sette søkelys på viktige og problemfylte temaer, og trekke unge stemmer inn i diskusjonen.
Hvilke utfordringer ser du forbundet med dette arbeidet?
– Kunstens plass i offentligheten ser ikke alltid ut til å ha særlig sterke kår. Det er problematisk for alle som arbeider med kunsten. Jeg skulle gjerne sett mer kritisk diskusjon om og analyse av kunst for barn og unge, på linje med andre kunstneriske uttrykk. Nye rom utenfor skolen er også viktig – det gjelder både etablerte kunstscener og nye typer rom i samfunnet. Dilemmaene jeg viser til i mitt første svar, kan være en utfordring. Målgruppetenkning bør også drøftes mer kritisk. Hvor går grensene mellom «kunst for barn og unge» og «kunst for andre»? Og hvem er de andre?
Har du noen visjoner for feltet generelt de neste årene?
– Jeg håper å se spisse satsninger, å bli kjent med sterke kunstneriske stemmer, og at flest mulig ser verdien av kritisk refleksjon om kunst for barn og unge – og av å oppfordre barn og unge til å reflektere over kunsten.