Visjoner - Tonje Thilesen

Kunstløftet har eksistert i fire år. Opplever du at det har skjedd noe med prestisjen/kvaliteten/interessen for kunst for barn og unge i denne perioden? 

 

– Jeg kan ikke si så mye om Kunstløftet direkte, men jeg befinner meg jo på sett og vis i rett målgruppe siden jeg er 20 år og har jobbet mye med kunst og kultur i Oslo de siste fire årene – selv om mitt felt nå ligger mer innenfor musikkarrangementer. Det har skjedd en god del, og jeg har blant annet en følelse av at yngre mennesker i 14-15 års alder er mer interessert i kunst nå, noe jeg ikke opplevde at jeg eller mine jevnaldrende var i den alderen. Jeg kom for eksempel nettopp over en femtenåring fra Bergen som lager fantastisk musikk. Det samme gjelder en større andel yngre som til tross for sin unge alder kan vise til enorm prestasjon og kreativitet innenfor fotografi. 

 

– Kunsten er nå også lettere tilgjengelig via Internett: en finner kunst overalt, og blir nærmest bombardert av det. Tumblr kan sies å være både et godt eksempel på dette, da dets brukere får muligheten til å legge ut bilder, media og lydfiler på en egendesignet blogg, ofte uten tekst, og la andre følge med på hva du legger ut i en veldig enkel, nesten twitter-liknende feed. Jeg har selv alltid hatt venner og familie som har og er opptatt av å få med seg kunstutstillinger og arrangementer, og har naturlig nok tatt mye initiativ selv. Dog tror jeg absolutt at internett er hovedkilden til denne utviklingen — nemlig det at kunsten er lettere tilgjengelig for alle. En naturlig reaksjon på dette er at man interesserer seg mer. 

 

Norsk kulturråd har konkludert med at det trengs et videre arbeid i satsningen på barn og unge, og viderefører Kunstløftet i fire nye år. Hvilke forventninger har du til ordningen i den kommende perioden? 

 

– Umiddelbart tenker jeg at det er viktig at kunstarrangementene er gratis og at det er lettere for unge å komme inn og bli inkludert, og da snakker jeg selvfølgelig om musikkarrangementer i tillegg. Ettersom vi har sett en ekstrem oppblussing i sosiale medier er det også viktig å bruke dette mediet aktivt for å nå frem til flere, da spesielt ungdom, selv om dette ikke akkurat er noen nyhet. Jeg er ellers fornøyd med tilgjengeligheten på kunst generelt, med tanke på dets tilgjengelighet og fokus i Oslo. Jeg ser dette også i perspektiv av at jeg er i ferd med å flytte til Berlin over nyttår, og nettopp der skjer det jo så uendelig mye mer på akkurat denne fronten. Berlin er i grunn en god inspirasjonskilde i forhold til kunst- og musikkscenen, hvor vi finner et mye lettere og åpent samfunn når det kommer til unge kunstnere. Det virker som det er lettere å initiere ting, delvis fordi omfanget er så stort. Jeg tror for eksempel det er lettere å arrangere utstillinger på et lavt budsjett i Berlin, både fordi interessen ligger der og naturligvis det faktum at leiing av lokale er billigere. 

 

– I Oslo er det vanskelig for unge kunstnere å stille ut sine prosjekter med mindre du har et godt kontaktnettverk eller går på en kunstskole der man automatisk får utstillingsplass. 

 

Hvilke utfordringer ser du forbundet med dette arbeidet? 

 

– Som allerede nevnt er budsjett en utfordring. Det har vært et godt kulturtilbud i Oslo, men vi har fortsatt en lang vei å gå om man sammenligner Oslo med for eksempel Stockholm eller Berlin, som selvfølgelig er mye større byer med et enda bredere kunst- og kulturtilbud. Jeg tror interessen blant unge er der, men det virker som om ikke alle vet at kunst- og kulturtilbudet finnes. Man må nå fram til flere — og utfordringen er jo selvfølgelig å nå de som faktisk er interessert. I tillegg burde man i større grad støtte dem som ønsker å bidra, og følge opp det initiativet som allerede ligger der.

 

Har du noen visjoner for feltet generelt de neste årene? 

 

– Det ultimate som kan skje om vi setter øynene på Oslo, er om man klarer å skape et stort nettverk av unge kunstnere på et mer fysisk plan og ikke bare Internett-basert. Jeg håper man kan skape muligheter for å stille ut sine arbeider uavhengig av hva man har gjort eller ikke gjort før, spesielt da med tanke på utdanning og kontaktnettverk. Dette kan for eksempel være et felles galleriområde med tilgang på studio, ustyr og veiledning som kan leies ut gratis eller for en billig penge til de som skulle være interesserte, slik at man kan komme og stille ut eller se på andres arbeider på et konkret sted. Da kunne man også blande kunst og musikk, for musikk er jo nettopp en form for kunst, selv om det kanskje ikke er det første «konkrete» man tenker på i denne sammenhengen. 

 

– Musikkscenen i Oslo har vokst enormt det siste tiåret og trekker per dags dato til seg et stort publikum, men dette inkluderer uheldigvis ikke de under 18. Mitt personlige ønske er å åpne for et bredere arrangementtilbud for mindreårige, samt å kombinere dette med flere kunstuttrykk — for eksempel et lydbilde mot noe visuelt. Tanken er å både kunne gå på en konsert, men også få med seg en utstilling (med videokunst) i samme slengen, uten at det er noen restriksjoner for å komme inn. Det handler blant annet om å legge til rette for at unge kan komme til med kunsten sin, uten at de har et nettverk i kunstverdenen.