Kunsten å være «Gal»

Nå som vi har vært gjennom en del betraktninger om hvordan man best skal forstå og forholde seg til hiphop generelt som forelder, er det på tide å vende tilbake til utgangspunktet, nemlig oppstusset rundt den norske rapperen Phil T Richs gjennombruddslåt «Gal», som han vant P3s Urørt-finale med. «Gal» er en låt jeg selv har et ambivalent forhold til, sikkert delvis fordi den er på norsk, noe som minimerer den distansen som automatisk oppstår når jeg hører på amerikansk rap, særlig når det er snakk om sexproblematikk, som her. Men dette er nok ikke hele grunnen. De siste par årene har vi faktisk fått masse ypperlig norsk rap, og mye av den har vært skikkelig grisete. Kristoffer Jul-Larsen har for eksempel skrevet om A-Lagets sexlyrikk at overdrivelsene deres «er muliggjort av en pornofiksert sexforståelse hvor samleie kun er en variant av å masturbere når du ikke er aleine, mennesket blir et nytende atom,» og leser tekstene som «rapporter fra en sosial virkelighet hvor vårt forhold til sex, makt og kjærlighet er i en slags permanent krise» (http://fett.no/2010/10/et-eget-rom-for-griseri/). Dette er sant, men ikke særlig graverende i mine øyne. For det første har jeg problemer med å forstille meg en sosial virkelighet der vårt forhold til sex, makt og kjærlighet ikke er i en form for permanent krise. A-Lagets krise er ikke nødvendigvis min krise, men kriser må man regne med. For det andre er nytende atomer heller ikke det verste man kan reduseres til. Rapmusikken er, som vi har vært inne på før, en desillusjonert sport som sjelden har plass til kjærlighetserklæringer, selv om de også finnes, og gjerne gjør desto sterkere inntrykk ettersom de liksom bæres frem av nødvendighet: dette er noe rapperen må få sagt, uavhengig av konvensjonene. Men det viktigste for meg når det gjelder A-Laget, er at de så åpenbart er glad i sex og ikke pleier å gi uttrykk for at de ser ned på jentene som ligger med dem.

 

 

Spiller jeg A-Laget for barna mine? Det har hendt, men jeg prøver å begrense det, rett og slett fordi en del av tekstene er såpass eksplisitte at jeg helst ikke vil måtte forklare hva de handler om. Avgrunnen mellom barns og voksnes seksualitet er nå engang uoverstigelig, og bør være det. Men ungdom tåler fint litt griseprat. De tenker jo på sex uansett. 

 

 Men «Gal» sliter jeg litt med. Phil T Rich er en av de mest interessante unge rapperne i landet akkurat nå. Flowen hans er uforutsigbar, den veksler uanstrengt mellom det liksom tilfeldig konverserende og det hyperteknisk briljerende, og han virker alltid sulten, slik alle gode rappere bør være. Phil T Rich er i det hele tatt en ganske uforutsigbar type. Jeg har virkelig ingen aning om hva slags musikk han kommer til å lage om fem år, og det ser jeg som et udiskutabelt pluss i dagens raplandskap. Jeg har bitt meg merke i at en del av de helt ferske allerede har begynt å etterligne stilen hans, men er ikke i tvil om at han kommer til å overleve dem. EP-en hans, Kom Så Tok Færdiih, er ujevn, men ikke mer ujevn enn at jeg unner ham Urørt-seieren. Ambivalensen min knytter seg mest til at jeg også er usikker på mannens dømmekraft, altså på hvor veloverveid det han sier og gjør er, hvor langt han tenker. «Gal» er et godt eksempel på det.  

 

«Gal» er en låt om en jente som har sex. Så mye sex, faktisk, at det blir et problem for henne. Det er dette sangen handler om, at den promiskuøse jenta er «gal» . Refrenget går slik: 

 

Hun bitchen er gal.

Hun bitchen er gal.

Hun bitchen er gal.

Se på hun der, hun bitchen er gal.

Hun bitchen er gal.

Hun bitchen er gal.

Hun bitchen er gal.

Se på hun der, hun bitchen er gal.

 

En gærning så nasty, lar alle gutta ta tag team.

 

I finalist-intervjuet P3 gjorde med artisten heter det at teksten er «en hyllest til ei venninne som er stolt over det utsvevende sexlivet sitt. ‹… Analkuler og dildo, chicken her er en nymfo, bitchen er alltid horny.›» Vi blir dessuten fortalt at jenta teksten handler om syntes at «det bare var kult» å figurere i låta (http://p3.no/musikk/urortfinalistene/phil-t-rich/). 

 

At jenta syntes det var kult, betød dog ikke at det var kult for andre. Musikerne Ståle Fossheim og Tore Bakkland rykket ut i Dagsavisen og bekymret seg over at NRK, ved å la «Gal» vinne, satt «et stort, gullkantet ‹godkjent›-stempel, med hodestups begeistring, på en låt som forfekter et seksualisert kvinnesyn,» og knyttet teksten til kommentarfeltenes folkelige misogyni (http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1030/thread267011/). P3-sjef Mats Borch Bugge svarte ved å påberope seg «takhøyde» for «kunstnerisk frihet», men presiserte at «godkjent-stempelet vi setter på Phil T. Rich, handler om totalpakken; hans artistiske sider, scenepersonlighet, flyt og teknikk - ikke teksten i låten ‹Gal› isolert sett» – selv om han også definerte teksten i «Gal» som «innenfor det vi som NRK P3 kan presentere våre lyttere og brukere.» Formuleringer som dette utløste bekymring, blant annet fra Stian Wallum, som klaget over «den stadige objektiviseringen av jenter som nå synes å være koscher selv i progressive kulturelle kretser» (http://www.adressa.no/meninger/article7116033.ece). 

«Analkuler og dildo
chicken her er en nymfo
bitchen er alltid horny»

I et innlegg i Dagbladet argumenterte Cornelia Kristiansen for at selv om ord som «bitch» og «hore» er appropriert av jenter selv og dermed langt på vei ufarliggjort – en åpenbar parallell til svarte rapperes appropriering av «nigga» – «bør hiphopere ikke bruke ord om jenter man ville slått til andre for å bruke om søstera si.» (http://www.dagbladet.no/2013/02/14/kultur/debatt/kommentar/hiphop/25751724/). 

 

Det er lett å være enig i en slik innvending – i hvert fall på overflaten. Men virkeligheten er igjen kompleks. Det er slett ikke umulig å forestille seg situasjoner der stygge ord som «man ville slått til andre for å bruke om søstra si» faktisk kunne oppleves som korrekte. Ikke bare kan jenter oppføre seg på en måte som søstre kanskje ikke ville gjort, men også søstre kan oppføre seg som drittsekker eller det som verre er. Det blir snarere et spørsmål om hvordan man definerer og bruker de «uakseptable» uttrykkene enn om hva de egentlig betyr. Nei, jeg vil ikke at min (fiktive) søster skal kalles «bitch.» Men ja, jeg kan forestille meg en situasjon der en søster kunne kalles «bitch.» Hvis hun for eksempel hadde vært utro mot sin (fiktive) ektemann med et utall menn, blitt gravid med en av dem men latt som om barnet var hennes manns, og dette hadde kommet for en dag, hvorpå ektemannen hadde kalt min søster en «bitch»? Jeg ville neppe slått ham ned. 

 

For all del, dette er utelukkende en hypotetisk situasjon som er fantasert frem for å legitimere sexistisk språkbruk, og det er liten grunn til å dvele ved den.

 Det uakseptable er og blir uakseptabelt, men jeg vil insistere på at det ikke er gitt at stygge ord som «bitch» og «ho» nødvendigvis trenger å være feil i en litterær tekst, slik de heller ikke nødvendigvis er helt malapropos i enkelte situasjoner i virkeligheten. Hvis noen oppfører seg dårlig mot oss, ønsker vi som regel å såre dem ved å gripe etter det styggeste uttrykket vi kan finne.

 

Det finnes også kvinnelige rappere som bruker slike ord, altså søstre som bruker dem om søstre. Når Gangsta Boo knabber sin tidligere 3 6 Mafia-kollega Juicy Js «Yea hoe!»-ad lib, er det for eksempel ikke fullt så enkelt som at hun approprierer et nedsettende uttrykk for å ufarliggjøre det. Gangsta Boo allierer seg med de misogyne, mannlige rapperne: «I love gangsta niggas, gangsta niggas love me / Me and the gangsta niggas got our fucking family / This is how I represent for my ghetto gangsta niggas / If you want a gangsta girl, holla at a lady, boy» – etterfulgt av en haug med bestemte og affirmative «Yea hoe!»-stikk. Her er «hora» den andre, Boo selv er en lady.


Gangsta Boo. Foto: Prophet Records.

«Hoe» kan dessuten referere både til den uverdige kvinnen som ikke når opp til Boos status, hun som ikke elskes av ekte «gangsta niggas», og til den mannslingen som ikke skjønner  hva slags dame han bør strebe etter: «holla at a lady, boy» håner 34-år gamle Boo. Fra et sivilisert perspektiv kunne man selvsagt ønske seg at man ikke trengte å ty til en benevnelse for prostituerte kvinner, folk som er nederst på rangstigen i de fleste sammenhenger, for å hevde seg selv på denne måten. Men å ønske seg noe mer respektfullt i en slik sammenheng er – igjen – å misforstå en sjanger der man bare hedrer de døde. Gangsta Boos «Yea Hoe!» er et grunnleggende affirmativt utrop, og låta av samme navn handler  mest av alt om at man ikke skal finne seg i dårlig behandling fra noen. En av rappens grunnleggende konvensjoner er jo at man snakker på vegne av seg selv, at man ikke lar andre snakke for seg eller redde seg, for da mister man definisjonsmakten. 

 

 

Ofte bruker mannlige rappere «bitch» eller «hoe» på lignende måter som Gangsta Boo: man avskriver motstandere eller andre idioter så kort og foraktfullt som mulig. At man bruker nedsettende, seksualiserte betegnelser på kvinner for å gjøre det er beklagelig, så klart, men hadde andre skjellsord vært like effektive, ville man nok brukt dem i stedet. Likevel, «bitch» kan også brukes som et positivt ladet ord, både av kvinnelige og mannlige rappere. Den kvinnelige rapperen Tink kan for eksempel skryte slik: «Young niggas zero / Self made bitch / I don't need no fucking hero!» (fra «Kilo»). Her er det jeg-et som er en «bitch», noe som i dette tilfellet betyr at hun ikke er til å spøke med. Tink klarer seg selv, hun trenger ingen dum, ung mann til å passe på seg. Hvis «bitch» er objektiverende, kan det også snus til en subjektsposisjon.


Tink. Foto: nois3, flickr.com. 

 

Lil Waynes største hit i år, «Love Me», handler om hvordan det eneste som betyr noe for rapperen er at damene hans elsker ham: «As long as my bitches love me, I could give a fuck 'bout no hater», heter det i refrenget. Her degraderes mannefelleskapet fullstendig. Det eneste viktige er hva jentene synes, og Wayne passer på å understreke at kjærligheten er gjensidig: «All my bitches love me, and I love all my bitches.» Hvorfor bruker Wayne det seksualiserte «bitches» i stedet for girls, women eller ladies? Fordi det er snakk om de jentene han ligger med, og det er konteksten de nevnes i. Det er definitivt snakk om et seksualisert kvinnesyn. Men for Lil Wayne er sex det eneste som gjør livet verdt å leve, og da skulle det bare mangle at kvinnesynet hans også var seksualisert. 


Lil Wayne. Foto: Cashmoney Records.

 

Bitch er fortsatt et stygt ord, og det er ingen grunn til å late som noe annet. Jeg ville blitt forbanna dersom noen kalte en av kvinnene i min omgangskrets eller i familien min for «bitch» på en skjødesløs måte. Også hvis de hadde ligget med hverandre. Men det er ingen grunn til at vi ikke skal være oppmerksomme på kontekst heller. Og selv i mindre sympatiske kontekster kan kraftuttrykk ha sin funksjon, også når de er seksualiserte. En av de beste raplåtene jeg vet om, Ghostface Killahs «Wildflower»  (Ironman, 1996), er også en av de aller vondeste: det er en lang tirade om hvor ubrukelig og seksuelt underlegen ham rapperens utro eks-kjæreste er: «remember when I long-dicked you and broke your ovary?" raser Ghostface. Slikt vil man jo helst ikke huske, men «Wildflower» er likevel et fullkomment og minneverdig portrett av den bedraddes forvirrede raseri og fortvilelse, ikke minst fordi den er blottet for de filtrene sivilisasjonen og samvittigheten pålegger oss. 


Ghostface Killah. Foto: Soul Temple Records.

 

Også et kynisk eller amoralsk innhold kan jeg fint takle. Jeg har ingen problemer med Juicy Js store fjorårshit «Bandz a Make Her Dance,» en låt som handler om hvor fascinerende det er at dollarbunkene rapperen er i besittelse av får stripperne til å danse. «Bandz » foregår i en erfaringssone der kvinnene er redusert til objekter, mekanisk nakendansende og uendelig pengetørste. Det er en sone der penger er makt og makt er alt, fordi makt betyr at rapperen kan få sine lyster og perversjoner totalt tilfredsstilt. Nihilismen er skremmende nok, men grei å forholde seg til, også kunstnerisk, fordi den er så forbeholdsløs. Juicy J selv holder ikke igjen, men gir seg hen til sin egen fascinasjon for grådigheten, i den grad at en uvirkelighetsfølelse hviler over hele låta. «You say no to ratchet pussy, Juicy J can't» slår rapperen fast – moralen overlates eksplisitt til lytteren. Artisten selv er ikke engang et jeg her, bare en tredjepersonsbenevnelse, et medium for blikket og begjæret som får ham til å drysse penger, slik pengene får jentene til å vise frem kjønnsorganene sine. Han er en mann som ikke kan si nei, en mann uten vilje. Juicy Js insisterende dystopi treffer grunntonen i produsent Mike Will Made Its olme beat presist. Den kleber seg til rapperen som smog. Her er ingen frihet, ingen kjærlighet, intet håp, ingen lyst engang, bare drift mediert av penger.  Det er en perfekt poplåt – blant annet fordi den fullstendig overskrider konvensjonell misogyni. Dette er ikke kvinnen som den andre, det er verden som helvete, på godt og vondt. Det er ikke jeget som bekreftes, men begjærets nivellerende kraft. «Bandz» handler altså ikke mest om nakne kvinner, men om nakent begjær. Jeg kan godt ta avstand fra dette verdenssynet, for det er ikke mitt.  Men begjæret, det kjenner jeg likevel.


Juicy J. Foto: Columbia Records.

 

Phil T Richs «Gal» er kanskje paradoksalt nok mer problematisk for meg, men altså ikke fordi den har et «seksualisert kvinnesyn,» slik Fossheim og Bakkland påsto.  Et seksualisert syn på mennesket, enten det er snakk om menn eller kvinner, er nå engang det jeg forventer og gjerne også ønsker meg av dansbar popmusikk. Hvis rapperen velger å rappe om at han vil ligge med en jente, forventer jeg ikke at han bruker tid på å forklare meg at jenta også har mange andre gode egenskaper. Jeg forventer heller ikke forelskelsens lysegrønne håp om en felles fremtid. Jeg forventer begjær. Om begjæret ikke alltid er pent å se på, om det foranlediger stygge ord, om den reduserer et menneske til en kroppsdel eller det som verre er, tåler jeg det fint. Også jeg kan fantasere om kroppsdeler. Det ligger i begjærets natur at det forvrenger det som begjæres. Og hvis en mannlig artist har opplevd at jentene plutselig fatter mye mer interesse for ham etter at han ble berømt enn de gjorde før han ble det, har jeg forståelse for at en viss kynisme kan snike seg inn i situasjonen. Begjærsobjektet sees sjelden gjennom fornuftens edruelige blikk. Hva så man da? Det jeg ønsker meg er at perspektivet til den som snakker er så rent som mulig, så det blir mulig å skjønne hvor følelsene kommer fra. Er det kåtskap, aggresjon, frykt, forelskelse – eller bare klisjé?

 

Når jeg finner «Gal» såpass problematisk at jeg tar meg bryet med å diskutere den her, er det kanskje fordi den ikke er nihilistisk nok (som Juicy J), og heller ikke lidenskapelig nok (Ghostface Killah, Lil Wayne). Den tar forbehold. «Gal» er bare delvis en sex-låt. Den handler mer om rapperens pripne reaksjon på jenta som beskrives enn den handler om jenta selv. Den er mindre opptatt av nytelse enn den er av å moralisere, definere og beseire. Definisjonen er moralistisk og moraliseringen er seksualisert. Refrenget definerer jenta sangen handler om som «gal», og som en man skal «se» på på en bestemt måte: «se på hun der, den bitchen er gal!» Versene forklarer hvorfor jenta er «gal» – blant annet, men ikke utelukkende fordi hun er over gjennomsnittet seksuelt aktiv – og utdyper hvordan man bør forholde seg til henne. 

 

Synsmotivet er interessant i seg selv. «Se!» sier rapperen. I hiphopsammenheng er det stort sett bra å bli sett, det betyr nemlig at man har suksess. All Eyez On Me var navnet på dobbeltalbumet 2Pac ga ut etter at han kom ut av fengsel i 1996, da han var klar til å ta over verden. Men med berømmelsen kommer også sjalusi og fiender: «The feds is watchin', niggas plottin' to get me» rapper 2Pac, som jo også snart ble tatt. I år er det 2 Chainz som benytter seg av motivet: «I'mma be fresh as hell if the feds watching» roper han. Hvis politiet overvåker ham skal han i det minste ta seg godt ut for dem! Men i «Gal»  er det altså ikke snakk om å ta seg godt ut. Vi skal se på jenta fordi hun er «gal».

 

2 Chainz. Foto: Def Jam Records.
 

Interessant nok åpner ikke «Gal» med noe blikk på den «gale» jenta, men snarere med en liten selvbetraktning, en presentasjon av den som fører ordet, altså av rapperen selv: 

 

Jeg flyr kjapt inn i en ho, flyr like kjapt ut igjen

Du vet hvordan det går, min sønn er på snuten din

Flyr kjapt inn i en ho, flyr like kjapt ut igjen

Du vet hvordan det går, min sønn er på snuten din

 

Også rapperen er over gjennomsnittet seksuelt aktiv: «Jeg flyr kjapt inn i en ho / flyr like kjapt ut igjen.» All denne flyinga markerer at sexen er uforpliktende for jeget. Han er ikke ute etter å starte familie, og derfor havner sæden hans – en potensiell «sønn» – på «snuten» hennes, der det nettopp ikke kan bli barn av den. «Ho»-begrepet synes å signalisere jentas passivitet kontra rapperens aktivitet: Han flyr inn og ut, hun «vet hvordan det går» og mottar «sønn» på «snuten». Det kan virke som om det hele er kjapt overstått, og Phil T gir oss ingen grunn til å tro at jenta kan vente seg noen orgasme. Sperm i trynet er belønningen hun får. 

 

Det innledende partiet etablerer altså rapperen som drittsekk, som en du helst ikke bør ligge med hvis du vil ha selvrespekten i behold, men som jentene likevel vil ha. Dette er en relativt konvensjonell hiphoptrope og i seg selv ikke stort å hisse seg opp over. Rapperen kan fremstille en rundbrenner og en drittsekk fordi han vet at jenter faller for rundbrennere og drittsekker. Og gjør de det ikke, slår det bare tilbake på ham selv.  De jentene som etter å ha hørt «Gal» fortsatt har lyst til å ligge med Phil T Rich får nesten ta sin del av ansvaret når nytelsen uteblir og rapperen flyr videre til neste snute. De har blitt advart – og "vet hvordan det går". 

 

Første vers åpner med at rapperen er «på noe hype ting», i pimp-gamet sitt. Han er med andre ord klar for å sjekke opp en jente, som ligger an til å havne i «ho»-kategorien vi allerede har blitt introdusert for. Men i stedet møter han noe helt annet, nemlig en «bitch». Det er ytterst viktig å merke seg at denne teksten skiller skarpt mellom «ho» og «bitch»: en «ho» er en passiv snute,  en flate for deponering av sæd. En «bitch», derimot, er et aktivt subjekt: «bab' ække noe halv ting, / Ikkeno bra ting, bitch bare gjør ting,» slår Phil T fast. Jenta det er snakk om er altså en slags player hun også, akkurat som rapperen selv. Hun er ute etter egen nytelse, og sitter ikke bare der og tar imot som en annen «ho». 

 

Dermed skulle man også tro at rapperen kunne anerkjenne henne som en likeverdig, som en som ligner ham selv. Futures «Astronaut Chick» handler for eksempel om en jente som er «langt ute», en seksualitetens astronaut, men det resulterer bare i at Future ser henne som en verdig partner, for han er langt ute han også: «You're an astronaut, and that's the only thing that matters to me, you was made for me» - og senere: «Focus on your future, ain't concerned with your past». Hvor mange jenta har ligget med og hvordan betyr her ingen verdens ting. Det eneste som betyr noe er hva de to astronautene kan finne på sammen, hvor langt de kan nå. Men hos Phil T Rich vises denne fortolkningsmuligheten bare frem for å forkastes. «Gal» er fortellingen om hvorfor likheten bare er tilsynelatende, om hvordan den «gærne» jentas seksualitet, i motsetning til den mannlige rapperens, ikke er en form for frihet, men tvert imot ufrihet, en galskap. 

Future. Foto: Epic Records.
 

Man kan innvende at å bli definert som «gal» i en sang som denne slett ikke trenger å være stigmatiserende.  Det å si at noen er «gal» kan åpenbart rett og slett innebære at man synes de skiller seg ut, gjerne i positiv forstand, ved at de viser en risikovilje eller forfølger sine lidenskaper på en måte som går utover det normale. Disse betydningene er selvsagt tilstede også i denne sangen. Det er fullt mulig å lese en slags forskrekket beundring inn i beskrivelsen av jenta som bryter alle konvensjoner og «gjør det nasty, med assen.» Til og med refrengets beskrivelse av hvordan hun «lar alle gutta ta tag team» kan tolkes positivt: jenta er så kapabel at hun gjerne ligger med flere gutter på en gang(1). Også andreversets hyppig siterte «analkuler og dildo / Chicken her er en nymfo / Bitchen er alltid horny» kunne man lese som en slags hyllest: jammen er det imponerende at hun er så kåt hele tiden! Det kan nesten ta pusten selv fra en player som meg! Man kunne også gjerne argumentere for at det, innenfor «Gal»s univers, er langt bedre å være en gal bitch enn en dum ho, men problemet ligger for det første i at dette er to kategorier man i utgangspunktet burde slippe å måtte velge mellom, i hvert fall slik de er skissert opp i denne låta. Det ligger selvsagt en viss makt i være den gale bitchen, hun som alle ser på. Men teksten anstrenger seg for å undergrave det potensielt overskridende i å være en bitch. Kort sagt setter «Gal» bitchen grundig på plass, en gang for alle. Hvorfor gjør den det?

 

Til å begynne med er jenta mest en utfordring for rapperen, som i en av mange kompetitive sportsmetaforer er «på [s]in Maradonna-ting, kan'ke pæ-sse». Den suverene og egoistiske rapper-spilleren vil verken la sjansen til et ligg passere eller passe ballen og dermed «målsjansen» til en annen spiller. Problemene oppstår idet de spillerne to begynner å snakke sammen: «Hun sa hun jobber på Blaze / Bare midlertidig, trenger litt pay / Ey! jeg har hørt det før!» 

Foto: Kanaka Menehune, flicr.com.
 

Det er lett å gå glipp av det, men det lille utbruddet her, «Ey!» etterfulgt av «jeg har hørt det før» markerer faktisk tekstens vendepunkt. Det er dette som legitimerer at rapperen begynner å distansere seg fra jenta. Problemet er ikke nødvendigvis at jenta er seksuelt aktiv, men at hun lyver for seg selv og andre om det hun gjør og det hun er. Det er først når jenta later som om det hun gjør – å jobbe som stripper – bare er midlertidig og for pengenes skyld, og altså ikke en del av hennes identitet, at rapperen lar forakten slippe til. Han avslutter verset med å understreke at han «holder» sin «avstand» til jenta. Det midlertidige i stripperjobben antyder nemlig at jenta har ambisjoner. Hun har tenkt seg opp og frem. Dermed overskrider hun igjen kjønnsrollemønsteret teksten allerede har skissert opp, der rapperen flyr inn og ut av jenter som passivt mottar «sønn». Bitchen vil ikke sitte stille, hun oppfører seg som en mann, og det er det låta arresterer henne for. 

 

Motivet kommer sterkere inn i det andre verset, der rapperen forteller at jenta «spiller Ginuwine med ‹Pony› / Hun synger og vil bli signa». Ønsket om å bli signert peker både mot jentas ønske om et liv etter Blaze, og mot hennes forsøk på å bli som den mannlige rapperen. At hun spiller nettopp «Pony» – kanskje den mest dampende sexy av alle moderne R&B-hits – hinter i retning av et mulig sammenfall mellom seksuelle ferdigheter og rytmisk-musikalske evner. Hun kunne ha spilt Ciaras «Ride» – en av «Pony»s mange etterkommere – som handler om at gutta liker måten Ciara «rir» beaten på, med åpenbare seksuelle overtoner.


Ciara. Foto: La Face Records.

Men i stedet velger hun altså «Pony», som synges av en mannlig vokalist. I begynnelsen av første vers sammenligner Phil T den elastiske flowen sin med kampsportferdighetene til den ytterst tøyelige Dhalsim fra Street Fighter-spillet, og kobler denne fleksibiliteten til virilitet – til pimp gamet hans. Men der den imponerende, lette flowen indikerer rapperens seksuelle ferdigheter, antydes det ingen slik parallell for bitchens del. Tvert imot insinueres det at bitchens drøm om «å bli signa» gjør henne utpreget sårbar for rapperens overlegne game: «Hun synger og vil bli signa, / baller henne inn som Pepe Reina,» heter det i teksten. José «Pepe» Reina er kjent som målvakt for Spania og Liverpool, og det er sannsynlig at Phil T hinter mot den relativt svake 2012-sesongen hans, da den legendariske Reina gjorde flere alvorlige feil. Når rapperen «baller henne inn som Pepe Reina» er det altså nærliggende å tro at det er bitchen som er en utmanøvrert Pepe Reina og ikke rapperen – ettersom Reina jo slett ikke er kjent for å «balle inn» noe som helst. 

José Reina. Foto: Sumit Singh, flickr.com.
 

Det er først etter denne «innballingen» at «Gal» for alvor blir stygg. For snart er det ikke ille nok at jenta som elsker sex har urealistiske drømmer om hva det kan bli av henne. I siste del av andre vers slås det fast at det som har vært jentas ene styrke – hennes seksuelle lidenskap og kapasitet – egentlig er en svakhet. Rapperen lar henne ikke engang sitte igjen med nytelsen, hun må lide – og hånes – for all pulingen sin: «Baller henne inn som Pepe Reina / Poddien din har aldri vært rein, ass, / Ikke rart at det brenner mellom beina.» «Poddien» er  slang for vaginaen til bitchen. Når Phil T slår fast at den aldri har vært «rein, ass» reviderer han den foregående verselinjas implisitte sammenligning mellom bitchen og Pepe Reina: Til tross for en ujevn sistesesong var Reina lenge berømt for å holde buret «rent». Men bitchens bur har aldri vært reint. Det er som om rapperen angrer på sammenligningen og trekker den tilbake, som om bitchen ikke fortjener å sammenlignes med en (mannlig) legende som Reina. Like fullt tillater sammenligningen rapperen et siste ordspill: når det brenner mellom beina til bitchen er det fordi hun har latt for mange spillere «score» på seg – hun er en dårlig målvakt, og straffen for slikt på seksualitetens fotballbane er kjønnssykdommer(2).  

 

Helt til slutt i sangen hører vi om hvordan jenta «ringer og ringer og ringer / på no putt en ring på min finger.» Svaret? «Nei, ass.» Når refrenget kommer inn igjen rett etterpå, har den kontante avvisningen av jentas ekteskapelige ambisjoner tømt «den bitchen er gal»-mantraet for alle positive konnotasjoner. Jenta er «gal» fordi hun er dum nok til å tro at noen fornuftig mann vil gifte seg med en sånn som henne, og oppfordringen om at vi skal «se på hun der» understreker den dype avgrunnen rapperen nå endelig har opprettet mellom seg og henne. Det deiktiske se på hun der uthever den avstanden som den seksuelt aktive jenta truet med å bryte ned, det som gjorde henne til et subjekt («bitch») snarere enn et passivt objekt («ho»). Rapperen kunne sagt «ligg med hun der, hun kan sine ting, og dessuten er hun ikke særlig kresen så kanskje du har sjans». Det finnes oppsiktsvekkende mange raplåter om hvor heldig rapperen er som ligger med en jente som kan sine ting, faktisk. Men Phil T Rich sier det motsatte: Se på henne, men ikke med begjær. Nå kan hun defineres som «gal» – det vil si som annerledes enn rapperen og det implisitte vi-et han allierer seg med gjennom imperativet «se!» 

«Baller henne inn som Pepe Reina
Poddien din har aldri vært rein, ass,
Ikke rart at det brenner mellom beina.»

 

I løpet av låta har rapperen krysset en terskel: først er han en player inne på soverommet med jenta, nå er han ryktespreder og som sådan en vokter av samfunnets uskrevne lover. Bitchen har blitt et eksempel på hvordan jenter ikke skal oppføre seg om de faktisk drømmer om karriere og ekteskap.

Foto: Kanaka Menehune, flickr.com.
 

Er det nødvendigvis et dårlig råd? Pragmatisk sett?  En sympatisk innstilt lytter vil kunne påpeke at svært seksuelt aktive jenter ofte blir snakket stygt om av guttene de ligger med, at det er vanlig at gutter av ymse årsaker kvier seg for å fri til jenter som de vet at har hatt ekstremt mange seksualpartnere, og at dette gjør låta evig aktuell. For vi vil vel ikke at Phil T skal være uærlig om hva han tenker og føler – i likestillingens navn? Vi vil vel ikke at han skal late som om han vil gifte seg med henne, eller endog at han gleder seg til pappapermen? Man kan sikkert til og med hevde at hvis man hadde kjent jenta det er snakk om, ville man sikkert sagt det samme om henne som det rapperen gjør. Hva vet jeg? Gudene skal vite at det finnes irriterende mennesker av begge kjønn i denne verden. Man kan til og med komme i skade for å ligge med dem. Og det ville være latterlig å nekte en mann å skrive en sang om et slikt tema, eller endog å beskylde ham for mannssjåvinisme hvis jenta kommer uheldig ut av det.

 

Det hjelper liksom ikke helt. For «Gal» blir en usympatisk låt likevel. Ikke fordi den er grisete, men fordi den er prippen. Den gir uttrykk for et fastlåst kjønnsrollemønster som holdes oppe av en dobbeltmoral der menn belønnes for å være seksuelt aktive mens kvinner straffes for det, og den antyder at den jenta som forsøker å overskride dobbeltmoralen bør holdes nede, og at det er en naturlig sak at hun pådrar seg kjønnssykdommer som mannen tilsynelatende ikke plages med. Problemet, slik låta presenterer det, er ikke at jenta er en «gullgraver» som forsøker å snylte på mannens fete lønning og sole seg i hans berømmelses glans, men at hun vil realisere seg selv også utenfor det seksuelle feltet. Dette er en av de tingene jeg ikke hadde kunnet forsvare for barna mine, hvis de spurte meg om hva låta handler om. Jeg tror ikke jeg kan forsvare det for noen. 

Phil T Rich. Foto: Larm 2013, flickr.com.
 

For all del, rapperen forsøker jo ikke å fremstå som utpreget sympatisk her. Han etablerer og spiller ut en rolle. Og også jenter må få lov til å gjøre sine egne feil, og kanskje til og med lære av dem. Hvis datteren din absolutt må ligge med Phil T Rich, er det hennes valg, hennes begjær. Hun har nok sine grunner. Det er jo ikke alltid vi vil ligge med folk som er snille. Og hvem vet? Kanskje det blir kjempefint? Når jeg hører intervjuer med Phil T Rich virker han jo unektelig som en veldig hyggelig fyr! Og hvis jenta sangen handler om faktisk har talent, klarer hun kanskje å bryte ut uansett?

 

Men jeg trenger ikke synes at bildet «Gal» tegner opp av relasjonene mellom kjønnene er noe særlig å juble for likevel. Dertil blir det for snevert og klamt. Dette er ikke rapperens unike perspektiv på verden, her er ingen følelsesmessig sannhet. «Gal» befester rapperens overskridende individualitet ved å søke mot sentrum og konsensus. Det som driver låta er gleden over å kunne straffe ei irriterende jente, en slik en som ikke kjenner sin plass. «Se på hun der, hun bitchen er gal!» Det er så altfor lett å slutte seg til konsensusen for en ung lytter. Vi vil jo ikke være som bitchen. Vi vil jo ikke at vennene våre, søtrene våre eller døtrene våre skal være som henne. For det er ikke slik man lykkes i livet, ikke hvis man er jente. «Gal» er på mange måter en deprimerende låt.   

 

Synes jeg derfor at «Gal» burde holdes unna NRKs sendeflate? Slett ikke. Problemet består ikke i at NRK spiller for mye rap, snarere tvert imot. Problemet består i at noen få raplåter, noen ytterst få perspektiver får lov til å definere sjangeren. Sånn sett er det utelukkende positivt at «Gal» havnet på radioen. Men vi kunne godt få svarlåter, andre perspektiver på samme sak som også ble spilt på P3. Det er trist hvis dette blir den ene raplåta som  forsøker å definere hva som er ok kvinnelig seksualitet på radio nå. Det er ingen tvil om at den regressive seksualmoralen i låta til en viss grad er typisk for raplyrikken, men den er ikke nødvendigvis representativ for raplyrikken likevel. Alternativene fins, og man trenger ikke engang lete lenge for å finne dem. Man finner dem for eksempel på de to remixene «Gal» har fått, der andre rappere slipper til over den samme beaten, mens refrenget beholdes.

 

 

Disse remixene er spesielt interessante fordi ingen av gjesterapperne ser ut til å dele Phil T Richs vilje til å fordømme eller sette seg over den «gale» jenta. Dermed bryter de aktivt med den konsensusen originalens pekefingerrefreng streber mot. Slik jeg hører disse remiksene, er de kritikk i praksis, og en langt mer treffende form for kritikk enn den vi så i avisspaltene, blant annet fordi den er sjangerintern. Den deltar i en dialog. Fordi disse responsene ikke demoniserer den sjangeren som «Gal» fant sted innenfor, men representerer den, viser de i praksis at raplyrikken ikke kan reduseres til et enhetlig sett dårlige holdninger. Tvert imot skiller raplyrikken seg ut ved å gjøre plass til en masse motstridende holdninger og tolkninger av det samme  begrepet, side om side over samme beat, rundt det samme refrenget. Kritikken ligger i versjonene, som nyanserer og motsier påstandene til Phil T Rich i originalen. 

«shit, vilken himla kropp, skinner som en himlakropp!»

 

Den svenske remixen (Modern Swede Remix), med Jaqe, Eboi og Lilla Namo  er spesielt interessant fordi den inkluderer en kvinnelig rapper. Lilla Namo, som også har hatt en P3-hit med «Höj volymen» nylig, rapper sist og best, men hun er slett ikke den eneste som reviderer Gal-konseptet. Ebois vers snur for eksempel hele saksforholdet på hode. Her er det han som er gal – gal etter henne: «svär hon gör mig sinnessvag» – og forholdet dem imellom er utpreget gjensidig: «hon ställer alltid upp, ingen av oss ställer krav.» Når «hon er galen» er det fordi hun er så sykt tiltrekkende. Eboi bruker en rekke himmelmetaforer for å definere denne galskapen : «hon er galen, tar mig til sjuende» jubler han, og følger opp med «shit, vilken himla kropp, skinner som en himlakropp!» Jenta skinner som et himmelsk legeme, intet mindre! Ebois vers posisjonerer seg tydelig mot Phil T Richs, men risikerer nok å gå for langt i å idealisere jenta i forsøket på å kompensere. 

 

I sitt vers passer Lilla Namo på å definere seg – og spørsmålet om galskap – helt uavhengig av det seksuelle. Åpningslinjene hennes, der hun «glider in med min click, ingen är fräschare än min click / click click om du kommer för nära» refererer åpenbart tilbake til Phil Ts åpning der han «flyr» inn og ut av «hoes» – men Namos linjer signaliserer først og fremst at alle må holde avstand. Uproblematiske overskridelser av hennes intimsoner står ikke på programmet, og det er vanskelig å ikke høre følgende selvdefinisjon som et spark til originallåta: «Du borde aldrig sagt sådär/ Samma spelregler, cuttar dig om du gör felsteg/ Jupp hon är galen, gärin är stammis i baren.» Namo understreker først og fremst gjensidigheten. Den som ikke forstår at det må være samme spilleregler for ham og henne, risikerer å bli kuttet. 

 

 

Deretter beveger Namo seg inn i en passasje der typiske mannlige sjekketeknikker avvises: «vita kragar ingenting för mig / tjock plånbok ingenting för mig / sliskig attityd ingenting för mig / så broshan vänd dig om.» Avvisningen av disse stereotype mennene glir så til slutt sammen med det som gjennom et ordspill står frem som en kritikk også av Phil T Richs vers: «Tagga nu, dina lines keffare än din fru, slut!/ Kalla mig bitch, / slappar dig / för Lilla ska ingenstans med dig.» Tagga nu er Stockholmslang for stikk av, men det klinger også konfronterende av Phil T Richs «lar alle gutta ta tag team». At beilerens lines er keffare än din fru kan både bety at beilerens sjekkereplikker er verre enn dama hans, og at Phil T Richs verselinjer er verre enn jenta de beskriver. Denne siste lesningen underbygges av at begrepet bitch, som «Gal» jo er fullstendig avhengig av, fremstilles som fullstendig upassende. Hvis han kaller henne bitch slår hun ham. Det er fristende å tenke at denne versjonen heter Modern Swede Remix fordi den undergraver det gammeldagse i originalversjonens kjønnsrollemønster.

 

I den grad Lilla Namos implisitte kritikk har begrensninger, ligger de i at verset overhodet ikke har plass til noen versjon av kvinnelig seksualitet. Det kan bare si «nei» – og definere vekk seksualiteten for å gjøre galskapen positivt ladet. Et vers som sier nei på en mer nyanserende, forsonlig måte finner vi på den andre remixen, den norske, som gjestes av Norges beste rapper, Store P fra A-Laget, og Harstad-rapperen RSP. Her er det imidlertid spesielt RSPs vers som peker seg ut, fordi det så åpenbart går i dialog med Phil T Richs forsøk på å definere hovedpersonens galskap som annerledes og mindreverdig enn hans egen. 

RSP (midten). Foto: Stian Høgland.
 

RSPs vers er ikke like åpenbart konfronterende som Lilla Namos, men det bryter fullstendig med hovedgrepet i Phil T Richs vers, nemlig avstanden til situasjonen, det som gjør at Phil T Rich kan snakke om bitchen slik han gjør, og nærmest gjenfortelle de viktigste punktene på en avklart måte. Det nærmeste Phil T Rich kommer å beskrive selve sexakten er å slå fast at han "baller henne inn som Pepe Reina", en formulering som får kjønnsakten til å høres ut som en sportslig prestasjon, men mer distansert enn vi kunne håpet på i denne sjangeren som altså helst skal være en blanding av boksing og poesi. RSP plasserer utsigelsespunktet så tett på den erotiske situasjonen som mulig, og tar oss med inn i de motstridende følelsene det seksuelle møtet vekker i ham. Her er ikke gjensidigheten en påstand, som i den svenske remixen, men en konklusjon RSP treffer som et resultat av møtet med den gale dama. Når vi møter paret er de to på vei hjem fra byen:

 

Rætt hjem vikkje engang ta av støvelettan

Ser tomt ut i rommet mens æ kjenne trøbblen treff han

Er redd det kjennes ut som om ho brækk brækk brækk han

Men æ ekkje den først æ ekkje en gang den første som har rappa

Tænk at ho gjord det ho gjord, tænk at ho sa det ho sa

Rimjob uten å spørre, tenk ho dama e gal, ho dama e gal

Sæden renn ned låret, en tåre trille førr alle fedre

Neida, det e artig, æ kankje si at æ kan no bedre

Ho som har håndjernan på, men æ føle meg som gissel

Ho e klar førr å bli lugga ho e klar for å få bissel

Som Oslo Maraton med alle som har vært inne

Men æ skakkje  si no, væsla, æ e sikkert like ille.

 

Det finnes selvsagt beklagelige ting her også. Sammenstillingen av sæden som renner ned låret med tåren som triller for «alle fedre» synes for eksempel å antyde at ingen far kan unne en datter et uhemmet seksualliv. Men slikt umodent tull korrigeres umiddelbart på en måte som opphever avstanden mellom de to snarere enn å øke den: «Neida, det e artig, æ kankje si at æ kan no bedre» rapper RSP med et skuldertrekk, som om medfølelsen med disse uvitende fedrene bare var spill for galleriet. Det er befriende at RSP også går så langt som å sette ord på akkurat hva det er som får ham til å tenke at jenta er gal: at hun utfører «rimjob» på ham uten å spørre først – hun slikker altså rompehullet hans, noe som gir lytteren sjansen til å gjøre seg opp en mening om hvor gal denne jenta nå egentlig er. Og de avsluttende linjene snur konsekvent aktiv-situasjoner til passive og det passive til det aktive, slik at det kaotiske og omveltende ved erfaringen er det som fremheves: «Ho som har håndjernan på, men æ føle meg som gissel.» Akkurat idet RSP skal til å fordømme at jenta har hatt svært mange seksualpartnere, setter han tann for  tunge og avslutter verset med: «Men æ skakkje  si no, væsla, æ e sikkert like ille.» RSPs vers er langt slibrigere enn Phil T Rich sitt, men det er også mer interessant, litterært og moralsk, nettopp fordi det ikke lider av berøringsangst. Det er det eneste av Gal-versene som oppsøker uklarhet, nærhet og ambivalens snarere enn avklaret avstand. RSPs versjon tar de forvirrende følelsene som knytter seg til sex alvorlig, og oppfordrer oss implisitt til å tenke selv rundt hva vi fordømmer og idealiserer. Derfor er denne versjonen en vel så viktig «kritikk» av originalversjonen som svenskenes avstandtagen i «Modern Swede Remix» er. Indirekte konfronterer den originalversjonen ved å fremheve alt det den utelot. 

 

Versjoneringen av «Gal» gir oss derfor et enda tydeligere og bedre eksempel enn tilfellet med Rick Ross og «U.O.E.N.O.» på at rapmiljøet slett ikke er en monolittisk, kvinneundertrykkende størrelse, slik man kan få inntrykk av fra en del av medieresponsen på «Gal». Fordi rapsjangeren er kompetitiv snarere enn konsensusdrevet, vil motforestillinger som regel straks melde seg så snart noen kommer med en kontroversiell påstand, noe som selvsagt skjer hele tiden i rappen.

Rick Ross. Foto: Def Jam Recordings.
 

Gårsdagens endelige uttrykk relativiseres så snart nye artister melder seg på. Før Lil Wayne rappet nesten ingen om at de likte å utføre oralsex på sin partner, nå gjør mange det. Og når Phil T Rich har blitt lagt merke til på den norske rapscenen, handler det jo også om at formen hans er ny, selv om holdningene jeg mener å finne i «Gal» er sørgelig gammeldagse. Jeg ønsker meg ikke en snillere Phil T Rich, men jeg tror han kan bedre. Selv misogyni kan gis en eller annen overraskende vri. Målet er jo å få de etablerte til å virke gamle og stive, og derfor er det heller aldri trygt å søke tilflukt i et klisjéfylt kjønnsrollemønster, slik Phil T Rich gjør i «Gal». Det kommer raskt noen som vil være mer moderne enn deg, som revurderer alle de verdiene du tok for gitt. Dette perspektivet går tapt når avisspaltistene og debattantene rykker ut i harnisk for å forsvare «jentene i baksetet» eller en annen versjon av den utsatte uskylden. Innvendingene som kommer opp i slike avisdebatter kan så absolutt være på sin plass, men fordi de alltid tar form av den utenforståendes kritikk av en uønsket innside, fordi spørsmålet stilles på en måte som i en eller annen form kaller på sensuren, vil det sjelden oppstå noen reell dialog mellom partene. Men dialogen finnes, hvis man bare vet hvor – og hvordan – man skal se etter den. Det er derfor det er en langt dårligere løsning å la være å spille «Gal» på radio enn å spille den sammen med versjonene og tilsvarene den har avfødt. I hvert fall i den grad man ikke ønsker at norsk radio skal spille langt mindre hiphop enn den allerede gjør i dag, men i så fall tror jeg ikke vi har så mye å snakke om. Rapsjangeren er hele tiden i dialog med seg selv, og hvis vi sjalter ut denne dialogen som uvesentlig for de debattene vi starter rundt dens støtende innhold, og bare oppsøker det som stryker oss medhårs, risikerer vi at det er oss som til slutt står og peker: «se på han der, han rapperen er gal.»  Og i så fall er vi jo like langt.

Marius Emanuelsen, født 1973, litteraturviter og kritiker. Skriver blant annet for Morgenbladet, Barnebokkritikk.no, Jubel.fm og ENO.

---

1) Metaforen er hentet fra fribrytingens verden, og betegner en form for lagspill der fribryterne enten bryter mot motstanderne én og én etter tur, eller sammen I ringen samtidig. Det er påfallende hvordan Phil T griper etter engelsken hver gang han skal snakke om noe som er litt vanskelig, som om fremmedspråket dekker over en naturlig sjenanse eller peker mot et erfaringsområde eller kanskje snarere en forestillingsverden som norsken hans liksom ikke helt kan uttrykke.

2) Man kan merke seg at Phil T ikke nevner prevensjon med et ord – hvis han i det hele tatt bruker kondom, tas den underforstått av før han  til vanlig legger igjen "sønn" på "snuten" til den gjengse "ho". Fraværet av prevensjonsreferanser kan i verste fall tolkes i retning av at bitchen neppe er den eneste som kommer til å brenne mellom beina.