Skriker etter profesjonell kritikk

«Nattsvermar» anmeldt av Anette Therese Pettersen på scenekunst.no.

Invild Bræin, den nye redaktøren for nettsiden periskop.no, er langt fra alene om å reagere på at den faglige kritikken av barnekunst ofte er både fraværende og mangelfull. Senest i nyeste utgave av Norsk Shakespeare og teatertidsskrift påpeker Tove Ellefsen Lysander at enkelte teateranmeldelser ikke engang tar hensyn til det vi vanligvis mener med kunstnerisk kvalitet. Hva forteller det oss om barnekunstens status når den ikke engang anses som verdig en faglig, kritisk og kunstnerisk vurdering? 

Det er en grunntanke i prosjektet at kritikken i seg selv, hvis den er god og kvalifisert, kan bidra til å heve kvaliteten. Vi skal lage en offentlighet rundt kunst for barn og unge, det skal bli vanskelig å gjemme seg i feltet.

Behovet for en kritisk kunstoffentlighet som vier oppmerksomheten til kunst for barn og unge har utvilsomt meldt seg. Og blitt besvart. I løpet av sommeren lanseres det som etter alt å dømme er verdens første rene plattform for kritikk av kunst for barn og unge: periskop.no 

 

-        Det handler om å synliggjøre feltet. Kunst for barn og unge er underkommunisert, lite diskutert og mangler status. Kanskje innen både media, kunstutdannelsene, og muligens til og med hos kunstnerne selv. Dette må vi i alle fall kunne stille spørsmål ved, slår redaktør Ingvild Bræin fast.

-        På arbeidsblokka heter det nettidsskrift, og i den grad vi beholder det navnet bevarer vi i hvert fall tidsskrift-følelsen enn så lenge: Dybde, refleksjon, faglig kvalitet, bredde, sier hun.
 

«Absolutt ukyssa» anmeldt av Hilde Dybvik på barnebokkritikk.no.

Høsten 2012 bevilget Kulturrådet, etter initiativ fra Kunstløftet, 5,6 millioner over tre år til en plattform for kunstkritikk av kunst for barn og unge. Nettsidene kunstkritikk.no, scenekunst.no, barnebokkritikk.no og ballade.no gikk sammen om en sterk søknad som vektlegger det (tverr)faglige. Og for den ferske redaktøren er det viktig at både det kulturpolitiske og det rent kunstneriske vies den plassen det fortjener. Det innebærer også et ønske om å lokke frem de store debattene. – Diskusjon er sjelden farlig og vi skal ha åpen dør for kommentarer og debatt. Det skal være rom for essays, kronikker, og intervjuer om det virker som en fornuftig form. Vi skal mene noe om det som skjer, sier Bræin.

Store målsetninger, stor målgruppe

Å skulle mene noe om det som skjer på barne- og ungdomskunstfeltet i Norge er slettes ingen liten oppgave. For ikke bare skal periskop.no dekke både scenekunsten, billedkunsten, musikken og litteraturen, redaksjonen skal også sørge for å holde øye med det som skjer over hele landet. 

– Den potensielle målgruppen er stor; kunstutøvere, pedagoger, foresatte, kulturpolitikere, kunstarbeidere, medier og forskere. Også er det viktig å se hvordan kunstnere, politikere og pedagoger forholder seg til barn og unge som publikumsgruppe. Så vi kommer til å ha et undersøkende blikk, og forsøke komme inn i underbelyste nivåer og løfte det frem og se på det, forteller Bræin. 

Fra kunstkritikk.no. Monica Winther, I am not afraid of tomorrow. © Monica Winther.

Først og fremst skal periskop.no være nettidsskriftet for profesjonell og faglig vurdering av kunst for barn og unge, utført av voksne. Det ligger unektelig store utfordringer knyttet til det å skulle vurdere kunst som er laget for en annen målgruppe enn en selv. Som Mariken Lauvstad påpeker, også hun i siste utgave av Norsk Shakespeare og teatertidsskrift, er det problematisk at voksne har en tendens til å tro de husker hvordan det var å være barn og ungdom, til tross for at dette sjelden er tilfelle. Verden har forandret seg, og vi er ikke nødvendigvis i stand til å sette oss inn i og forstå barns livsverden. Disse problemstillingene er Bræin også bevisst på.

– Mange oppfatter det å lage kunst for en bestemt målgruppe som utfordrende. Er kunsten fri til å si hva den vil da? Jeg ønsker å finne en måte å slippe barn og unge til i samtalen på også, men feltet skriker etter profesjonell kritikk og refleksjon, og det er det viktigste denne siden skal bidra med. Kritikeren har alltid en annen rolle enn det øvrige publikum, men begge kan bidra i arbeidet med å finne begreper og et språk rundt kunst for barn og unge.

Fra ballade.no. Marte Wulff på skolekonsert på Sagene skole. Foto: Lars Opstad/Rikskonsertene.

Bidra til å heve kvaliteten

Da Kunstløftet tok initiativet til bevilgningen lå det i kortene at plattformen skulle kunne bidra til utviklingen av en kritisk kunst – og kulturoffentlighet rundt kunst for barn og unge, en offentlighet som både skulle vurdere feltet og skape debatt. Men det kan også spores en ambisjon om at en slik kvalifisert og kritisk kunst- og kulturoffentlighet kan, som en heldig bieffekt, bidra til å frembringe gode kunstprosjekter for barn og unge. – Det er en grunntanke i prosjektet at kritikken i seg selv, hvis den er god og kvalifisert, kan bidra til å heve kvaliteten. Vi skal lage en offentlighet rundt kunst for barn og unge, det skal bli vanskelig å gjemme seg i feltet, lover Bræin. Hun viser til barneteatertradisjonen i København, hvor statusen er høyere og de rene barneteatrene flere. Her opplever hun den kunstneriske kvaliteten som svært høy og har erfaring med at teatrene henvender seg til sitt publikum på en svært lite undervurderende måte. – Jeg synes det er mye bra som skjer her også, men vi har nok litt å gå på. Jeg vil nok si at jeg hører til de som nok er litt enige i at vi har ganske mye opplagte foreldre- og besteforeldrefavoritter som barn blir tatt med på eller presentert for. Jeg synes det er viktig å rydde plass til det som står i kø. For det er mye som skjer nå, ikke minst på det frie feltet. Men det blir ikke plass til disse om man ikke prioriterer dem og bringer dem inn på scenene.

Sara Hammer er mastergradsstudent i teatervitenskap og redaksjonsassistent i Kunstløftet