Kunstløftet gratulerer: Aina Basso og Inga H. Sætre

Ingen har turt å si at de synes boka er kjedelig.

Under åpningen av Litteraturfestivalen i Lillehammer onsdag denne uken ble de nominerte til tidenes første Nordisk råds litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur offentliggjort. På listen finner vi to norske forfattere: Aina Basso med «Inn i elden» (Samlaget 2012) og Inga H. Sætre med sin «Fallteknikk» (Cappelen Damm 2011). Dessuten er Signe Iversen og Sissel Horndal for sin «Mánugánda ja Heike» (Idut forlag) nominert fra Det samiske språkområdet.
 

Inga H. Sætre.

Da Nordisk råd vedtok å opprette en egen Nordisk råds litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur på tampen av 2012 uttalte kulturminister Hadia Tajik at en nordisk barne- og ungdomslitteraturpris vil sammen med en rekke andre aktiviteter gi barn og unges leselyst et markant og synlig løft.  — Vi har sett at de øvrige nordiske kulturpriser er med på å skape både nordisk og internasjonal oppmerksomhet om kulturen, og det skal vi utnytte også på barne- og ungdomsfeltet.

Skriver for både voksne og barn

Dette kan nominerte Aina Basso i aller høyeste grad kan si seg enig i: 
— Det betyr veldig mye, både for litteraturen og for forfatterne, og er noe som organisasjonen Norske barne- og ungdomsbokforfattere har arbeidet for i ti år. Forhåpentligvis vil prisen bidra til å synliggjøre den kvaliteten som finnes i den nordiske barne- og ungdomslitteraturen og heve statusen til disse bøkene, som er like rikholdige og viktige som voksenbøkene - om ikke viktigere. I tillegg må vi håpe det bidrar til større litteraturutveksling mellom de nordiske landa.

Aina Basso. Foto: Sunnmørsposten

For Basso er det viktig at det finnes et stort spenn av god litteratur for mennesker i alle aldersgrupper. Basso debuterte selv i 2008 med boka "Ingen må vite" og har siden det skrevet for både barn og voksne.
 

Vekslingen mellom disse to målgruppene er for henne utelukkende positiv, og hun opplever at det gir ulike muligheter og åpner for ulike blikk på viktige hendelser og tema. Mye av grunnen til at hun valgte å rette seg mot den yngre målgruppen mener hun ligger i at hun selv var så glad i å lese som ungdom, og at hun fikk stort utbytte av gode og sterke ungdomsbøker.
 

Historisk ungdomsroman

Bassos bakgrunn som historiker skinner i gjennom i hennes litteratur, og hun sier selv at alle hennes bøker har sprunget ut av en faglig interesse for et historisk tema eller fenomen. Tematikken i "Inn i elden" er intet unntak med sin undertittel "historisk ungdomsroman med hekseprosessene i Finnmark som dramatisk bakteppe". Handlingen er lagt til  ca. 1620 og perioden hvor omlag 80 "trollkvinner" ble dømt  til døden på bålet i Finnmark. I Bassos roman møter vi to unge jenter, Elen og Dorothe,  som havner på hver sin side i denne skremmende delen av norsk historie. Boken byr på en levende og poetisk skildring av det å være på vei inn i voksenverden, og av ei fjern fortid med både paralleller og sterke kontraster til vår egen.
 

— Hekseprosessene i Finnmark fascinerte meg tidlig, og det var ikke først og fremst det at jeg ville skrive en ungdomsroman det startet med, men det at jeg ville utforske dette temaet. Finnmark ligger på verdenstoppen i antall trollfolk brent sammenlignet med innbyggertall. Hvordan var det å leve der, midt oppi alt dette? Hva befinner seg egentlig bak de tørre rettsreferatene?

Barne- og ungdomslitteraturen (…) er like rikholdig og viktig som voksenbøkene - om ikke viktigere.

Historiske romaner fra Finnmark er kanskje ikke det første en tenker på når man som forfatter vil forsøke å fenge ungdom, men Bassos erfaring tilsier at det finnes en stor gruppe unge lesere som lar seg engasjere av den historiske romanen og synes det er spennende å lese om en annen tid og kanskje kjenne seg igjen i aspekter ved fortellingen, til tross for det store gapet i tid. Tilbakemeldingene hun har fått fra målgruppen på "Inn i elden" samsvarer også med dette.
 

— De ungdommene som har sagt noe om boka til meg, har ganske enkelt sagt at det er en spennende bok med fine skildringer og at språket tegner bilder som gjør hendelsene og personene levende for den som leser. Ingen har turt å si at de synes boka er kjedelig.