Tusen millioner stjerner og en venn

Orgeldanseforestillingen er basert på orgelmusikk av Jehan Alain (1911-1940) og fortellingen om Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry (1900-1944)

av Per Roar og Lars Notto Birkeland 

 

Hva skjer når livet på Den Lille Prinsens planet spiller seg ut på toppen av kirkebenkene til orgelmusikk mens publikum sitter i koret? 

Orgeldansefortellingen "Tusen millioner stjerner og en venn" hadde premiere i Fagerborg kirke 21. mars 2009 under Oslo Internasjonale kirkemusikkfestival. 

 

Ideen til forestillingen sprang ut av Lars Notto Birkelands arbeid med den franske komponisten Jehan Alains orgelmusikk, og et ønske om å formidle orgelmusikk for barn og gi en annerledes opplevelse av kirkerommet. 

Flyveren: Gisle Hass 

Reven: Erlend Samnøen 

Organist/musikalsk ansvarlig: Lars Notto Birkeland 

 

Iscenesetter/koreograf: Per Roar 

Medinstruktør/dramaturg: Kristin Hestad 

Scenograf/kostymedesigner: Ebba Johansson 

Barnefaglig konsulent: Gudrun Glette 

Modellflyoperatør: Leif Bjørgo 

Lys: Kyrre Heldal Karlsen 

Lyd: Per Amundsen 

Snekkerarbeid: Anders Hamre 

Teknisk assistanse (ballonger): Geir Kristiansen og Hallgeir Skogstad

Fotograf: Simen Kjellin

 

• Joies (1937-40, fra Trois Danses) 

• Chant donné (1932) 

• Berceuse sur deux notes qui cornent 

(«Vuggesang over to toner som har hengt seg opp», 1929) 

• Deux Danses à Agni Yavishta (1932/1934) 

• Le Jardin suspendu (1934) 

• Fantasmagorie (1935) 

• Climat (1934) 

• Utdrag fra Luttes (1937-40, fra Trois Danses)

 

 

Stiftelsen KULT (Senter for kunst, kultur og kirke) var en samarbeidspartner for prosjektet, og fulgte prosessen rundt dette prosjektet med en referansegruppe for å samle erfaringer fra arbeidet. Referansegruppen besto av koreograf og professor Leif Hernes ved HiO, Dr. Gro Lauvland ved AHO og teolog og stipendiat Margunn Sandal ved UiO. Se deres rapport og øvrig omtale på www.kult.oslo.no. 

 

Medvirkende i forestillingen var skuespiller Gisle Hass (flyveren), danser Erlend Samnøen (Reven) og organist Lars Notto Birkeland. Publikum ble plassert foran i kirkens kor, og kirkerommet med de tomme benkene ble brukt som scene. Enkle scenografiske elementer dukket opp og forsvant, som et modellfly som svevde rundt i rommet, ballonger dukket opp mellom benkeradene, en svær rose på galleriet. Kirkebenkene ble brukt som scene – skuespilleren og danseren beveget seg mellom, over, under og rundt dem.

 

Noen av spørsmålene som dukket opp i prosessen var: Hva skjer med kirkerommet når man formidler en fortelling uten et spesifikt religiøst innhold der? Og hva skjer med fortellingen? Hva skjer med opplevelsen av kirkerommet når man sitter motsatt vei av der man pleier?

 

"Skuespillerne bruker rommet på en slik måte at ethvert barn vil sitre av lyst etter å prøve det samme." 

Karen Frøsland Nystøyl, Vårt Land, 23. mars 2009

 

Forestillingen har blitt vist følgende steder