UtoSafari

Publikum inviteres inn til en forestilling om risiko og relasjoner hvor tre pelskledde skikkelser snur rommet på hodet og tørner sammen i basketak og omfavnelser. Forestillingen etterfølges av et bevegelseslaboratorium der publikum utforsker tematikk og prinsipper videre på gulvet sammen med aktørerne. Passer for alle fra 6 år og oppover!

 

 

UtoSafari hadde premiére 21. august 2009 i Oslo og er senere i 2009 vist under scenekunstfestivalen Den Unge Garde i Trondheim i september, og under Show Box utenfor Dansens Hus, 3. desember. Produksjonen skal presenteres under Markedet for Scenekunst i Sandefjord, 21. mai, 2010 og skoleåret 2010-2011 turnerer vi Aust Agder, Oppland, Trondheim og Sogn og Fjordane. 

Av og med Nummen Safari:

Guro Anna Wyller Odden, Ina Coll Kjølmoen og Venke Marie Sortland

Understudy: Pernille Holden

Produsent: Ina Coll Kjølmoen

Ide / design / produksjon av Utoskop: André Sipilä Solvang

Kostymer: Maria Lange

Kunstnerisk veileder: Trine Nyhus Lørum og Anders Karterudseter

Webside og foto: Tom Ivar Øverlie

Co produsenter: Landing DA og Rom for Dans AS

Støttet av: Norsk kulturråd - Den kulturelle skolesekken og Kunstløftet, Fond For Utøvende Kunstnere, Sør Trøndelag fylkeskommune og Oslo kommune.

et hus på hjul som foldes ut i skolegården - en pelskledd tunell - tre pelskledde personer - en stor, svart strikk.

 

Prosjektet handler om risiko og relasjoner; om å være alene og om å være to eller tre. Hvor ensom kan man bli blant andre? Må man være to for å være lykkelig? Er virkelig alle gode ting tre?

 

Utosafarien starter med danseforestilling, fortsetter med dialog mellom barn og aktører, og avsluttes med en workshop hvor barna får utforske rommet og tematikken sammen med danserne. Vi vil gi barna opplevelser de kan føle i egen kropp; både fysisk og emosjonelt og oppfordre dem til å re flektere over egne erfaringer og opplevelser. Gjennom dette arbeidet møtes barna som likeverdige. Utgangspunktet for møtet er en holdning om at motsatte svar på samme spørsmål kan være like riktige.

 

Danseforestillingen utforsker fysiske møter mellom utøverne og med rommet. Fra det å være varsom og hjelpe hverandre, til egling, tumling, slossing og det å gå over streken. Det handler om å kjenne sine egne grenser, om grensesetting, om å være trygg i egen kropp og å ta vare på hverandre. Ved å gi vekt inn i møtepunktetene som oppstår, blir danserne gjensidig avhengige av hverandre for å kunne fortsette bevegelsen. 

 

Forestillingen er utarbeidet i og i forhold til det mobile scenerommet Utoskop. Gjennom vår relasjon til huset ønsker vi i forestillingen å sette fokus på rommet som en likeverdig del av helheten, og å utvide publikums oppmerksomhet og perspektiv til å ta inn omgivelsene også utenfor huset.

"Hva driver du med?"

"Ser du ikke det?"

"Nei, jeg ser faktisk ikke det."

"Men Guro, du skjønner det. Noen ganger, inni mellom, må noen si: Jeg er glad i deg. Ellers går det ikke!"

"Er de virkelige mennesker?"

"Jeg tror dere var ulver, fordi dere var som en flokk og ulver er flokkdyr"

"Gjorde det vondt da dere sloss?"

"Det var moro da dere gikk i taket!"

"Bor dere her?"