KROM - Kropp i rom og Bære

Caroline Wahlström Nesse og Camilla Myhre, som til daglig leder Rom for Dans og Skolen for Samtidsdans, har tidligere gjort mange prosjekter der barn og unge har blitt inkludert på scenen. Under Prosjekt Isadora (2006-2008) jobbet de med barn og unge mellom 4-16 år, og produserte til sammen 11 forestillinger, der barn og unge deltok på linje med voksne profesjonelle, i prosess og på scenen. Rom for Dans er nå støttet over post 74 for å ta dette arbeidet videre i ulike former, og i perioden 2009-2011 har de to produsert en rekke forestillinger der barn og unge har medvirket, i tillegg til å veilede en rekke lignende prosjekter. De to har også vært i skolen og laget dansekunst sammen med barna. I tillegg til alt dette har de delt av denne kompetansen med studentene ved Skolen for Samtidsdans, som igjen har laget sine egne forestillinger i møte med barn og unge. 

 

Et av målene med KROM – kropp i rom og storsatsningen ['bæːɾə] var å få alt dette til å virke sammen, kunstprosjekt, kunstarena, skole og utdanning:

 

Prosjektet ble presentert som et fag for elevene, og var organisert som en totimers kreativ økt som endte i en forestilling med elevene. 

 

I arbeidet med KROM – kropp i rom spør vi: hva er kropp, eller hva kan en kropp være, og hvordan kan kroppen erfare, møte og "brukes" til å uttrykke hvem vi er. Vi jobber ut fra en tanke om at alle utrykk er verdifulle, og med det bidra til å skape rause, trygge mennesker som kan se og vise frem forskjellig uttrykk. 

Det var et mål å få eleven med på en refleksjon, la eleven gi sine synspunkter til tematikken, slik at det som skulle produseres av kunstneriske uttrykk handler om dem. Gjennom en åpen refleksjon fikk erfarte de unge at et slikt spørsmål kan ha ulike svar:

 

"Kroppen er hele seg selv" (gutt 3.klasse) 

"kroppen er her, fra halsen og ned" (jente, 1.vgs)

"Kropp er ulikheter" (jente 10.klasse)

"Kroppen kan si forskjellige ting" (gutt 5.klasse)

"Du bestemmer selv hva kroppen skal gjøre" (jente 4.klasse)

"Kroppen er bare halvparten av oss, resten er tanker" (gutt 1.vgs)

"Hvis man ikke hadde noen kropp, da var det jo ikke noen vits i at vi fantes..?" (gutt 3.klasse)

 

 

Hva uttrykker den bevegelsen du har valgt? Prosjektet KROM – kropp i rom tar i bruk verktøy fra skapende dans, men i en form som der alle kan delta. Denne gangen ble eleven bedt om å finne en måte å ligge, og å sitte og til slutt stå, og finne veien i mellom disse posisjonene. 

Alle kropper, posisjoner og bevegelser har sitt uttrykk. Elevene hadde ulike forslag når de så på hverandre, og ble også oppmerksomme på at de så forskjellige ting. Vi tolker jo andres uttrykk ut fra hvem vi er og hva vi selv er fylt av. 

 

"Det ser ut som hun tenker på noe viktig"

"hun titter på stjernene" 

"hun er lei seg"

"Et rom er et åpent sted" (gutt 4.klasse)

"Et rom må være tett" (gutt 1.vgs)

"Et rom kan være der hjertet sitter" (jente, 3.klasse) 

"Rom er verdenen vår – der vi bruker energien" (jente 1.vgs)

"Rommet rundt oss er kanskje huden?" (gutt, 3.klasse)

 

Med hver sin rull maskeringstape fikk den enkelte elev så skape sitt eget rom til sine bevegelser, som utgangspunkt for videre lek og utforskning. Maskeringstapen var i dette prosjektet både verktøy og kunstnerisk virkemiddel. Rommet var fylt av tape, som både lagde struktur og kaos, helt nye rom i rommet. 

 

Arbeidet endte i en visning/forestilling, med nykomponert musikk av Martin Ødegaard, der elevene selv var utøvere, og lærere /skoleledelse var publikum. Elevene ble utfordret til å lytte til hverandre, og fikk forståelse for at de også var en del av et helhetlig bilde.

 

"Ting kan bety noe selv om det ikke tar så mye plass" oppsummerte en gutt på 16.

 

Lag din kropp, med utgangspunkt i en av de posisjonene du hadde i din dansesekvens. Maskeringstapen ble til slutt revet, og materiale for den enkelte elev til å lage sin egen skulptur. Disse skulpturene ble personlige uttrykk for hva kropp kan være, og gav arbeidet med kropp i rom en ny dimensjon. 

"Min kropp ser glad ut!"

 

Siste sekvens i klasserommet bestod av en kortfilm der elevene fikk møte to av utøverne, Sebastian Tjørstad og Nasser Mhendes viste et lite utdrag av forestillingen, og Sebastian snakket om hva kroppen betyr for ham. "Jeg er fornøyd med kroppen min, den er perfekt for meg, og jeg ville aldri ha byttet den ut!" (Sebstian Tjørstad, 27 år)

 

Skulpturene ble stilt ut i klasserommet i ukene frem til april 2012, da alle de 1000 barn og unge som hadde deltatt i KROM – kropp i rom kom til Grünerhallen og overleverte sin skulptur. Her fikk de igjen møte Sebastian og Nasser, som igjen danset sin dans, denne gangen i en sirkel av skulpturer og barn. De unge fikk stille spørsmål, og det ble sterke møter og nye perspektiver på hva kropp kan være og gjøre.

 

"Vi blir minnet på hvor mye det betyr for den enkelte å produsere noe, skape noe genuint. Mye i skolen i dag er reproduksjon," sa en annen lærer. 

 

"Elevene erfarer eierskap til det som skal læres, der de selv definerer hvordan prosessen skal utføres. Kriterier er ikke lagt på forhånd. Spennende å se på entusiasmen når sluttresultatet er helt og holdent fremskapt av dem selv".

 

KROM – kropp i rom har bekreftet det vi allerede vet, at det er et skrikende behov for fag i skolen, der elevene blir sett ut fra hvem de er og hva som er deres individuelle styrker og uttrykk, ikke kun ut fra hva de trenger å lære, eller en instrumentell læring av kunst og håndverk. Barna trenger å bli bevisst og få bekreftelse på at de har masse kompetanse om seg selv, i kraft av å være den de er, og et iboende potensial for å uttrykke seg. Skolen trenger fag der eleven selv må ta stilling til egne valg, hva de har lyst å fortelle, og hvordan han/hun kommuniserer med kroppen, og få verktøy til å gjøre dette. 

 

Elevene får gjennom KROM en opplevelse av å bli tatt på alvor som den de er, samtidig som de også får anledning til å se hverandre på en annen måte. De får oppleve å være i en kunstnerisk prosess der svarene ikke er gitt på forhånd, og der det å samarbeide, og kommunisere på ulike måter blir verdsatt.

 

Det er ingen tvil om at kunstprosjekter av denne typen, som involverer hele eleven, blir satt pris på i skolen - og er nødvendige for barn og unge å få delta i.

Forestillingen ['bæːɾə] er Rom for Dans sin største satsning så langt, en helaftens forestillingsproduksjon, med til sammen 9 forestillinger, med et stort team av noen av Norges sterkeste kunstnere, se under.

 

Forestillingen utspilte seg i en hockeyarena, Grünerhallen, der kroppen vanligvis brukes til sport og konkurranse.

 

Hva skjer når en ishockeyhall blir arena for kunsten, – uten et hockeylag på scenen? Hva skjer når vi, som i livet, setter sort mot hvitt, liten mot stor, gammel mot ung, mann mot dame, mange mot en? Når skal dommeren egentlig blåse i fløyta? Hva er spillets regler? Går det egentlig an å vinne? Eller er det som i de gamle olympiske idealer, ikke viktigst å vinne, men å delta, med det hver og en bærer med seg. Publikum ble underveis flyttet fra amfi/fugleperspektiv, via en korridor fylt med sitater fra barna og KROM, og til slutt ned i arenaen tett på utøverne, der alle kroppene som elevene hadde laget, ble til monolitter, 16 søyler fra gulv til tak, i en sirkel som dannet rom for utøvere og publikum.

 

 

Prosjektet var støttet av Kunstløftet, NKR scenekunst og FFLB.